Økt 2 med TGfU for 5-7 trinn
Dette er en TGfU Volleyball-øktplan. Følg stegene under for å gjennomføre økten.
Velg en oppvarmingsøvelse før du starter økten (5-10 min)
Organisering:
1. Del klassen i 6 personer per bane og 1 ball.
2. Spill på små baner (ca 5×5 meter) over et longnett med 1 ball per bane.
Kort oppsummert regler:
1. Lagene velger om de vil spille NIVÅ 1 (Kan fange andreballen) eller NIVÅ 2 (vanlig volleyball).
2. Laget kan ha maks 3 berøringer før ballen må over nettet.
3. Elevene skal prøve å bruke 2–3 berøringer hver gang (ikke kaste rett over med én gang).
4. Laget som gjør feil blir nettet neste runde
– En annen variant er å spille uten nettet. Da er det bare elevene som er nettet.
Fokus for elevene:
Være en god medspiller og gi alt uansett om man er nettet eller spiller.
Hva gjorde dere for å få ballen over nettet?
Hva fungerte best når dere samarbeidet?
Hva slags komunikasjon ble viktig i dette spillet?
Elevene skal etter taktisk stopp vurdere hvilken ferdighet de vil trene mer på for å bli flinkere i spillet.
Klikk her for å se forskjellige ferdighetsøvelser man kan gjennomføre.
Baggerslag
Fingerslag
Smash
Serve
Organisering:
1. Del klassen i lag på 2–3 elever
2. Hver bane har 3-4 lag
2. Spill på små baner (ca 5×5 meter) over et Longnett med 1 ball per bane.
Kort oppsummert regler:
1. Lagene velger om de vil spille NIVÅ 1 (Kan fange andreballen) eller NIVÅ 2 (vanlig volleyball).
2. Laget kan ha maks 3 berøringer før ballen må over nettet.
3. Elevene skal prøve å bruke 2–3 berøringer hver gang (ikke kaste rett over med én gang).
4. Om elever sliter med serve kan de kaste ballen over under hodehøyde
5. Vinneren går over til paradis, mens taperen går bakerst i kø
6. Det er alltid utfordrende lag som server
Fokus for elevene:
Være en god medspiller og øve på taktiske og tekniske ferdigheter man har fokusert på.
Økt 1 med TGfU til 5-7 trinn
Her er en volleyball-øktplan med Teaching Games for Understanding som metode. Økten varer ca 45 minutter og har 4 steg som man gjennomfører.
Velg en oppvarmingsøvelse før du starter økten (5-10 min)
Organisering:
1. Del klassen i lag på 2–3 elever.
2. Spill på små baner (ca 5×5 meter) over et longnett med 1 ball per bane.
Kort oppsummert regler:
1. Lagene velger om de vil spille NIVÅ 1 (Kan fange andreballen) eller NIVÅ 2 (vanlig volleyball).
2. Laget kan ha maks 3 berøringer før ballen må over nettet.
3. Elevene skal prøve å bruke 2–3 berøringer hver gang (ikke kaste rett over med én gang).
4. Om elever sliter med serve kan de kaste ballen over under hodehøyde
5. Det er maks 3 server før man må rotere hver som server
Fokus for elevene:
Spred dere (ikke stå i klynge), snakk sammen (“min”, “her!”), og gi “snille” pasninger som er lette å ta imot.
Hva gjorde dere for å få ballen over nettet?
Hva fungerte best når dere samarbeidet?
Hvor bør dere plassere dere på banen for å gjøre det lettere å ta imot ballen?
Elevene skal etter taktisk stopp vurdere hvilken ferdighet de vil trene mer på for å bli flinkere i spillet.
Klikk her for å se forskjellige ferdighetsøvelser man kan gjennomføre.
Baggerslag
Fingerslag
Smash
Serve
Organisering:
1. Del klassen i lag på 2–3 elever
2. Læreren tar tiden, og etter 4-6 minutter kan man stoppe alle kampene hvor vinnere rykker opp, mens tapere rykker ned.
– En variant kan være at man alltid bytter medspiller når tiden er ute
– Da tar man for eksempel stein, saks og papir etter opprykk og ned rykk for å avgjøre hvem som spiller på lag.
3. Spill på små baner (ca 5×5 meter) over et longnett med 1 ball per bane.
4. Velg hvilken bane som er vinnerbanen, og hvilken som er taperbanen slik at elvene vet hvor de skal gå etter kampene.
Kort oppsummert regler:
1. Lagene velger om de vil spille NIVÅ 1 (Kan fange andreballen) eller NIVÅ 2 (vanlig volleyball).
2. Laget kan ha maks 3 berøringer før ballen må over nettet.
3. Elevene skal prøve å bruke 2–3 berøringer hver gang (ikke kaste rett over med én gang).
4. Om elever sliter med serve kan de kaste ballen over under hodehøyde
5. Det er maks 3 server før man må rotere hver som server
Fokus for elevene:
Være en god medspiller og øve på taktiske og tekniske ferdigheter man har fokusert på.
Steg 3: Ferdighetstrening
Ferdighetstrening er steg 3 i TGfU. Her får elevene jobbe mer målrettet med en ferdighet de trenger for å mestre spillet bedre. Ut fra hva som skjer i spillet, velger elevene (eller læreren sammen med elevene) hvilken ferdighet som bør trenes på, før dere går tilbake til spillet igjen.
Under finner du fire kategorier som kan brukes som nyttige verktøy for læreren når dere skal planlegge og gjennomføre ferdighetstrening. Kategoriene gjør det enklere å velge øvelser som passer både nivået i gruppa og målet med timen.
Nøkkelord:
Strake armer
Servere ballen
Bruke beina
Fremdrift i ballen (ikke rygge)
Nøkkelord:
Trekanten i hendene
Bruke beina
Gjennomgående bevegelse
Ikke være redd for å «føre ballen»
Nøkkelord:
Holde ballen med en hånd
Motsatt fot foran fra serve arm
Slå ballen med en «Stram hånd»
Nøkkelord:
Armsving
Strekke armen i angrep
Albue bak som en «pil og bue»
Oppvarmingspill før en TGfU-time
Her er to alternative oppvarminger. Velg én av dem før dere starter en TGfU-time i volleyball, slik at elevene blir varme i kroppen og klare for aktivitet. Øvelsene er merket som Nybegynnervennlig eller Viderekommen, slik at du raskt kan finne et nivå som passer klassen.
Lærer har en kortstokk med 52 kort og deler elevene inn i par. Hvert par får ett kort av læreren. Røde kort betyr at paret skal bruke baggerslag, mens svarte kort betyr fingerslag.
Kortets verdi avgjør hvor mange slag hvert par skal gjennomføre. For eksempel: Får et elevpar hjerter konge, skal de gjøre 13 baggerslag hver – altså 26 slag totalt. Elevene kan velge å slå kontinuerlig eller ta imot ballen mellom hvert slag. Målet er at ballen ikke skal treffe bakken.
Når paret har fullført antall slag, løper de til læreren og får et nytt kort, og fortsetter på samme måte.
Konkurransen blir da å ha flest kort sammenlagt når alle kort er delt ut.
Tips til lærer:
Vis bagger- og fingerslag raskt på forhånd, og ta ett eksempel med et kort slik at alle skjønner opplegget.
Spill gjerne musikk for å skape energi og flyt i aktiviteten.
Beveg deg rundt i området (og gjerne “stikk litt av” fra noen par) så de må løpe etter deg for å få nytt kort – det øker tempo og engasjement.
I VolleyGolf lager læreren flere “baner” med ulike utfordringer. Her er det i praksis bare fantasien (og utstyret/plassen) som setter grensene.
Læreren setter opp baner med enkle regler, mål og gjerne små hindringer. Deretter deles elevene inn i par som samarbeider om å gjennomføre banene.
Eksempler på baner:
Kun fingerslag til hverandre, og avslutt med å treffe en matte.
Kun baggerslag til hverandre, og avslutt med å treffe et bestemt felt (f.eks. mellom øverste ribber på ribbeveggen).
Elevene går fra bane til bane og forsøker å fullføre hver utfordring. Banene kan gjennomføres flere ganger, og du kan også gjøre det til en konkurranse: Hvem klarer flest gjennomførte baner på en viss tid?
Mål: Mange ballberøringer, samarbeid og presisjon – i en leken og variert form.
Tips til lærer:
Vis bagger og fingerslag raskt på forhånd, og kjør gjennom en bane i plenum
Spill gjerne musikk for å skape energi og flyt i aktiviteten.
Hvorfor bruke TGfU i skolen?
Studier viser at elever som undervises med TGfU rapporterer høyere trivsel og glede i volleyball enn elever som har mer tradisjonell undervisning. Økt læringsglede er viktig i kroppsøving fordi det ofte gir mer innsats, trygghet og deltakelse – spesielt for elever som ikke spiller idrett på fritiden.
TGfU handler ikke bare om “spill og moro”. Forskning på skoleelever viser at TGfU kan gi bedre utvikling i sentrale volleyballferdigheter, som bagger og fingerslag, sammenlignet med tradisjonelle opplegg.
Når undervisningen bygges rundt smålagsspill og mini-volleyball, får elevene flere ballberøringer, mer aktivitet og mindre venting. Læreren kan justere regler, banestørrelse og organisering for å holde høy aktivitet og god flyt.
I en skoleintervensjon over flere uker ga TGfU-volleyball målbare forbedringer i fysisk kapasitet (blant annet spenst, hurtighet, agility og kondisjon), og samtidig gunstige endringer i kroppssammensetning, sammenlignet med vanlig kroppsøving.
Batez, M., Petrušič, T., Bogataj, Š. & Trajković, N. (2021). Effects of Teaching Program Based on Teaching Games for Understanding Model on Volleyball Skills and Enjoyment in Secondary School Students. Sustainability, 13(2), 606-607. https://doi.org/10.3390/su13020606
Stojanović, D., Momčilović, V., Zadražnik, M., Ilić, I., Koničanin, A., Padulo, J., Russo, L. & Stojanović, T. (2023). School-Based TGfU Volleyball Intervention Improves Physical Fitness and Body Composition in Primary School Students: A Cluster-Randomized Trial. Healthcare (Basel), 11(11), 1600. https://doi.org/10.3390/healthcare11111600
Skolemesterskap – oppskrift
Invitasjon til skolene
Invitasjon sendes ut i god tid før spilledagen. Invitasjon skal inneholde dato, tid, tidsbruk, informasjon om hvor man melder på lag, kontaktperson for turneringen, spilleregler, gjerne lag en invitasjon som henges opp som plakat på skolene
Praktisk informasjon om regler, kamper, dømming
Turneringsform
Det spilles innledende puljespill og øvre og nedre sluttspill.
Kampform
Alle kamper unntatt finalene spilles som 1-setts kamper hvor første lag til 25 poeng vinner kampen (det kreves ikke to poengs overvekt).
Finalene spilles som best av 3 sett. Av tidshensyn bruker vi ”modifisert settformat”, slik at 1. og 2. sett går til 15 poeng. Et evt. 3. sett går til 10 poeng. Alle finalesett må vinnes med to poengs overvekt. Her kan det gjøres lokale tilpassninger.
Kampavvikling/oppvarming
Alle kamper skal starte til oppsatt tid. Banene vil være ledige for oppvarming 5-10 minutter før kampstart. Det kjøres ikke ordinær nett- og serveoppvarming, men hvis begge lag ønsker det kan de foreta nettoppvarming. Dommerne har ansvar for at kampene starter presist.
Premiering/seremoni
Premieseremonien starter rett etter at finalene er ferdige. Det er premier for 1., 2. og 3. plass. Vi oppfordrer alle lagene til å se finalene, – og være med premieseremonien.
Dømming
Lagene dømmer hverandre. Vær obs på dømming på tvers av klasser, sjekk oppsettet nøye.
Arrangør dømmer finalene, samt enkelte andre kamper.
Det dømmes i utgangspunktet med én dommer pr kamp, samt to personer til å føre settpoengene på kampskjemaet, og betjene poengtavla.
Ting som skal gjøres
Klargjøring/sette ut/rigge
- Sette opp nett på alle baner som trengs
- Sette ut poengtavler
- Merke banene 1-6
- Henge opp plakater og kampoppsett
- Henge opp resultatliste m/sluttspilltre v/sekretariatet
- Sortere kampskjema, gjøre klar til første kamprunde
- Sette ut baller og evt ballkurver
- Lage turneringssekretariat.
- Samle laglederne, kort info og velkommen
Løpende og etter hvert
- Passe på at kampene kommer i gang når de skal, at skolene følger med på dommeroppgavene.
- Passe på at kampskjema føres, og blir levert. Ta evt
- Resultatregistrering i profixio
- Justere nett ved behov
- Musikk under finalene
- Premieutdelinga, speaker
- Til slutt: full nedrigg, rydding og søppelplukking i hall og på tribuner
Utstyr, – hvor og hva
- Baller
- Poengtavler
- Ballpumpe?
- Dommerfløyter?
- Is og tape (evt førstehjelpskoffert)
- Skriveunderlag
- Penner
Utskrift
- Kampskjema
- Kampoppsett (A3 til oppslag, A4 til utdeling)
- Baneskilt
- Plakater
- Praktisk info, regler, dømming osv
Friminuttsleker
Ideer til minivolleyballaktivitet som kan gjøres i skolegården.
Småleker med bruk av minivolleyballer som tar 10-15 minutter.
- Balljakt
1 ball og to lag.
Det ene laget spiller til hverandre med baggerslagkast eller fingerslagkast. Det andre laget prøver å få tak i ballen. Lykkes de med dette bytter lagene roller. - Smørøyet
1 ball. Barna deles inn i et lite og et stort lag, for eksempel to mot fem. De fem spillerne på det ene laget starter med ballen og de spiller ballen til hverandre med fingerslagkast eller baggerslagkast. De to spillere som står i smørøyet prøver å berøre ballen. Klarer en spiller det bytter denne plass med den som mistet ballen. - Smashing stikkball
1 ball. Mange barn, alle mot alle.
Når man har ballen skal man ta et smashtilløp og prøve å treffe en av de andre spillerne. Spilleren dør hvis han treffes og skal da ta tre smashtilløp på sidelinjen for å få være med igjen. Det kan spilles med flere baller hvis det er mange barn med. - Spill over mur/rekkverk
1 ball. To lag med maks fire spillere på hver side. Hvis det er flere med, lages det flere baner
Spil mod hverandre over muren. Spill nivå 1. - Alle mot alle
1 ball.
Løp på kryss og tvers mellom hverandre og spill ballen til hverandre med fingerslagkast og baggerslagkast. Stopp når du får ballen og forsøk å berøre en annen spiller mens du holder ballen. Hvis du berører en annen person gir det ett poeng. Hvert barn skal telle sine egne poeng høyt. Deretter spilles ballen videre. - Dobbeltspill med baggerslag
2 baller. To lag.
Hvert lag starter med en ball og spiller til hverandre ved å kaste baggerslagkast eller fingerslagkast.
Mottakeren av ballen spiller et baggerslag opp til seg selv og fanger den. Lykkes det, får laget ett poeng. Det er om å gjøre å score så mange poeng som mulig. Spill på tid.
Lagene kan også forsøke å stjele hverandres baller. Lykkes det, spiller laget videre med to baller inntil det andre laget har stjålet tilbake ballen. - Kast og baggerslag
1 ball. To lag.
Man spiller sammen på laget. Rytmen er kast-baggerslag-fang. Dette gjentas hele tiden. Det skal være tre forskjellige personer som berører ballen. Det andre laget forsøker å stjele ballen. Lykkes det, spiller det andre laget videre i samme rytme – kast-baggerslag-fang. Hver gang det lykkes et lag å gjennomføre de tre handlingene får laget et poeng. - Etter ballen
1 ball. To lag.
Det laget som har ballen spiller den til hverandre. Dette gjøres ved å kaste til en medspiller som spiller baggerslag til seg selv, og deretter raskt kaster ballen videre til en ny medspiller. Blir man berørt av en motspiller mens man har ballen overtar det andre laget ballen. - Servekamp
1 ball. To lag med fire spillere på hver side.
Lag en bane med et hinder i midten, eks. en benk. Serve ballen over på den andre siden.
Motstanderlaget fanger ballen og server den raskt tilbake. Dersom man ikke fanger ballen dør en og går ut av banen. Man blir befridd hvis lagkameratene fanger motstanderens serv to ganger på rad. Hvis det ene laget tømmes helt får det andre laget ett poeng og man starter på ny. - Stussball
1 ball. To lag. Lag en bane med et hinder i midten, eks. en benk. Sett spillet i gang ved å kaste ballen over på motstanderens side. Spillerne på samme banehalvdel spiller ballen til hverandre ved å slå den med hånden eller underarmen (serve eller baggerslag). Ballen skal deretter stusse i bakken før en annen kan spille den videre til en på laget. Ballen kan spilles tre ganger på samme side før den skal passere hinderet. Den skal stusse i bakken på den andre siden og deretter skal det spilles tre pasninger før ballen igjen spilles over hinderet. Ballen skal altså stusse i bakken etter hver berøring. - Spill med kosteskaft
1 ball, ett kosteskaft (eller en gren)
2 spillere er levende mål. De holder kosteskaftet mellom seg og beveger seg fritt omkring på avtalt område. Resten av barna samarbeider om å score mål. De spiller ballen til hverandre med baggerslagkast eller fingerslagkast, og de kan score poeng ved å kaste ballen over kosteskaftet med et smashkast. Barna bytter roller etter et par scoringer. - Rockering-volley
1 ball, to lag, en rockering er mål.
Spillerne på det laget som har ballen spiller til hverandre med fingerslag- eller baggerslagkast. Det scores poeng hvis de klarer å avlevere ballen til en medspiller mens han står inne i rockeringen.
Hvis spilleren inne i ringen klarer å spille et baggerslag opp til seg selv når han mottar ballen får laget to poeng.
Spillerne fra det andre laget prøver å stjele ballen. Og hvis de klarer det får de sjansen til å score. - Spill over midten
1 ball, to lag. Banen deles i to halvdeler.
Hvert lag fordeler seg med like mange barn på hver halvdel. Spillerne på det laget som har ballen spiller til hverandre med baggerslag- eller fingerslagkast. Det scores hver gang ballen passerer midtlinjen og mottas av en medspiller. Det andre laget forsøker å stjele ballen fra dem. Klarer de det får de sjansen til å score poeng selv. - Karusell
1 ball pr. lag. Like mange spillere på hvert lag, minimum tre.
Hvert lag deler seg i to rekker med fronten mot hverandre. Det skal være ca. 5 m mellom de to rekkene på laget. Hvis laget har oddetall antall spillere står det f.eks. tre i den ene og fire i den andre.
Ballen kastes med fingerslag- eller baggerslagkast til den første i rekken overfor, og barnet løper deretter til motsatt rekke og stiller seg bakerst. Spilleren overfor, som fanger ballen, kaster den raskt videre og løper bak i køen i rekken overfor. Det gjelder å klare så mange kast-mottak som mulig uten å miste ballen.
Karusell kan også gjøres med flere lag. Lagene kan da evt. konkurrere og prøve å få flest mulig kast-mottak på rad. De starter på null igjen når de mister ballen. Eller – de mister halvparten, og får inn litt hoderegning på kjøpet.
Tips til kroppsøvingslæreren
Er du kroppsøvingslærer?
På denne siden finner du nyttig info om volleyballundervisning.
Organisering
I volleyballtimer på skolen bør barn og ungdom få spille på små baner og med få spillere på laget. Aller helst bør det spilles en mot en, to mot to eller tre mot tre.
Dette kan organiseres enkelt ved bruk av LongNet og ved å bruke eksisterende linjer på gulvet i gymsalen evt. supplert med elektriker-teip. Slik får man laget 3-8 baner på tvers av en vanlig volleyballbane. Med LongNet kan en hel skoleklasse aktiviseres i en vanlig gymsal.
Dersom man ikke har LongNet på tvers av salen kan vanlige volleyballbaner brukes, men da blir det litt mer plasskrevende å få til optimal undervisning.
Små baner og små lag gjør at alle elevene i klassen får delta i mye større grad. Det skaper mer balltouch pr. elev og dermed også større engasjement.
Film som viser hva LongNet er – her.
Bestilling og kjøp av LongNet – her.
Baller
Ballene som benyttes til barn og skoleelever bør være mykere og lettere enn voksenballer. Gode baller til bruk i undervisning fåes kjøpt på Mikasport.no – her.
Undervisningen
Nybegynnere i volleyball bør begynne med å spille minivolleyball, nesten uansett alder. I minivolleyball senkes tempoet i spillet ned til deltakernes nivå ved hjelp av at lagene kan erstatte ett, to eller tre av slagene med mottak/kast. Dermed vil de få bedre kontroll, og ballvekslingene kan bli lengre og gøyere enn i “tradisjonell skolevolleyball”.
Spillet treer-volleyball for tenåringer kalles teenvolleyball, og de samme prinsippene gjelder der.
NVBF arrangerer turneringer rundt omkring i landet i både minivolleyball og teenvolleyball.
Minivolleyball
Videoer og informasjon om hvordan de ulike nivåene i minivolleyball skal spilles, finner du her.
Videoer av de ulike teknikkene i minivolleyball finner du her.
Øktplaner tilpasset skoleklasser eller treningsgrupper i minivolleyball er lagt på volleypedia, og dem finner du i menyen.
Teenvolleyball
Informasjon om de ulike nivåene i teenvolleyball finner du her.
Videoer av de ulike teknikkene i teenvolleyball finner du her.
Videoer som viser de ulike nivåene ligger her.
Ulike spillvarianter – kort forklart
Det er mange måter å organisere spillaktivitet på over LongNet.
Man kan spille en mot en – to mot to – med varierende antall touch tillatt pr side. Man kan sette begrensninger og lage regler ut fra elevenes ferdigheter og hva man vil oppnå med aktiviteten.
Eksempler (ulike mulige regler/utfordringer står i parentes):
- En mot en – et slag pr. side (valgfri slagtype, kun kast/mottak, kun fingerslag eller kun baggerslag)
- En mot en – to slag pr.side (valgfrie slag, første er mottak/kast andre er volleyballslag, eller første må være bagger, andre fingerslag).
Se video her om hvordan man kan differensiere og variere en mot en-spillet ut fra barnas ferdigheter. Det fungerer utmerket at barna som spiller mot hverandre spiller på ulikt nivå/har ulike oppgaver ut fra eget nivå. - To mot to – kun to slag tillatt (valgfrie slag, første er mottak/kast andre et volleyballslag, bare baggerslag, eller første bagger og andre fingerslag).
- To mot to – tre slag, (valgfrie slag, siste må være fingerslag)
Paradis – spilles med tre lag på samme bane. Den en banehalvdelen er paradis og den andre siden serves det fra. Vinner servelaget får de gå over i paradis. Man får poeng, og får bli stående på banen, dersom man vinner ballvekslingen i paradis. Det tredje laget server da neste ball.
Opprykk/nedrykk – er en fin måte å la elevene få varierte motstanderlag på omtrent eget nivå.
Lag små baner på plassen du disponerer, og del elevene i små lag – eks. 10 lag dersom du har 5 baner til disp.
2 lag starter å spille mot hverandre på hver bane. Spill korte kamper på tid (ca 5 minutter) der lagene teller poeng selv. Når tiden er ute og fløyta går, skal vinnerlaget rykke opp og taperlaget rykke ned. Bestem retning for opprykk og nedrykk på forhånd – eks. eliteserien er nærmest garderoben, deretter 1.div, 2.div, 3. div og til slutt 4. div nærmest utgangen. Slik blir det stor utskiftning i hvem som spiller mot hverandre, samtidig som du sørger for en viss nivåfordeling langs nettet.
Hot seat – spilles på små baner organisert som i leken over. Men dersom du har 5 baner til disp. skal du nå dele elevene inn i 12 lag.
Leken foregår slik, med 12 lag og 5 baner brukt som eksempel:
6 lag skal tilhøre hver side av nettet, og alle disse 6 lagene samarbeider med hverandre og konkurrerer mot de andre 6 lagene. 5 lag starter å spille mot 5 av motstanderlagets lag. Det spilles kamper til feks 10 poeng. Det sjette laget på hver side starter i Hot seat. Det er i den ene enden av salen, og der bør også læreren oppholde seg. Lærer teller/styrer poengene. Når en av de 5 kampene er ferdig springer vinnerlaget bort til læreren og får en vinnerstrek (eller de kaster en vinner-ertepose oppi sitt lag sin bøtte – dette finner du en passende løsning på). Deretter bytter vinnerlaget plass med laget i Hot seat, slik at disse nå skal spille mot det laget som tapte. Det laget som tapte kampen får beholde sine poeng inn i den nye kampen. Dersom første kamp endte 10-6 starter altså den neste kampen med 0-6. Når skoletimen er slutt teller dere opp antall vinnerstreker eller erteposer i hver bøtte.
Siden taperlaget får et forsprang inn i neste kamp vil som regel alle lagene oppleve både seier og tap. Og ventetiden i Hot seat blir sjelden veldig lang.
Volleyballbok med gode tips
Boka “Sandvolleyball”, skrevet av landslagstrener Martin Engvik, passer utmerket for lærere som vil lære om volleyballteknikk og småspill, både i volleyball og sandvolleyball.
Send en e-post til post@volleyball.no hvis du ønsker mer informasjon om boka “Sandvolleyball”.
Faghefte minivolleyball
Fagheftet i minivolleyball er et supplement til NVBFs trenerutdanning. I fagheftet står det beskrevet fine øvelser og forventet nivå på ulike alderstrinn/nivå.
Du finner Faghefte minivolleyball – her.
Samarbeid med den lokale volleyballklubben?
Det er en god idé å ta kontakt med den lokale volleyballklubben. Det kan godt tenkes at de er interesserte i et samarbeid med skolen din. Det er mange eksempler på at skoler som har manglet volleyballutstyr har fått låne både baller, nett og til og med instruktør i perioder av året. Andre klubber og skoler har blitt enige om felles benyttelse av LongNet og baller dersom volleyballtreninger og gymtimer avholdes i samme hall.
Øktplaner 8.klasse t.o.m VG3
Oppvarming
La gjerne elevene stå for oppvarmningen, legg ut nok baller til alle, og la dem selv finne på øvelser og leker. Her er et forslag:
Fangelek med baggerslag
Alle elever har en ball hver. 2-4 elever er fangere. Alle spiller baggerslag opp til seg selv. Fangerne prøver å spille ballen sin på en av de andre. Blir man truffet er man død. Både fangere og spillere har kun lov til å bevege seg mens de holder ballen i luften med baggerslag. Holdes ballen i hendene, må man stå stille.
De «døde» kan for eksempel spille ballen i veggen, ta spensthopp eller lignende mens de venter på at alle skal bli tatt og leken starter på ny.
Baggerslag-øvelser
Baggerslagstafett
3 elever på hvert lag. 2 elever står med ballen på den ene baklinjen, den siste eleven står på den andre baklinjen. Start alltid der det er 2 elever. En av elevene spiller baggerslag opp til seg selv mens hun løper til den andre baklinjen. Hun avslutter med et baggerslag som fanges. Deretter fortsetter neste elev tilbake til den andre baklinjen. Mister man ballen må man tilbake til start. Man kan lage egne regler for yngre eller mindre erfarne elever. Eks. ballen kan ha lov til å gå i bakken to ganger pr. etappe, eller man må gå 4 skritt tilbake om man mister ballen osv. Hvilken gruppe klarer først å bringe ballen frem og tilbake 10 ganger?
Kan også gjøres med flere elever på hvert lag.
Baggerslag parvis
2 elever står overfor hverandre på hver sin sidelinje eller baklinje. Den første bringer ballen bort til medspilleren, mens han spiller baggerslag opp til seg selv, og springer så tilbake på plass. Medspilleren bringer ballen tilbake igjen, osv. Man er derfor nødt til å springe raskt tilbake for å kunne motta ballen igjen.
Kan også gjøres med flere elever som bytter på å spille ballen.
Volley-dødball
Øvelsen minner om vanlig dødball.
Gruppen deles i to lag, et utelag og et innelag. Utelaget står spredt utover banehalvdelen i servemottaksoppstilling. Rundt banen markeres fem baser (a, b, c, d og e) med for eksempel teip, kritt eller rockeringer. En elev fra utelaget sitter på en krakk foran ved nettet og fanger baller.
Innelaget server. Den servende eleven skal løpe innom de fem basene. Han må stoppe i en base før eleven på krakken har mottatt ballen og ropt «stopp». Eleven på krakken kan ikke bevege seg bort fra krakken. Dersom servemottaket til utelaget ikke treffer direkte, kan de andre på laget spille ballen med volleyballslag bort til eleven på krakken. Ut fra nivået på gruppen kan du avgjøre om for eksempel det er greit at ballen spretter i bakken mellom utelagets baggerslag mot krakken.
Lagene bytter inne/ute ved 3 «døde» eller evt 5 minutter. De «døde» går bakerst i rekken og fortsetter spillet. Man «dør» også ved servefeil.
Innelaget får poeng hver gang en person har løpt banen rundt. Serveess gir direkte poeng. Utelaget får poeng for hver død.
Smashøvelser
Elevene trener på rytmen i stegene: venstre, høyre, venstre, hopp.
To elever jobber sammen, en på hver side av nettet, og de har en ball. Kast ballen opp med begge hender og slå til ballen (over eller under nettet, ikke viktig). Treffpunktet på ballen skal være «på den nordlige halvkule», sånn at ballen slås bratt i gulvet (Bruk håndleddet). Eleven på den andre siden av nettet fanger ballen, kaster den opp med begge hender, og slår ballen «på den nordlige halvkule» osv.
Fire elever sammen, to på hver side av nettet. Den ene står ved nettet og kaster, med underarmskast, ballen opp til makkeren som slår ballen over. På motsatt side fanges ballen, kastes frem til makker, som med underarmskast legger opp til smash osv.
Læreren (eller en elev) står ved nettet. En rekke bak ham står og gir fra seg baller, og to rekker står ca. 4 steg fra nettet. Læreren (eller eleven) kaster baller til annenhver rekke. Elevene løper frem med riktige steg og smasher ballen over nettet. De henter ballen, gir den til læreren, før de stiller seg i motsatt kø for ny smash.
Spill teen 1 eller teen 2.
Evaluering, hva har du lært?
Her er noen spørsmål dere kan snakke om etter timen. En slik samtale hjelper ungdommen å innarbeide navn på de ulike slagene, og de blir bevisste på hva som lønner seg i øvelsene og i spillet.
- Hva er nøkkelord til baggerslaget?
Avslappede og lett bøyde bein, hendene koblet med parallelle tommelfingre som peker mot gulvet. Strake armer, lag en stor flate med underarmene, løfte skuldrene litt opp, krum rygg, skuldrene rettet mot dit man vil slå ballen, treffe ballen mellom albu og håndledd. - Hva er nøkkelord til smash?
Innhopp med stegrytmen venstre, høyre, venstre, hopp. Sats på to bein, begge armene trekkes tilbake før satsen og svinges så aktivt frem og opp. Treffe ballen med stor åpen hånd. Slagarmen fortsetter sin bevegelse ned langs hoften. - Hva bør man tenke på hvis man vil legge et fint legg til en medspiller?
Legge ballen høyt nok, mellom spilleren og nettet, slik at hun får tatt tilløp i fartsretningen. - Forklar reglene på teen 1
Ball nummer to, opplegget, kan fanges og kastes. Det skal spilles med tre berøringer. - Forklar reglene på teen 2
Ingen baller kan fanges/kastes, og man kan sende ballen over nett med volleyballslag etter første, andre eller tredje berøring.
Oppvarming
La gjerne elevene stå for oppvarmningen, legg ut nok baller til alle, og la dem selv finne på øvelser og leker. Her er et forslag:
Finsk stikkball
To lag med 4 elever på hvert. Spilles på liten volleyballbane med et lag pr. banehalvdel. Det ene laget er «servelag» først og det andre laget er «mottakslag». Når alle elevene på servelaget har servet en gang hver, skal rollene byttes om.
Mottakslaget gjør seg klar til å ta imot serven med baggerslag. Mottaket skal fanges av en medspiller som stiller seg opp med beina spredt. De andre på laget skal skynde seg og stille opp bak eleven med ballen, alle med beina spredt. Ballen trilles gjennom alle beina, bakerste elev tar med seg ballen under nettet og bort til servelagets baklinje og roper «stopp».
Servelaget starter med å serve ballen over nettet. Like etter serven skal de tre som ikke har servet legge seg ned på baklinjen med ca. en meter mellom seg. Eleven som har servet skal løpe/hoppe over de tre på gulvet, frem og tilbake helt til mottakslaget kommer med ballen og sier «stopp». Servelaget skal telle høyt hver gang de løper over hele rekken, og antall rekker skal legges sammen for hele laget.
Når alle har servet, byttes rollene. Det laget som totalt har rukket å løpe flest ganger vinner.
Bagger- og fingerslagsøvelse – karusell
Sammen 3 og 3.
Elev 1 spiller fingerslag til elev 3. Elev 3 mottar med fingerslag/baggerslag til elev 2. Elev 2 legger til elev 3 som spiller ballen over nettet til elev 1 med fingerslag. Elev 3 løper under nettet og tar imot ballen fra elev 1. Elev 2 løper ned på elev 3’s gamle plass og gjør seg klar til å ta imot ballen osv.
Mottaksøvelse
Sammen 3 og 3.
Elev 1 og 3 har en ball hver. Elev 2 står i servemottak. Elev 1 kaster ballen med underarmskast (evt. server rolig) til elev 2 som tar imot med baggerslag og sender til elev 3 som fanger ballen. Når elev 1 har kastet, triller elev 3 sin ball til elev 1 som server på ny. Roter etter 10 serve/kast.
Variasjon:
- Elev 1 står lenger bak på banen.
- Elev 1 server med overarmserv.
- Elev 3 tar et fingerslag opp til seg selv før ballen fanges.
Overarmserv
Sammen 2 og 2
- Stå med en avstand på ca. 6 m. og serv ballen til hverandre. Øv på riktig teknikk.
- En elev på hver side av nettet. Serveren server ballen mot den andre eleven som forsøker å fange den. Deretter serves ballen tilbake til makker som gjør det samme.
- En elev på hver side av nettet. Serveren server ballen til den andre eleven som ta imot med baggerslag opp til seg selv. Deretter serves ballen tilbake til makker som gjør det samme.
Avstanden kan justeres. Jo kortere avstand, jo lettere blir øvelsen.
Servekrig:
2 lag spiller mot hverandre, ett på hver side av nettet. Hver spiller har 1 ball + 3 ekstra baller pr. lag. Lagene skal prøve å serve over nettet, slik at ens egen banehalvdel tømmes for baller.
Småspill 2 mot 2
Spill på små baner, bruk kjegler eller elektrikerteip til å markere baner. To elever på hvert lag – elev 1 og elev 2. Start ballen med en serv fra baklinjen. Elev 1 mottar ballen med et baggerslag. Elev 2 løper frem til nettet og legger opp ballen til elev 1 med fingerslag. Elev 1 spiller ballen over nett med fingerslag/smash. Prøv å holde ballen i gang lengst mulig.
Hvis elevene trenger en større utfordring, prøv dette:
Når ballen har passert nettet, skal spilleren som har lagt (elev 2), legge seg på gulvet, og eleven som har sendt ballen over nett (elev 1), hopper over elev 2.
Spil teen 1 eller teen 2
Evaluering, hva har du lært?
Her er noen spørsmål dere kan snakke om etter timen. En slik samtale hjelper ungdommen å innarbeide navn på de ulike slagene, og de blir bevisste på hva som lønner seg i øvelsene og i spillet.
- Hva er nøkkelord til overarmsserve?
Venstre fot fremst (for høyrehendte), stå i god balanse med lett spredte bein. Føttene skal peke i retningen det skal serves. Ballen holdes over/foran høyre skulder, armen trekkes tilbake som om du skal spenne en bue, deretter føres armen raskt frem som en pisk. I det ballen treffes, stoppes bevegelsen.
- Hva er viktig i servemottak?
Riktig utgangsstilling, parallelle føtter, lett bøy i knærne, overkroppen bøyd litt fremover, hendene adskilt, blikket på serveren. Bevege seg raskt til dit ballen vil komme.
- Hvordan kan vi gjøre hverandre gode på laget?
Ved å rette på hverandre på en konstruktiv måte, «husk å være i balanse når du server», «husk å satse på to bein når du smasher», «husk på å si JA eller MIN BALL når du vil ta ballen».
Oppvarming
La gjerne elevene stå for oppvarmningen, legg ut nok baller til alle, og la dem selv finne på øvelser og leker. Her er et forslag.
Fingerslag-krig
Organisering: Som vist på tegningen
4-8 elever på hver side av nettet. Ballen spilles over med fingerslag. Når man har spilt ballen over nett, løper man rundt kjeglen som er satt på midtlinjen og bakerst i rekken på motsatt side av nettet. Får man ikke ballen over nett, går man ut av spillet (disse kan for eksempel ta knebøy, situps, pushups). Når det kun er to spillere igjen på banen kan disse bli stående på hver sin side hele ballvekslingen.
Smashtiming
Elevene settes sammen i grupper på 6-8 elever.
- En kø av elever i posisjon 4. Læreren eller en elev kaster baller inn til opplegger. Leggeren legger ballen ut til posisjon 4 der en og en elev fra køen smasher.
Elevene settes sammen i grupper på 2. To lag står på hver side av nettet, ett på banen og ett i venteværelset.
- Det spilles på en teenvolley-bane (ca. 4,5 x 6 m). De to elevene som er på samme lag står ved siden av hverandre på banen. Stående smash over nettet. Når ballen er smashet over, bytter laget plass med de to i venteværelset. På den andre siden av nettet fanges ballen. Eleven som ikke fanger ballen, stiller seg i posisjon til å smashe. Ballen kastes i luften av den ene og smashes over nettet av den andre. Deretter bytter de plass med de to i venteværelset.
Småspill 1 mot 1
En mot en kan også spilles med 4 elever pr. bane, organisert med venteværelse som over. Etter hver ballveksling bytter lagene plass. Eleven i venteværelset har en ball og de setter i gang neste ballveksling med en serv. Elevene på venteværelset kan bytte side i blant slik at alle fire får spilt mot hverandre.
Småspill 2 mot 2
Det spilles to mot to på små baner. Det kan spilles med teen 1-regler (der andre ball kan fanges) eller med teen 2-regler (uten holding). Det står to elever utenfor banen, i venteværelset, med en ball. Lagene på banen spiller en ballveksling som settes i gang med en serv.
Etter at ballen er død bytter lagene plass. Elevene på bane 1 går over på bane 2. Elevene på bane 2 går ned i venteværelset med en ball. Elevene i venteværelset går inn på bane 1 og starter ny ballveksling med en serv.
Kan også spilles med et lag i venteværelse på den andre siden av nettet. Kan også spilles som «paradis», der vinneren får bli stående på bane 2 helt til laget taper en ball.
Småspill 3 mot 3
Det spilles på små baner, to lag a tre spillere mot hverandre, teen 1- eller teen 2-regler. Det laget som taper ballvekslingen, mister en spiller (den spilleren som gjorde feil går av banen). Dermed blir det tre mot to i neste ballveksling. Spilleren blir fri igjen hvis laget vinner en ball. Man blir fri i den samme rekkefølgen som man dør.
Når det kun er en elev på banen kan denne bruke tre slag. Man har vunnet dersom motstandens bane er ryddet for spillere.
Spill teen 1 eller teen 2
Evaluering, hva har du lært?
Her er noen spørsmål dere kan snakke om etter timen. En slik samtale hjelper ungdommen å innarbeide navn på de ulike slagene, og de blir bevisste på hva som lønner seg i øvelsene og i spillet.
- Hvordan kan man taktisk forbedre spillet?
Snakk om hvor det er lurt å spille ballen til motstanderens side, for eksempel i hjørnene, kort ball midt i banen, angrep langs linene osv.
- Kan dere selv finne på øvelser eller småspill der dere får øvd inn rett teknikk?
Oppvarming
La gjerne elevene stå for oppvarmningen, legg ut nok baller til alle, og la dem selv finne på øvelser og leker. Her er et forslag:
På begge baklinjene står 8 elever, og ballene er fordelt ut like mange på hver side. Alle holder en ball i luften med baggerslag eller fingerslag, mens de beveger seg frem mot nettet. De spiller ballen over nettet til den andre siden. Deretter løper de ned på baklinjen og henter en ny ball. På kommando står alle stille. Det laget som har flest baller liggende på egen side, har tapt. Øvelsen kan varieres ved:
- Ballen skal spilles baklengs over nettet
- Ballen skal slås med en arm
- Ballen skal heades over nettet
Fingerslag og baggerslag – øvelser i grupper på 3 elever
- Karusell (mølla)
Elev 1 spiller fingerslag/baggerslag til elev 2. Elev 1 løper deretter til elev 2 sin plass. Elev 2 spiller fingerslag/baggerslag til elev 3, og løper til elev 3 sin plass osv.
- Karusell over nett
Elev 1 spiller fingerslag til elev 3. Elev 3 mottar med fingerslag/baggerslag til elev 2. Elev 2 legger opp til elev 3 som spiller ballen over nett til elev 1 med fingerslag. Elev 3 løper under nett og mottar ballen fra elev 1. Elev 2 løper ned på elev 3 sin gamle plass og gjør seg klar til å motta ballen osv.
Oppleggertrening
- Elev 1 spiller fingerslag eller kaster ballen fint til elev 2. Elev 2 spiller ballen med et baklengs fingerslag til elev 3. Elev 3 spiller ballen med et langt fingerslag tilbake til elev 1 som fanger ballen, og øvelsen starter forfra. Roter etter 10 runder.
- Elev 1 spiller fingerslag til elev 2 som spiller fingerslag/legger til elev 3. Elev 3 spiller fingerslag til elev 1 osv. Roter etter 10 runder.
Variasjon:
- Elev 1 stiller seg litt andre steder på banen, og slik endres vinkelen på innspillet. Da må elev 2 forflytte seg litt og får øvd seg på å legge ulike baller.
- Elev 3 flytter seg rundt, og den som er opplegger må se opp før han legger.
Sirkelvolley
Grupper på 5 elever.
2 elever på hver banehalvdel og en elev ved nettstolpen.
Man kan kun få poeng på bane A. Hver elev teller sine egne poeng. Laget på bane A får poeng hver gang de vinner en ballveksling der. Læreren (eller eleven ved nettstolpen) kaster ballen til en av elevene på bane A. Ballen spilles ferdig.
Hvis laget på bane A vinner får hver elev på laget 1 poeng, og det skal ikke roteres.
Hvis laget på bane B vinner, får ingen lag poeng, og det skal roteres slik; Eleven ved nettet går inn på bane A, en elev fra bane A går til bane B. Elev på bane B går ut. Følg pilene på tegningen.
Kongebane – teen 1 eller teen 2
Lag en liten turnering med 3 – 4 elever på hvert lag. Lagene kan gjerne spille på ulikt nivå – velg teen 1 eller teen 2 ut fra ferdighet.
Spill korte kamper på tid, for eksempel 4 minutter. Etter endt kamp går vinnerlaget til høyre og taperlaget til venstre.
Hvis to lag ender på samme bane, går det ene laget over på motsatt banehalvdel.
Evaluering, hva har du lært?
Her er noen spørsmål dere kan snakke om etter timen. En slik samtale hjelper ungdommen å innarbeide navn på de ulike slagene, og de blir bevisste på hva som lønner seg i øvelsene og i spillet.
- Hva er nøkkelord til fingerslag?
La hendene forme en skål rundt ballen, lag en trekant av tommelfingre og pekefingre, ballen spilles foran pannen og over hodet, la armene fortsette bevegelsen etter at ballen er spilt, ha god balanse i kroppen, armer og bein strekkes ut samtidig.
- Hvordan stiller dere opp laget på banen?
Dersom 4 spillere – stå i ruterformasjon der bakerste spiller har ansvar for baklinja, den i midten ved nettet skal helst ha andre ballen, slik at det kan legges til begge sider.
- Hvordan bør en god oppvarming være?
Den skal være morsom og motiverende, være rettet mot det du skal i gang med, den skal gjøre kroppens muskler varme m.m.