Forslag til økter sandvolleyball for ungdom

Sandvolleyballøkter - ungdom

ØKTPLAN 1 – Diverse øvelser (fingerslag/ baggerslag) – Kartlegge nivå av utøvere.

Oppvarming:
Generell: Få i gang hele kroppen, 5 min.

  1. Alternativ 1: ”Stiv heks” innenfor et bestemt område. Èn utøver skal forsøke å ”ta” de andre, ved å klappe de på skulderen. Når en person blir ”tatt” skal denne stå oppreist (stiv), med beina i god avstand fra hverandre. For å bli befridd må en av de andre utøverne bevege seg under beina til den som ble tatt.
  2. Alternativ 2: jogging

Spesiell: Styrke/Hurtighet 10-12 min.

  1. Øvelse 1: Sumo-kamper. Person A mot person B. Kampen starter ved at begge utøvere hilser på hverandre innen et lite merket område. Utøverne bøyer i knær og hofter. Holder armene på lårene. Løfter høyre fot og klapper seg på høyre rumpeball med høyre hånd. Løfter venstre fot og klapper seg på venstre rumpeball med venstre hånd. Den av personene som setter en knyttneve i bakken sist, starter kampen. Nå er det om å få presset den andre utøveren ut av den merkede området. Utøverne skal hele tiden ha knekk i hofta!
    Fokus: Stå i lav posisjon.
  2. Øvelse 2: ”Planke – utgangsposisjon” på utøver A og utøver B. Utøver A starter leken ved å slå på hendene til utøver B. Når Utøver B er blitt berørt, skal han treffe håndflaten til utøver A. Annenhver gang kan de slå på håndflatene.
    Fokus: Stram mage og rygg.
  3. Øvelse 3: ”Snipp og snapp” – Halvparten av utøverne er snipp og de resterende er snapp. De ligger langs midtstreken av sandvolleyballbanen. Snipp med hodet inn mot nettet på den ene siden og Snapp med hodet inn mot nettet på den andre siden av nettet. Når treneren roper snipp, så skal snipp opp og forsøke å fange snapp som har reist seg og forsøker å nå bak linja på sin banehalvdel. Når trener roper snapp blir det motsatt hendelse.
    Fokus: konsentrasjon, reaksjonsevne og hurtighet

Hoveddel: Tekniske elementer 45-60 min

Del 1. Bevegelse,baggerslag. 

  1. Øvelse 1:
    To og to. En ball. Spill et baggerslag opp til seg selv før en spiller ballen til den andre som gjør det samme. Kan også gjøres med fingerslag (prøv både baggerslag og fingerslag)
    Litt vanskeligere: Spill første slag litt framover/til siden, slik at en må komme seg bak ballen for å ta neste slag til medspiller. Fokus på kropp bak ballen og balanse. Arbeide med beina.
  2. Øvelse 2:
    Alternativ 1: 3(4) personer 2 baller. To personer med ca 2m avstand ved nettet og en ball hver. 1(2) spillere starter 2m til siden for den som kaster. Personen skal bevege seg sidelengs å ta baggerslag tilbake til den som kastet.
    Alternativ 2: 3 personer ved nettet (2-3 m fra hverandre, første person står 2m inn fra sidelinjen) med hver sin ball. Resten starter ved sidelinjen 4-5 m bak på banen. Spillerne skal bevege seg med kryssteg til siden og ta baggerslag tilbake til den som kaster ballen.
    Fokus:  sidelengs bevegelse og baggerslag. Bruke beina, lavt tyngdepunkt og balanse. Store steg (kryssteg) i sanden, i stedet for mange små.

Del 2 legging.
Grupper på 4. En står ved nettet, en står i mottak og to bytter på å legge til den som står ved nettet. Personen ved nettet kaster ball til personen i mottak.
Fokus: Bruke beina i leggingen, komme seg med kroppen vendt riktig vei (der legget skal)
Lurt å ikke ha for stor avstander. (Legger en mot venstre, skal høyre fot være fremst og legger en mot høyre, skal venstre fot være fremst ved nettet). 10 baller (5 legg hver), så roter en plass.

Videre: Ball kastes fra motsatt side av nettet. 3 i leggerkø, resten i mottakskø. Mottakeren angriper på legget som kommer.
Alternativ: Den som tar mottak hopper opp som om en skal angripe og tar imot ballen med strake armer.

Avslutning:  

Spill 
Gjerne små baner to mot to.

ØKTPLAN 2 – Tema: Fingerslag som opplegg


Oppvarming:

Generell og overgang til spesiell oppvarming   (Få i gang hele kroppen, 15 minutt)

Alternativ 1: Diverse dynamiske øvelser og øvelser med styrke. Avsluttende øvelse med hurtighet

  1. Øvelse 1:
    Hold hender på ryggen, gå 4 steg -> løft tå 4 ganger > gjenta.
    Press håndflatene sammen bak på ryggen samtidig som fingrene dine peker oppover. Beveg deg så med en liten knekk i kneene framover samtidig som du sleper føttene etter deg slik at tåa skraper nedi bakken. Etter 4 steg stopper du opp og løfter tåspissene opp mot taket, en og en. Hælene skal være nedi bakken hele tiden. Gjenta hele sekvensen
  2. Øvelse 2: Sidesteg med armsving
  3. Øvelse 3: Spider
    Du skal krabbe på alle fire bortover underlaget samtidig som du vrir hoftene idet du tar et steg framover med foten. Det er bare fingrene som skal være i bakken.
  4. Øvelse 4: Spider baklengs
    Gjenta forrige øvelse bare at du beveger deg baklengs mot bevegelsesretningen.
  5. Øvelse 5: Gå på alle fire
    – Gå framover på ale fire der rumpen peker nedover mot bakken, og hendene og beina dine peker i bevegelsesretningen.
    – Etter 9 meter gjør du det samme baklengs
  6. Øvelse 6: 180˚ hopp
    Stå normalt med ca skulderbreddes avstand på beina. Hopp fremover og land på et ben, sats så med det ene benet framover og land i samme stilling som utgangsposisjonen. Når du da skal gjenta satser du med begge beina, hopper bakover og snur deg 180˚ i lufta for så å lande på et ben igjen, og så hoppe til utgangsposisjon. Gjenta 10 ganger
  7. Øvelse 7: 360˚
    Hopp 360 grader og hold deg stabil i lufta, og land stabilt. Hopp deretter tilbake andre veien direkte. Ca 10 hopp
  8. Øvelse 8: ”Plukk ballen”
    To og to sammen. Èn på hver side av banen. Spiller A kaster en ball over nettet. Spiller B står med ryggen til nettet på en linje 3 meter fra midtlinjen. Spiller B får oppropt sitt navn når spiller A kaster ballen. Spiller B skal snu seg og hindre ballen i å nå bakken. Start med å fange ballen, deretter bruk volleyballslag – baggersag.
    Fokus: Forsøk å få ballen til å lande midt på banen i høy bue.

Hoveddel: Tekniske elementer 45-60 min

Fingerslag og fingerslag som opplegg.

Til trener: Fingerslaget skal utføres med hendene i en trekant over pannen (om en ikke tar i mot, ville ballen ha truffet panna og gått rett fram).
Viktig at kropp er i riktig retning og skuldrene mot der en skal legge. Slaget skal utføres rett fram fra kroppen. Viktig å komme seg med kroppen under ballen, bruke beina og ha god balanse (ganske bred fotstilling). I sandvolleyball er det ofte greit at avstanden mellom spillerne ikke blir for stor (særlig om det også er vind med i bildet), derfor skal det maksimum være 4m mellom spillerne. Buen på kast/legg i øvelsene skal være høy og fin. Tålmodighet er også viktig, det er vanskelig å få til fingerslag godt, uten masse øvelse. Starter med en del føring, mindre etter hvert.

  1. Øvelse 1         
    Grunnleggende: To og to med en ball. Kaster ball til hverandre. Tar imot med hendene over panna i en trekant. En del føring i starten for å få inn beinarbeid og hvor en skal ta ballen (godt tak rundt ballen).
    Etter hvert kortere touch på ballen. – Tar imot og legger i en bevegelse over panna. – Vanlige fingerslag.
  2. Øvelse 2         
    Fingerslag som opplegg – spillnært: 3 spillere. 1 i mottak – 1 legger og 1 står ved nett og kaster ball til mottaker og tar imot legg, som en kaster/slår videre til mottaker.
    10 legg hver fra venstre side.
  3. Øvelse 3         
    Paradisspill: Spill til 7 poeng (tar det lang tid, stopp etter 15min). Paradis. Bare lov å serve høyre side.
    Dette er paradis: Eksempel ved tre lag:
    Lag A står utenfor banen. Lag B står på en banehalvdel og skal forsøke å vinne over Lag C som står i paradis-banehalvdelen. Dersom Lag C gjør to feil på rad må de ut av banen. Lag B forflytter seg da til paradis og Lag A kommer inn som utfordrer mot det laget som står i paradis. Man teller poeng hvor lagene hvor hver gang de ”blir stående” i paradis.
  4. Øvelse 4         
    Samme som i 2, bare denne gangen 10 legg hver fra høyre side.
  5. Øvelse 5         
    Paradisspill: Spill til 7 poeng. Bare lov å serve venstre side.

Avslutning:  

  • Vanlig spill 2 mot 2. Del gjerne banen inn i flere små baner.
    Fokus: Trener minner på fokusområder!

ØKTPLAN 3 – Tema: Baggerslag som servemottak

Treneren: Ofte er det den spilleren som står diagonalt for serveren som har hovedansvar for midten i mottak (om ikke vind eller andre ting spiller inn).
Når en ser hvem som får serven, kan den andre spilleren ta noen rolige steg fram og inn mot midten. Da har en mulighet til å nå mottak som ikke er perfekte å legge på det likevel. Det er viktig at leggeren følger mottaket. En skal f.eks ikke spurte fram til nett før en ser hvor mottaket går.
Fokusoppgaver under hele treningen: Fotarbeid, fotstilling (kropp inn mot banen), kropp bak ballen, strake armer i baggerslag.
Heller lange steg enn mange små steg i sanden.


Oppvarming:

Generell:  Få i gang hele kroppen, 5 min.

  1. Alternativ 1: ”Bil i garasje” Spillerne står først i en sirkel. Går deretter sammen to og to – fortsatt i sirkelen. Spiller 1 i paret er garasje og spiller 2 er bilen. Bilen skal stå parkert i garasjen (mellom beina til spiller 1). Når trener klapper/plystrer skal alle biler ut å kjøre. Kjører på yttersiden til alle garasjene som står i sirkelen. Alle kjører i samme retning. Når trener plystrer igjen er det om å komme seg tilbake i garasjen fortest mulig. Når bilene kommet inn i garasjene, skifter spiller 1 og spiller 2 rolle. Alle garasjer skal stå å småløpe på stedet under hele aktiviteten.
  2. Alternativ 2: jogging

Spesiell: Styrke/Hurtighet 10-12 min.

  1. Øvelse 1:
    Kylling-kamper. Fokus: Stå i lav posisjon.
    To og to sammen. Spiller A og spiller B er en kyllinger som skal ut i kamp. Før kampen må spillerne bli enige om et lite område de skal bevege seg innenfor. Det er om å gjøre å få den andre kyllingen ut av området(banen). Hilseprosess: Vifte med hanekammen, kakle med nebbet og flakse med vingene. Deretter stiller kyllingene seg i lav posisjon og beholder denne posisjonen under hele kampen. Den av kyllingene som strekker ut i hofta har også tapt kampen.
  2. Øvelse 2:
    ”Planke – utgangsposisjon” på utøver A og utøver B. Utøver A starter leken ved å slå på hendene til utøver B. Når Utøver B er blitt berørt, skal han treffe håndflaten til utøver A. Annenhver gang kan de slå på håndflatene.
    Fokus: Stram mage og rygg.
  3. Øvelse 3:
    ”Snipp og snapp” – Halvparten av utøverne er snipp og de resterende er snapp. De ligger langs midtstreken av sandvolleyballbanen. Snipp med hodet inn mot nettet på den ene siden og Snapp med hodet inn mot nettet på den andre siden av nettet. Når treneren roper snipp, så skal snipp opp og forsøke å fange snapp som har reist seg og forsøker å nå bak linja på sin banehalvdel. Når trener roper snapp blir det motsatt hendelse.
    Fokus: konsentrasjon, reaksjonsevne og hurtighet

Hoveddel: Tekniske elementer 45-60 min

  1. Øvelse 1:
    To og to. Spiller A står lavt ned klar til mottak. Spiller B kaster ballen litt ut til siden, slik at spiller A må forflytte seg sidelengs. Starter med ganske lette baller. Mottakeren skal komme seg bak ballen, i balanse og skal bruke beina mye i slaget. Foten ytterst (veien du beveger deg) skal lengst frem. Slik at en i mottak på bane har foten nærmest linja fremst. Da vil kroppen være vendt inn mot banen.
  2. Øvelse 2:
    3 personer. Spiller A står på motsatt side av nett som server/slår/kaster kontrollert på Spiller B (mottaker) – Spiller B sender ballen fram til person C ved nett som kaster den videre til spiller A
    10 mottak, så rotasjon. Ha gjerne litt tempo på øvelsen, men fokuset skal være på mottakeren. Riktig teknikk.
    10 enkle kast, 10 kast fra midten av banen, 10 server.
    Først venstre side, så høyre.

    Kan videreføre øvelsen til serv og legg evt. serv – legg – angrep.
    Viktig at servepresset ikke skal være så stort at det blir mye servefeil i starten.

Avslutning
Spill. Treneren fokuserer på de tingene som er gjennomgått på treningen.

  • Vanlig spill 2 mot 2. Del gjerne banen inn i flere små baner.

ØKTPLAN 4– Tema: Baggerslag som opplegg


Oppvarming:

Generell:  Få i gang hele kroppen, 5 min.

  1. Alternativ 1: Diverse øvelser

    Øvelse 1: Vanlig sidesteg med sidesving

    Øvelse 2: Hofteutslag (inn->ut->inn)
    Se i lengderetning. Løft beinet, med bøyd kne 90 grader rett fram og ut fra kroppen. Dra deretter beinet ut til siden og inn igjen. Beinet skal hele tiden ha samme 90 grader ut fra kroppen.

    Øvelse 3: Split hopp->touch tå
    Ta høye splitthopp der du touche tærne når du når maks splitt. Landingen skal være myk. Samtidig må en passe på at en får en viss framdrift.

    Øvelse 4: Baggerslag posisjon->løft beinet ut til siden->ta 3 sidesteg->gjenta
    Stå med siden vendt mot bevegelsesretningen, lag formen av et baggerslag og løft din ytterste fot så høyt du kan til siden helt til du bikker ut av balanse. Bruk da farten du får av balansetapet til å ta 3 sidested i bevegelsesretningen.

    Øvelse 5: Baggerslag posisjon->løft beinet ut til siden->knebøy på et bein->3 steg bakover
    Stå nå med ryggen vendt mot bevegelsesretningen. Hold igjen baggerslag form, og ta nå beinet kontrollert ut til siden. Deretter går du ned i en enfotsknebøy der det ene beinet fortsatt peker utover og går ned til hendene toucher bakken. Gå så 3 stag bakover og gjenta med den andre foten.

  2. Alternativ 2: jogging

Spesiell: Styrke/Hurtighet 10 min.

  1. Øvelse 1: To og to, ”baggerslagkast ” til hverandre under nett.
    Fokus: stå i lav utgangsposisjon. Kast med strake armer.
  2. Øvelse 2: ”Tømmer-stafett”
    Det deles i to eller flere lag. Minimum tre personer(tømmerstokker) pr lag. Lagets medlemmer står på rekke bak baklinja til sandvolleyballbanen. Når treneren har sagt  klar, ferdig og gå, skal tømmerstokk 1 legge seg ned i lengderetning av banen. Når tømmerstokk 1 har lagt seg ned, skal tømmerstokk 2 legge seg foran tømmerstokk 1. Tømmerstokkene strekker ut i armer og bein og skal være koblet i det de ligger på bakken. Når tømmerstokk 2 har lagt seg ned skal tømmerstokk 3 løpe frem og legge seg foran tømmerstokk 2 osv… Lagene skal frem og tilbake over banen.

Fokus: konsentrasjon, reaksjonsevne og hurtighet

 

Hoveddel: Tekniske elementer 45-60 min

Øktplan baggerlegg

Trener: Veldig mye av de samme fokusområdene gjelder i baggerlegging, som i legging med fingerslag.

I sandvolleyball er det beina som gjør stor del av av arbeidet når en legger med baggerslag. Armene skal være helt strake og danne en god flate for slaget.
Kroppen skal være vendt i den retningen legget skal gå (kan være små unntak med mye vind). Viktig med balanse i kroppen og at leggeren skal følge mottaket hele veien. Kommer gode mottak (ikke så langt unna nett), skal foten nærmest nettet være fremst å styre slaget. Det er lurt å holde avstanden mellom legger og angriper jevn og ikke for stor. Blir mottaket langt bak på banen, må vinkelen mellom legger og angriper økes. Det kan være lurt av treneren å lage en ring der det er om å ta mottaket i.

I dag er fokuset på leggingen. Hold vanskelighetsgraden på kast/slag/serv slik at det ikke blir mange feil i mottak.

  1. Øvelse 1:
    Grupper på 3. Spiller 1 ved nett med ball, spiller 2 i mottak og spiller 3 som legger. Spiller 1ved  nett kaster/slår enkle baller på spiller 2 som tar mottak fint opp (husk hva en lærte sist økt) og leggeren tar et fint baggerlegg til personen ved nettet, som slår/kaster på mottakere osv.
    Leggeren trenger ikke starte helt bak i mottaksposisjon. Fokus på bein, strake armer og kropp bak ballen i retningen en skal legge.
    10 ganger, så rotasjon. Så 10 ganger hver mot motsatt side.

  2. Øvelse 2:
    Paradis til 7 poeng.
    Dette er paradis: Eksempel ved tre lag: Lag A står utenfor banen. Lag B står på en banehalvdel og skal forsøke å vinne over Lag C som står i paradis-banehalvdelen. Dersom Lag C gjør to feil på rad må de ut av banen. Lag B forflytter seg da til paradis og Lag A kommer inn som utfordrer mot det laget som står i paradis. Man teller poeng hvor lagene hvor hver gang de ”blir stående” i paradis.

  3. Øvelse 3:
    Samme som i øvelse 1, men denne gangen skal kastet gå fra motsatt side, 4 på hver gruppe (to i mottak) og mottakeren blir med i angrep, tar imot ballen med strake armer, så høyt en klarer.
    5 baller hver i mottak (10 legg), så rotasjon.

    Viderekommende: Angrip på legget. 2-3 som legger. Resten i mottak. Om det er få baller, kan det være greit å avgrense valgmulighetene i angrep (f.eks. slå bare linje), slik at en kan stå der å samle baller. Om en velger at en kun kan slå linje, kan øvelsen gjøres fra hver sin side av nettet.

Avslutning
Spill. Treneren fokuserer på de tingene som er gjennomgått på treningen.

  • Vanlig spill 2 mot 2. Del gjerne banen inn i flere små baner.

 

Øktplan 5 – Tema: Angrep

Oppvarming
Generell del: Par sisten. Sisten, men to og to holder hender og må springe sammen hele tiden. Paret som er blitt tatt, har sisten.

Spesiell del: To og to slår sammen med en ball.

Hoveddel

  1. Øvelse 1: 
    Stå midt på banen og “serve”/slå med overskru langt bak på andre siden. To og to sammen. Ta ballen høyt hele tiden og lag en stor flate med hånden (bjørneklo). Slaget forberedes ved som man skal skyte med pil og bue.
Denne øvelsen er for å venne seg til å slå med hånden høyt og treffpunkt i stor håndflate. Det er ikke viktig å slå så hardt, men utføre det riktig (med overskru).

  2. Øvelse 2:
    Sats. Tegner opp en strek ca en armlengde fra nett. Spillerne skal ta 10 hopp bak streken.  Bruk begge armene i satsen og prøv å hoppe mest mulig rett opp.

  3. Øvelse 3:
    Treneren kaster legg. Spillerne skal hoppe og ta imot ballen høyest mulig uten å slå. Viktig at treneren står og kaster slik en ville gjort ved et vanlig legg. Fra venstre side går høyrehendte spillere inn litt på skrå (litt som kant inne), mens fra høyre er inngangen til smash rett frem. Dette blir motsatt for venstrehendte spillere. Øvelsen kjøres fra begge sider.  Det er viktig å ikke gå for langt fram eller gå for tidlig inn. ( I angrep er det sjelden at spilleren er forsent inn, oftest er de for tidlige).

  4. Øvelse 4:
    Samme variant, men nå skal spillerne slå. Spillerne kan prøve å slå langt bak på banen. Også her kjøres øvelsen fra begge sider. Øvelsen kan kjøres fra begge sider og fra forskjellige posisjoner på begge sider av nettet.

  5. Øvelse 5:
    Treneren kaster en serv. En mottakskø og en leggerkø. Slår på eget mottak. Fokus på liten avstand mellom spillerne. Spillerne skal følge hverandre og holde avstanden lik.

  6. Øvelse 6:
    Spilldel med paradis. Siden fokuset er på angrep, kan det være greit å bruke underarmserve, slik at servepresset ikke blir for stort.  Treneren gir tilbakemeldinger, særlig viktig er da avstanden.

Treneren: I sandvolleyball spiller man mer rett opp og ned og med mindre avstander enn i volleyball. (Lettere i forhold til vind og presisjon og energisparing i sanden. Det er også lettere å få satset godt og riktig når en kan vite avstanden og hvor legget kommer.) Treneren må avgjøre hvor mye tilbakemelding en skal gi. Avhengig av nivå må en velge hvor mange ting en skal fokusere på.

Tre viktige ting er: Avstand, ta ballen høyt og innhopp.

 

Avslutning:
Spill. Treneren fokuserer på de tingene som er gjennomgått på treningen.
–           Vanlig spill 2 mot 2. Del gjerne banen inn i flere små baner.

Øktplan 6 – Tema: blokk

Til trener: På grunn av at det alltid er samhandling mellom spiller i blokk og spiller i forsvar i sandvolleyball, vil denne økten også ha en del forsvar med. Denne øktplanen skulle gjerne hatt noen bilder og ikke bare skrift. Det er vanskelig å forklare øvelsene og samhandling mellom blokk og forsvar bare med ord. Derfor er det veldig bra om trener(e) kan vise øvelsen før spillerne skal prøve.

Blokkteknikk i sandvolleyball er mye lik teknikken i volleyball. Mange spillere går litt dypere i satsen i sandvolleyball enn volleyball.
Siden det bare er to spillere i sandvolleyball, viser spillerne tegn i forhold til hvilket område av banen de skal ta. Spilleren i blokk kan for eksempel vise tegn til å blokke linjen (ofte en finger), vil da forsvarsspilleren ha hovedansvar for den diagonale delen av banen.

En viktig del av blokktreningen, er øvelse i å trekke blokken. Særlig om blokken ikke er spesiell høy, kan det være lurt å trekke blokken om legget på motstanderlaget blir dårlig. Det er også mer vanlig for jentelag/damelag å trekke blokken mye enn hos guttelag/herrelag.
Noen ganger kan lagene tjene på å bare stå på hver sin del av banen uten å være framme i blokk i det hele tatt, men om en møter gode lag, vil det være dårlig taktikk. Derfor er det viktig å trene på å trekke blokken riktig.
Det er viktig at en venter helt til en ser utgangen av legget, før en trekker blokken.

 

Oppvarming:
Generell del:

  1. ”Hoppe-bukk-sisten”. Spiller A har sisten. Når spiller B blir berørt på skulderen må spiller B sette seg ned på huk. De øvrige spillerne må forsøke å befri spiller B ved å hoppe bukk over ryggen på han.

  2. Hermegåsa uten ball, to og to spillere sammen. Oppfordre til mye hopping underveis.

Spesiell del:

  1. Hermegåsa med ball, to og to spillere sammen. Oppfordre til volleyballelementer. Evt. slå ball sammen to og to.

  2. Ta 5 blokkhopp hver uten ball. Fokus på å fine balanse, ta skikkelig sats og strekke hender/stive av fingrer.


Hoveddel:

  1. Øvelse 1:
    To og to sammen med en ball. Den ene kaster 5 baller opp på nettkant, som den andre skal prøve å blokke ned også motsatt.

  2. Øvelse 2:
    Trekking av blokk. Stå ved nettet. Fra høyre side: Ta steg med venstre, så et kryssteg og snu kroppen inn mot banen. Stegen skal være rett bak og ikke inn mot midten. Blikket skal alltid være inn mot banen og mot angriper, så en hele tiden har kontroll på hvor ballen er. Veldig viktig å ha stoppet når ballen blir slått. Da har en mye større sjanse for å ta de forskjellige variantene av angrep som kan komme. Blir det slått høyt og langt kan en evt ta flere steg når en ser utgangen av slaget.

    Samme fra motsatt side. Kjør 5-10 repetisjoner.

    I starten er ikke det viktigste at en skal gjøre det så fort som mulig, men at det blir gjort riktig. Også i trekkingen er det viktig at en holder kroppen lavt og klar i forsvarsposisjon.

  3. Øvelse 3:
    To trenere, en på høyre og en på venstre siden av banen på ene siden av nettet. Spillerne stiller seg i kø på andre siden av nettet (en kø på høyre og en på venstre) og skal øve seg på å  trekke blokka. Treneren slår på ballen, kaster ballen opp i lufta og sender et angrepsslag over (det kan være kort eller langt). Fokus for spillerne: se ballen hele tiden, raske lange steg og at en skal ha stoppet når slaget går.

    Diagonalforsvar (når blokka har ansvar for området bak seg fra kantlinjen og inn mot midten). Når blokken trekker linje, har også forsvareren litt større ansvar for å dekke området i midten. Forsvareren kan ta utgangsposisjon i forhold til diagonalhjørnet, og stå noen meter inn på banen. Hovedansvaret er å ta de diagonale utveiene til angriperen (hard smash, cut- kort diagonal), men om angriperen slår i høy bue over blokka, kan forsvareren også ha mulighet til å ta baller som går på linjen. Det er viktig å stå ganske lavt i forsvar.

    Kommunikasjon
    I sandvolleyball, er det et stort område å dekke for to personer. Kommunikasjon er derfor veldig viktig og fordeling av ansvarsområder. En kan ikke alltid forvente å ta angrep fra motstanderne som er veldig godt satt. I sandvolleyball, er egen side-out (mottak-legg-angrep) det viktigste og det å ta poeng på egen serve mer som en bonus.

  4. Øvelse 4:
    Spillerne går på hver sin side av nettet, to og to (eller i to rekker). På den ene siden går den ene spilleren i blokk og den andre på serve/forsvar. Serven skal være enkel. På andre siden er det to som skal ta side-out (mottak-legg og angrep). Blokka skal vente å se om det blir et bra legg før den bestemmer seg for å blokke eller trekke. Ballvekslingen spilles ferdig, så 4 nye spillere inn på banen.

  5. Øvelse 5
    Paradis. Underarmserve, slik at fokus blir på side-out, blokk/forsvar.

    Avslutning:
    Spill. Treneren fokuserer på de tingene som er gjennomgått på treningen.
  • Vanlig spill 2 mot 2. Del gjerne banen inn i flere små baner.

Korleis trene fysisk for volleyball og sandvolleyball?

Foto: Michael Gomez

“Flest mogleg, lengst mogleg” er ein av kjerneverdiane til norsk idrett. Fysisk trening for våre idrettar er ein sentral del av å oppnå desse måla. Målet vårt er at flest mogleg skal trene best mogleg fysisk, og at vi gjev innspel og inspirasjon som kan gje alle utøvarar denne moglegheiten. På denne måten vil vi kunne løfte utviklinga på bana, redusere risikoen for skadar, og auke sjansen for langvarig meistring og glede med idrettane våre. Det finnast mange ulike former for fysisk trening. Under følgjer nokre anbefalingar om kva som kan vere gode alternativ i ulike aldrar.

 

  • Sideout Performance er fysiske treningsprogram spesifikt retta mot volleyball og sandvolleyball, utforma av prestasjonstrenar Eirik Flatjord og tidlegare volleyballspelar Bjarne Nikolai Huus. Her vil du finne ulike program, tilpassa volleyball og sandvolleyball, for ulike aldrar og nivå. Programma er designa i fleire ulike fasar, gjennom eit heilt år med trening. For dei yngste, vil Sideout Development vere eit godt utgangspunkt for introduksjon til styrketrening. For dei meir erfarne, vil Sideout Elite (volleyball) og Sideout Beach (sandvolleyball) kunne vere gode alternativ. Sideout Performance nyttar appen TrainHeroic som plattform for alle program. Her vil ein kunne logge trening, sjå video av øvingar, og kommunisere med Sideout sitt team. Sideout Performance er NVBF sitt foretrukne fysiske program for landslaga i volleyball, frå youth til senior.

Sjekk ut www.sideout.no/performance for ein kikk på dei ulike programma, og for moglegheita for ein prøveperiode. For spørsmål, send ein mail til post@sideout.no

 

  • I samarbeid med NVBF har Celine Tryggestad, fysioterapeut og tidlegare landslagsspelar i volleyball, laga eit gratis program for styrketrening som kan gjerast både heime og i hallen. Celine har hatt i bakhovudet dei fysiske krava som ein vil møte som utøvar, og har sett saman eit variert og bra øvingsutval. Her vil du finne eit program med styrkeøvingar, og eit program basert på bruken av strikk, der det siste er meir retta mot å forebygge skulderskadar. Programma kan vere ein flott introduksjon før utøvarane bevegar seg inn i styrkerommet, eller som forebyggande trening og oppvarming før treningstida startar. Sjekk ut programma, og les kva Celine sjølv skriv her: 

STYRKEPROGRAM

Klikk her for å se styrkeprogrammet

De fire første øvelsene i programmet er både oppvarming, bevegelighet, koordinasjon, balanse og styrke. Resten av øvelsene kan gjøres parvis; først 5 og 6, så 7 og 8, deretter 9 og 10, og til slutt 11 og 12. Da utfører du settene i de to øvelsene annenhver gang, før du går videre til to nye. Ta en liten pause etter to øvelser.  

For å gi øvelsene progresjon kan du enten legge på litt belastning, ta flere repetisjoner eller utføre dem på en tyngre måte. 

Celine anbefaler deg å trene programmet to til tre ganger i uka. To ganger i uka kan være passelig i volleyballsesongen, og så kan du øke til tre ganger i uka utenom sesong. 

STRIKK-PROGRAM

Klikk her for å se strikk-programmet

Stabile og sterke skuldre kreves i alle faser av volleyballspillet. Det er også svært viktig å alltid varme skuldrene godt opp. Strikktrening er en fin måte å oppnå dette på. Øvelsene i programmet kan gjøres i egen økt, i forkant av balltrening eller sammen med det andre styrkeprogrammet. Dersom du kombinerer strikk og styrkeprogram, kan du gjøre øvelse 1+2+3 i en økt og øvelse 1+4+5 i neste økt. Som oppvarming til balløkter kan du også velge ut tre strikkøvelser. 

Progresjon på strikkøvelsene kan være å gjøre strikken strammere, bruke en tyngre strikk eller ta flere repetisjoner. 

GJENNOMFØRING

Fysisk trening krever kontinuitet. Dersom du er flink til å trene jevnlig og med god kvalitet, har du et godt utgangspunkt for å tåle mer trening i fremtiden. Det er helt avgjørende hvis du ønsker å utvikle dine fysiske, tekniske og taktiske egenskaper innen volleyball. 

Det er viktig at unge utøvere som trener styrke øver inn rett teknikk. Du finner video av alle øvelser i programmene. Klikk deg inn og se hvordan hver øvelse skal gjennomføres. For å klare å utføre øvelsene riktig, anbefales det, på generelt grunnlag, at du har rolige og kontrollerte bevegelser.  

 
  • SKADEFRI er ein del av Senter for idrettsskadeforsking som blei etablert ved Norges idrettshøgskole i mai 2000. Senteret er eit tverrfagleg forskingsmiljø med både idrettsfagleg og medisinsk kompetanse. Over 40 forskarar er tilknytta senteret, som blir leia av professorane Roald Bahr og Lars Engebretsen. Skadefri har laga ei flott side som gjev gode tips til mellom anna forebygging av skadar i volleyball og sandvolleyball gjennom trening, og behandling av akutte skadar i idrettane våre. Skadefri har eit breidt utval av øvingar som er flotte alternativ til oppvarming før treningstida startar, eller som trening heime. Sjekk ut https://skadefri.no/idretter/volleyball/, og last ned Skadefri sin eigen app som du finn der du lastar ned applikasjonar til vanleg. Sjekk også ut https://www.skadefri.no/felles/restitusjon/ for gode råd om restitusjon for utøvarane våre!

“Fun, move, learn” – tips fra 4 meritterte trenere

Sommeren 2019 deltok Hazel Perrens som NVBFs representant på CEV Coaches Convention i Slovenia. Det er en trenersamling som i hovedsak fokuserer på hvordan man kan inspirere yngre spillere og nybegynnere til å spille volleyball. Som en del av dette ble organisering av volleyballtrening for barn og overgangen fra kidsvolley til «vanlig» volleyball drøftet og demonstrert. Hovedmålet for samlingen er å dele erfaringer som kan bidra til å øke interessen for volleyball. Prinsippene «FUN, MOVE, LEARN» ligger til grunn for all aktiviteten.

CEV inviterte fire svært dyktige og meritterte trenere til trenersamlingen; Kristof de Loose (Belgia), Remko Kenter (Nederland), Peter Morell (Danmark/Færøyene) og Marco Mencarelli (Italia). De bidro alle med en teoridel og en praksisdel.  Arrangøren av CEV Coaches Convention sørget for å filme de åtte sekvensene, i tillegg til en paneldebatt der de fire trenerne svarer på spørsmål fra deltakerne på samlingen. Dersom du er på jakt etter inspirasjon i treningsopplegget, eller tips til hvordan du kan legge opp til volleyball i gymtimer, bør du absolutt ta en titt. Her finner du gode ideer og enkle triks anbefalt av verdens ledende eksperter på aktivitet for barn og unge volleyballspillere.

Kristof de Loose i aksjon. Foto: CEV
Kristof de Loose i aksjon. Foto: CEV

Kristof de Loose(Belgia) bruker sprettballer, ballonger og volleyballer i sin praksisdel, og han viser øvelser som skaper bevegelse og gir ballkontroll som er enkle å organisere i store grupper. Video av TEORI og PRAKSIS

Remko Kenter (Nederland) organiserer øvelser med høy aktivitet og artige utfordringer, alle med bruk av volleyball. Han gir en innføring i smashball, som er en nederlandsk variant av minivolleyball. Dette spillet, eller elementer av det, er flott å bruke i innlæring av armsving og smashbevegelse. Video av TEORI og PRAKSIS

Peter Morell (Danmark/Færøyene) tar oss gjennom et skolebesøk. Han viser hvordan en kan organisere en volleyballtime i en vanlig klasse der ingen av elevene har volleyballerfaring. Opplegget hans er enkelt å gjennomføre for volleyballklubber som ønsker å rekruttere spillere fra den lokale skolen. Øvelsene han demonstrerer er supre for de yngste minivolleyballspillerne også. Video av TEORI og PRAKSIS

Marco Mencarelli (Italia) viser deler av den italienske tilnærmingen til volleyball. I praksisdelen sin demonstrerer han ulike balleker og spillvarianter som passer godt både i treningsgrupper og i skoleklasser. Video av TEORI og PRAKSIS

Paneldebatt, der alle de fire trenerne svarer på spørsmål, finner du HER.

Hazel Perrens. Foto: Tomm Hansen

Hazel Perrens er til daglig trener i KFUM Stavanger. Sin unge alder til tross har hun allerede lang volleyballerfaring, både som spiller og som trener på mange ulike nivå. Ved siden av studier og klubbtreninger arbeider hun nå som volleyballinstruktør i Idrettspatruljen i Stavanger. Da gjennomfører hun skolebesøk og skaper volleyballaktivitet og idrettsglede. I den jobben er hennes evne til å organisere store grupper av barn og ungdom viktig.

Hazel har i to år vært engasjert som trener for regionlaget til Rogalands jenter. Den jobben innebærer å holde åpne samlinger fordelt utover høsten, foreta laguttak i desember, og å lede dette laget i NM Regionlag i Oslo i januar. Sist helg, under cupfinalehelgen, ledet hun rogalandsjentene til gull for andre år på rad.

Hazel er ambisiøs og energisk, og hun ønsker å utvikle seg som trener. Derfor var CEV Coaches Convention en fin anledning for henne til å se nye innfallsvinkler, lære av andre trenere, og stifte bekjentskap med trenere fra resten av Europa.

 

Korleis skape best mogleg læring?

Foto: Tomm Hansen

Ein vil, i mange samanhengar, høyre og lese mykje om kor viktig det er å skape gode læringsmiljø for oss som trenarar. I den samanhengen, vil gjerne aktivitet som er relatert til idretten bli framheva, dersom vi tek utgangspunkt i at målet er å skape læring relatert til volleyball og sandvolleyball. For å forstå kva vi kan gjere for å auke sjansen for å skape læring på best mogleg måte, må vi ha eit forhold til korleis ferdigheiter overfører frå ein samanheng til ein anna i samband med trening, og samstundes ei felles forståing av kva som er “volleyballrelatert”, då det siste blir peika på som eit viktig prinsipp. Dette handlar ikkje om at noko er definitivt rett, og noko definitivt feil. Vi håpar at det som kjem vidare kan gje deg eit grunnlag for å vurdere kva som er god læring med tanke på å meistre det å spele volleyball og sandvolleyball, og vidare reflektere rundt dei vala du tek i dag!

NB! Hugs at dette er prinsipp om korleis vi kan skape effektiv læring. Det er ikkje det samme som trenarstil, som til dømes preferansar om korleis eit finger- eller baggerslag kan sjå ut, eller korleis eit lag kan organiserast. Vi kan alle ha ulike tankar om korleis ferdigheiter kan utførast, og kva vi skal legge vekt på for å hjelpe utøvarane til å lukkast. Uavhengig av dette, er det sentralt å forstå korleis vi kan trene for å dette til å fungere i den samanhengen vi ønskjer seinare.

 

Kva er målet med trening? 🏁

Dette spørsmålet kan sjølvsagt besvarast på mange ulike måtar, og på denne ressurssida kjem vi innom mange aspekt som er ein del av det å lage gode treningar. I samband med læring, vil det truleg vere semje om at målet med å arrangere treningar i volleyball og sandvolleyball er at vi ønskjer at utøvarane på mest mogleg effektiv måte skal lære å spele volleyball og sandvolleyball. “Det er jo sjølvsagt”, vil truleg mange tenke. Målet med trening, sagt på ein anna måte, er dermed at det vi trenar på skal overføre til den samanhengen vi ønskjer, altså å spele volleyball eller sandvolleyball. Korleis kan vi auke sjansen for at det faktisk skjer?

 

Ferdigheiter er spesifikke til måten dei blir trent på, og samanhengen dei blir trent i! 🎯

Spesifisitet er eit noko tørt ord, men samstundes eit av dei viktigaste prinsippa når det gjeld trening i alle samanhengar som treff våre idrettar. Du hugsar kanskje den gamle reklamen for knekkebrød som sa at “du blir hva du spiser”, eit uttrykk som definitivt er meir nyansert når det gjeld ernæring. I samband med trening, er det likevel treffande. Du blir god til det du trenar på. For at ferdigheiter skal overføre så effektiv som råd, frå ein samanheng til ein anna (trening → kamp), så må vi trene med høg grad av spesifisitet. Det må altså vere stor grad av likskap mellom det vi gjer på trening, og det som er krava til utøvarane i konkurranse. 

Noko forenkla, så må to ting vere på plass for å få til dette når det gjeld volleyball og sandvolleyball:

  • Miljøet vi trenar i
    • Bane, nett, ballar, ballar som går over nettet, konkurranse, reglar. Trenar vi i det miljøet vi ønskjer at utøvarane skal bli flinke i?

Vi ønskjer at miljøet vi trenar i størst mogleg grad skal vere likt det miljøet vi skal konkurrere i. Når ein særs sentral del av miljøet i volleyball og sandvolleyball er at ballen etter maksimalt tre slag blir spelt over nettet, så er det eit paradoks dersom vi trenar mykje i eit miljø som gjer at nettet ikkje er involvert. Formatet vi trenar i, kan sjølvsagt variere. Vi kan lage mindre baner, vi kan nytte ulike typar ballar, og vi kan lage ulike reglar og formar for konkurranse. Uavhengig av kva format vi vel, så bør det vere ein variant av det miljøet vi ønskjer at utøvarane skal bli flinke i til sjuande og sist.

Gjer du mykje på trening der ballen blir spelt fram og tilbake på eiga side av nettet? Kan du snu dette til å skje over nettet istadenfor?

Trenarar som servar eller angriper frå ei kasse, eller som slår inn ballar frå eiga side eller utsida av nettstolpane, er andre dømer på noko utøvarane truleg ikkje vil møte når dei skal spele, og som difor ikkje representerer det miljøet på ein god måte. Dersom vi vel slike løysingar, så bør det vere i mangel på andre alternativ. Kan du velge andre løysingar? 

  • Måten vi trenar på
    • Kva moment er involvert kvar gang vi skal utføre ei handling i volleyball eller sandvolleyball? Trenar vi på ein måte som reflekterar dei prosessane utøvarane må gjennom når dei skal spele?

Når vi spelar volleyball eller sandvolleyball, og skal utføre ei handling, er følgjande prosess alltid i spel:

Utøvaren oppfattar ein situasjon → utøvaren vurderer situasjonen → utøvaren bestemmer seg for ei løysing → utøvaren utfører løysinga

For eit mottak, vil dette kunne sjå slik ut:

  1. Utøvaren oppfattar at ballen blir serva mot seg
  2. Utøvaren vurderer kva type ball som er på veg (kort, lang, hard, høgre, venstre, spinn, flakk etc)
  3. Utøvaren bestemmer seg for korleis situasjonen kan løysast (som til dømes å flytte beina kjapt bakover for å kunne spele ballen med fingerslag)
  4. Utøvaren utfører løysinga, ved å flytte beina kjapt bakover for å spele mottaket med eit fingerslag.

Oppfatte → Vurdere → Bestemme seg for ei løysing → Utføre løysinga

Med andre ord; kvar gong ein utøvar utfører ei handling, som til dømes eit mottak, så må utøvaren ta val basert på situasjonen som har oppstått. I øvingane du nyttar, må utøvarane ta val? Eller veit mottakaren at ballen blir serva til eit visst punkt kvar gong?

Når vi spelar volleyball eller sandvolleyball, uavhengig av om det er til dømes 1 mot 1, 2 mot 2 eller 6 mot 6, så blir desse to punkta tatt omsyn til på ein god måte. Utøvarane får vere i det miljøet vi ønskjer at dei skal meistre å vere i, og dei må kontinuerleg ta val og utføre handlingar basert på situasjonane dei møter. Utfordringa, og paradokset, oppstår når vi ikkje spelar, men nyttar øvingar og “drillar”. Sjølv om alle trenarar har gode intensjonar med tanke på læring med øvingane og “drillane” ein nyttar, så blir dei i mange tilfelle utført i eit anna miljø (til dømes på eiga side av nettet, eller mot ein vegg), eller utan dei prosessane utøvarane møter når dei skal spele (til dømes i eit fast mønster, der utøvarane veit nøyaktig kva som skal skje). Ein trenar då med låg grad av spesifisitet, noko som ikkje vil overføre effektivt til det vi seinare ønskjer at utøvarane skal meistre.

Tips! 💡 Dersom du har lyst til å lese meir om spesifisitet og andre prinsipp rundt læring i volleyball, og kvifor dette er viktig, så kan du sjekke ut denne artikkelen av Steven Bain og Carl McGown:

https://garyhorvath.com/wp-content/uploads/2016/11/Superiority-of-Whole-vs.-Part-Carl-McGown.pdf

Eventuelt så kan du sjå denne videoen, der Trevor Ragan og John Kessel snakkar om dei grunnleggande prinsippa rundt motorisk læring:

John Kessel x Trevor Ragan: Motor Learning

 

Korleis lage gode øvingar?

Må vi “berre” spele då? Nei. Sjølv om spel i ein eller anna form bør vere fundamentet i dei aller fleste økter, så er det framleis ein plass for øvingar eller “drillar”. Med tanke på korleis dei kan overføre på ein god måte til det å faktisk spele volleyball og sandvolleyball, så kjem her nokre punkt du kan tenkje over:

  • Liknar dette på volleyball eller sandvolleyball? 
    • Kva kan eg gjere for å få denne øvinga til å likne meir på volleyball eller sandvolleyball?
    • Er til dømes nettet involvert? Dersom ikkje, er det noko eg kan gjere for å involvere nettet i denne øvinga?
  • Skjer dette i spelet?
    • Må utøvarane ta val, eller trenar vi i eit fast mønster der utøvarane veit kva som skal skje? Dersom ikkje, korleis kan eg introdusere val til utøvarane?
  • Dersom vi blir best i verda på denne “drillen”, vil det hjelpe oss med å prestere i spel?
    • Kor mykje tid skal du investere i ei øving?
    • Kvifor er denne øvinga betre enn å til dømes spele tre mot tre?
  • Har øvinga eit mål, blir den “scora”, eller har den ein vinnar/ein konsekvens?
    • Jobbar utøvarane mot eit mål, anten saman eller individuelt?

Begynn med dei øvingane du allereie nyttar i dag. Kan du gjere nokre små endringar eller justeringar basert på spørsmåla over?

Lat oss då eit døme med ei øving som mange brukar tid på og vil kjenne til, nemleg “pepper”:

Volleyball: Peppering Drill

  • Liknar “pepper” på volleyball eller sandvolleyball, og skjer dette i spelet?
    • Det openberre som ikkje liknar, er at ballen blir spelt fram og tilbake på eiga side av nettet.
    • Det andre som ikkje liknar, i forhold til kva ein vanlegvis ønskjer som resultat, er at ein i denne forma av “pepper” trenar på å spele forsvarsballen tilbake til angriparen. Vanlegvis ønskjer vi å spele forsvarsballen opp på eigen banehalvdel, der utøvarane må berekne korleis det skal gjerast i forhold til eit nett.
    • Sjølv om det er eit fast mønster, der utøvarane i utgangspunktet veit kva som skal skje heile vegen, så er det variasjon i kva handlingar ein utfører (forsvar, legg og angrep), noko som liknar på idrettane våre.
  • Dersom vi blir best i verda i “pepper”, vil det hjelpe oss med å prestere i spel? Har øvinga eit mål, eller blir den “scora”?
    • Dersom “pepper” blir gjort på ein måte som liknar meir på idrettane våre (høgare grad av spesifisitet), så kan det vere ei særs nyttig øving som kan hjelpe oss til å prestere i spel. Tradisjonell “pepper”, der to og to spelar ballen fram og tilbake på eiga side av nettet, vil truleg ha avgrensa verdi med tanke på å prestere i spel.
    • Vi kan gje “pepper” eit mål, eller ein “score”, ved å til dømes samarbeide om kor mange gonger ein klarar å angripe ballen utan at den går i bakken. Her kan vi også lage konkurransar på tvers av grupper.

→ Forslag til moglege tiltak vi kan gjere:

  • Vi kan legge til rette for at “pepper” skjer over nettet. Det kan vi gjere i grupper på tre eller fleire utøvarar, med ståande angrep eller angrep med hopp. Vi kan også gjere det med kun to utøvarar, til dømes ved at kvar utøvar brukar to eller tre slag, der ein legg ballen til seg sjølv anten direkte frå eit forsvar eller etter eit forsvar, for så å slå ballen over nettet til partner. Sjekk ut nokre forslag frå 1:35 i den linken her:

Pepper Drills – Terry Liskevych – Oregon State University

Ei anna løysing med to utøvarar, særleg for dei yngste, kan vere den her:

https://usavolleyball.org/video/usav-drill-video-2-vs-0/

Dersom vi ikkje involverar nettet i “pepper”, så vil vi anbefale å bruke variantar med tre utøvarar, der ein til dømes kan ha ein oppleggar i midten som byttar plass med utøvaren som får legget (oppleggaren kan velge kven ein ønskjer å legge ballen til).

  • Variantar av “pepper” der ballen ikkje går over nettet, brukar vi maksimalt som ei kort oppvarming. Vi gjev utøvarane eit mål, om til dømes å halde ballen i gang x-antal gonger. Særleg for dei som er mindre erfarne, kan eit slikt mål vere meir enn nok. Dei meir erfarne kan også ha slike mål. For dei meir erfarne, kan det samstundes vere lurt å gje dei moglegheita til å “pepre” friare. Dersom dei utelukkande “berre” held ballen i gang, så vil ein truleg velge løysingar i angrep der ein ikkje “tør” å utfordre dei som skal spele forsvar. Både i volleyball og sandvolleyball kan vi lage variantar over nettet der to eller fleire personar må spele forsvar, og eventuelt skifte plass med ein oppleggar når ballen blir spelt over nettet. I ein slik variant sikrar vi at spelarane i forsvar må ta val om til dømes kven som skal ta ballen eller ikkje. Dersom vi gjev angriparen moglegheita til å variere løysingar (til dømes mellom å dippe eller angripe hardare), vil det legge til rette for at dei som spelar forsvar må vere førebudd på ulike alternativ (slik vi truleg ønskjer at dei skal vere når vi spelar).

Dette er eit døme på korleis ein kan reflektere rundt ei øving. Ein vil kunne finne, eller finne på, mange ulike løysingar for ei øving som “pepper” eller andre øvingar og spel. Dersom vi kan gjere endringar, anten ved at ei øving går frå å skje på eiga side av nettet til over nettet, eller ved at utøvarane går frå å ikkje måtte ta val til å måtte gjere det, så er vi mykje nærare det som vi ønskjer at dei skal meistre til slutt! 

Tips! 💡 Legg til rette for at utøvarane må ta val i øvingane dine! Det treng ikkje alltid vere ALLE val som ein må ta når ein spelar. Lat oss seie at du har ei øving der to utøvarar er på bana, ballen blir alltid angripe diagonalt på ein av dei som må spele forsvar, og den andre utøvaren må legge på ballen som blir spelt opp i forsvar. Berre det å endre ei slik øving til at ballen kan bli angripe mot begge spelarar, gjer at dei prosessane vi ønskjer seinare plutseleg er i spel!

 

Kva bør vi tenke på når vi trenar ferdigheiter utanom spel? 

Som nevnt over, så er ferdigheiter spesifikke til den samanhengen dei blir trent i, og måten dei blir trent på. Du har kanskje opplevd utøvarar som er for seint på plass i forsvar etter at dei har serva? Blokkarar som ikkje kjem seg raskt av nettet for å angripe etter dei har blokka, eller raskt tilbake på plass ved nettet dersom dei må blokke ein gong til? Eller utøvarar som gløymer å dekke under blokka? Veldig ofte vil dette henge saman med måten ein trenar desse ferdigheitene på, når dei blir isolert frå spel.

Her følgjer ein fin hugseregel når vi ønskjer å trene ein ferdigheit meir isolert, utanom spel:

  • Vi ønskjer å knyte saman det som skjer rett før ferdigheiten vi vil trene, sjølve ferdigheiten, og det som skjer rett etter. Då treff vi best på det som er i midten, som vi faktisk ønskjer å bli flinke til!

Lat oss bruke serv som eit døme. For å treffe ferdigheiten vi ønskjer å trene på, koplar vi den saman med det som skjer rett før, og det som skjer rett etter. Vi ønskjer å sjå ferdigheiten serv som alle desse tre momenta saman!

Før serv = Førebuing. Utøvaren får tid til å gjere si eiga rutine, og rette fokuset mot kvar ein ønskjer å serve ballen.

Serv ballen! 

Etter serv = Utøvaren kjem seg raskt inn på bana, gjerne til der han eller ho skal spele forsvar.

For born, så kan det vere noko så enkelt som å seie at no trenar vi “serv og sprint”, for at ein allereie tidleg kan venne seg til at det er ein del av det å serve i volleyball. For dei eldre, kan ein sjølvsagt legge til fleire element. Kanskje utøvarane må inn på bana for faktisk å spele ein ball i forsvar, eller legge på ein ball som nokon andre har spelt forsvar på?

Mottak kan vere eit anna døme:

Før mottak = Førebuing. Utøvaren observerar servaren. Kvar kjem serven frå, og kva type serv er det som kjem?

Ta mottaket!

Etter mottak = Dersom utøvaren skal angripe, kjem ein seg raskt på plass til der ein skal hente seg tilløp frå. Kvar det er, vil truleg variere ut frå kvaliteten på mottaket ein har spelt. For ein libero, som ikkje skal angripe, kan det vere å raskt vere klar til å dekke under blokka for angriparane på laget.

Kvifor skal vi bruke energi på å tenkje på det som skjer rett før og rett etter ferdigheiten vi ønskjer å trene på? Det handlar ikkje om at vi har mindre fokus på det å faktisk utføre ein serv eller eit mottak, og det vi tenkjer er viktig for utøvarane i dei elementa. Dette handlar om trene ferdigheiter på ein måte som reflekterar det resultatet vi ønskjer å sjå seinare. Når vi ikkje tenkjer på slike ting, så må vi ikkje bli overraska over til dømes servarar som kjem for seint på plass i forsvar, og dermed ikkje plukkar så mange ballar som vi hadde ønskja. Det er jo kanskje det dei har trent på!

Tips! 💡 Tren heile ferdigheiten du ønskjer at utøvarane skal meistre, istadenfor å dele den opp i delar! Vi har over peika på korleis ein kan sjå på ein ferdigheit (før/etter). Når vi ser på den faktiske utføringa av til dømes ein serv eller eit angrep, så kan det vere fristande for ein trenar å trene armsving, ballkontakt eller liknande i situasjonar der utøvaren ikkje faktisk servar eller angrip. Hugs at dei ulike delane av eit angrep (tilløp, armsving, sats) ikkje fungerer uavhengig av kvarandre. Tenk difor heller at vi kan gjere oppgåva enklare, utan å plukke den frå kvarandre

Endå eit tips! 💡 Dra maksimal nytte av repetisjonane utøvarane får på trening, når du lagar øvingar eller trenar ferdigheiter meir isolert! Dersom vi til dømes skal trene på å serve, så er dei servane gull verdt for dei som ønskjer å bli betre i mottak. Istadenfor å la utøvarane serve på ei tom bane, noko dei truleg sjeldan vil gjere når vi spelar uansett, så lar vi alltid nokon få sjansen til å spele mottak på dei servane. Dersom vi skal trene på å angripe, la nokon få spele forsvar eller blokke (eller begge deler) mot angriparane. Serv og angrep står framleis i fokus for oss som trenarar, men vi “sløsar” ikkje vekk desse repetisjonane. Dette har fleire ulike fordelar:

  • Det blir meir aktivitet og mindre kø
  • Det blir meir læring
  • Det er betre utnytting av den fysiske belastinga utøvarane blir utsett for

 

Bør vi trene randomisert eller blokkert, og korleis bør vi disponere tida vi har?

Randomisert og blokkert er to ulike former for struktur i ei trening. Dersom vi trenar randomisert, vil det seie at ein skiftar eller varierer mellom ferdigheiter, der rekkefølga er meir eller mindre tilfeldig. Ulike former for spel kan vere eit døme på trening som er randomisert, men også øvingar som legg til rette for stor grad av variasjon i kva som skjer kan seiast å vere innanfor same kategori. Å trene blokkert, vil seie å trene ferdigheiter kvar for seg. Desse to formene for trening er det gjort omfattande forsking på i mange idrettar, inkludert volleyball. Trening i meir randomiserte former blir framheva som det klart beste alternativet med tanke på å skape varig læring. Sett litt på spissen, kan dette illustrerast slik (døma er her frå basketball):

Blokkert trening, gjerne slik ein tradisjonelt har trent, er her illustrert som “How we coach”. Intensjonen bak ein slik tradisjonell måte å trene på har vore god. Ein har ønskja at utøvarane skal repetere dei enkelte ferdigheitene isolert, med ein tanke om at det vil overføre på ein effektiv og god måte til det å faktisk spele. I eit tradisjonell trening har gjerne store delar av treningane i volleyball og sandvolleyball vore gjennomført i eit blokkert format. Realiteten er likevel at desse ferdigheitene ikkje fungerer uavhengig av kvarandre når vi skal spele.

Vil det seie at ein ikkje kan trene i eit meir blokkert format? Nei. Det som ein likevel skal vere bevisst på, er i kva grad ein brukar tid på slike former for trening. Blokkert trening kan vere glimrande til å syne utøvarane eit konsept du ønskjer dei skal øve på, eller introdusere ein teknikk. Ein kan også gje utøvarane repetisjonar i dei ulike delane av spelet, særleg om ein tek omsyn til før-etter som vi tidlegare har nemnt. Men; sjølv om vi meistrar ein ferdigheit i eit blokkert format, så det viktig at vi ikkje forvekslar det med å meistre den same ferdigheiten i spel. Difor ønskjer vi å bruke blokkert trening til introduksjon av nye element, eller til å gje utøvarane repetisjonar der vi trenar heile ferdigheiten (til dømes mottak), men vi avgrensar bruken av tid på dette i ei trening. Dersom vi har blokk som fokus, vil eit typisk døme vere at utøvarane får kjenne på korleis dei kan vinkle armane når dei blokkar mot ein trenar som angrip frå ein boks. Vi kan bruke nokre minutt på å introdusere dette til utøvarane, der dei får testa kva steg ein kan nytte for å hoppe, og korleis armane må gå over nettet for å vinkle ballen ned på motstandaren sin banehalvdel. Etter nokre få repetisjonar, får utøvarane blokke mot “ekte” angriparar!

Kor mykje tid skal vi bruke på blokkert trening? For dei yngste, som til dømes trenar MiniVolleyball i økter på ein time, så ville vi kun nytta det i små drypp i løpet av økta. Lat oss seie at vi lar ungane teste til dømes eit baggerslag eller eit fingerslag, der dei får spele ballen til kvarandre i nokre minutt, før vi lagar ein aktivitet eller eit spel der ballen går over nettet på ein måte som gjer at ein får nytta det slaget ein har testa. Det å lage ulike stasjonar i starten av ei trening, som ei slags ferdigheitsløype, kan også vere eit godt innspel til aktivitet for dei yngste, der dei får testa dei ulike elementa i volleyball. Sjå på dette som “krydder” til hovuddelen av økta, som er at ungane får spele volleyball tilpassa sine nivå. 

For eldre utøvarar er framleis spelnær aktivitet og spel hovuddelen av ei økt. Her kan vi samstundes nytte variantar av blokkert trening i noko større grad, særleg dersom vi til dømes må avgrense antal hopp. Vi brukar ikkje tid på aktivitet som er “heilt” blokkert (som til dømes å spele ein ball opp mot ein vegg), men legg heller til rette for ein grad av variasjon (til dømes ved at vi skiftar mellom ferdigheter, sjølv om mønsteret er fast). Eit døme på det siste kan sjåast her:

Advanced Volleyball Drills(Couple training 2p-B1-B2 (Complex I&II) Brazil National Team 2021

Det skal seiast at det ikkje er alle som har utstyr eller assistentar på lik linje med det brasilianske landslaget. Poenget er at slik trening, sjølv om den er blokkert (der utøvarane veit kva som skal skje), legg til rette for at ein varierar mellom ferdigheiter. Dersom ein kan lage slike “løyper”, der utøvarane roterar frå ein ferdigheit til neste, vil det, i tillegg til å vere nærare det som faktisk er volleyball eller sandvolleyball, truleg opplevast som kjekkare for utøvarane! 

Tips! 💡 Dersom du ønskjer å ha heilt blokkert aktivitet i treninga, bruk det som oppvarming eller introduksjon i starten av ei økt! Og, pass på at aktiviteten liknar på volleyball eller sandvolleyball, der ein ikkje gløymer kva miljø vi ønskjer at utøvarane skal bli flinke i.

 

Hjelp utøvarane til å halde fokuset utanfor kroppen! 👀

Det er gjort mykje forsking på fokus i samband med utføring av ferdigheiter i mange idrettar. Med fokus, meinar vi kvar utøvarane rettar merksemda si når ein ferdigheit skal utførast. Grovt sett, så kan vi dele fokus i to retningar – internt eller eksternt. Eit internt fokus er retta mot noko som skjer inne i kroppen. Det kan til dømes vere posisjonen til eit ledd, der fokuset til utøvaren ligg på at ein må vri hendene eller krysse føtene på ein bestemt måte. Eit eksternt fokus er retta mot noko utanfor kroppen, altså målet med ei handling, til dømes på kvar ein ønskjer å serve ein serv, eller kvar ein ønskjer å skyte eit straffespark.

Sjølv om vi til tider vil påverke utøvarane til å ha eit internt fokus, anten vi meiner det eller ikkje, så ønskjer vi at hovuddelen av fokuset skal ligge på målet med handlinga. Utanfor kroppen kan vere nærare, som til dømes å få ballen til å spinne eller ikkje spinne, eller lengre vekk, som til dømes eit konkret plass ballen skal spelast til. Utøvarar, på alle nivå, vil til tider trenge innspel og guiding i forhold til korleis ei oppgåve kan løysast. Samstundes er det utruleg korleis utøvarar kan sjølvorganisere, dersom ein har klart føre seg kvar ballen skal spelast, og rettar fokuset dit!

Eit døme:

  • Eg ønskjer at utøvarane skal bli flinkare til å angripe ballen høgt over nettet, og djupt i bana.
  • Eg kunne forklart utøvarane at albogen må høgt opp, og at ein må fullføre slik eller slik med handleddet → fokuset ligg internt. Det eg vel å gjere, er å halde fokuset eksternt. Eg kan feste ein strikk mellom antennene som utøvarane skal angripe over, eller eg kan markere eit område i nærleiken av baklinja (eventuelt litt bak baklinja), som utøvarane kan sikte på. Då vil fokuset til utøvaren vere retta mot å angripe over strikken, og djupt i bana. Samstundes vil eg legge til rette for at det eg hadde tenkt til å forklare, mest truleg vil skje av seg sjølv!

Særleg for dei yngste utøvarane er det særs krevjande for ein trenar å forklare dei at beina må krysse slik eller at armane må gjere slik. Sjølv om intensjonen til trenaren er god, så skal det veldig lite til for at detaljnivået blir større enn det utøvarane klarar å prosessere. Difor kan det vere lurt å gje utøvarane eit tydelig mål utanfor kroppen og la dei få god tid til å utforske bevegelsane sjølv først, før vi eventuelt gir tips og råd til dei som har utfordringar!

Tips! 💡 Dersom du ønskjer å lære meir om effekten av merksemd og fokus, eller implisitt versus eksplisitt læring, sjekk ut desse videoane frå Sport Science Collective:

How Does Attention Affect Motor Skill Learning and Performance?

Implicit vs Explicit Learning of Motor Skills

 

Korleis bør eit godt læringsmiljø sjå ut i våre treningar? 🧐

  1. Nettet er involvert! Vi spelar variantar av volleyball og sandvolleyball, eller lagar øvingar, der ballar går over nettet.
  2. Utøvarane må ta val! Vi legg til for at utøvarane alltid må jobbe med heile eller delar av den prosessen dei vil møte i spel, ikkje berre på å utføre ein ferdigheit.
  3. Vi trenar så nære realiteten som vi klarar! Særleg når vi skal lage eller velge øvingar, er vi opptekne av å komme så nære korleis dette vil sjå ut i spel som mogleg.
  4. Ulike former for spel er fundamentet i våre treningar! Øvingar og drillar fungerar som “krydder”, der vi legg til rette for variasjon mellom ferdigheiter.
  5. Sidan vi veit at utøvarane må gjere feil for å utvikle seg, og kjem til å bli utfordra på dette når vi trenar realistisk, så er ikkje dette noko mål å unngå for oss som trenarar! Samstundes er vi dyktige på å lære vekk kva som er gode feil.

Hugs at grunnen til at vi tenkjer slik, er at vi ønskjer at det vi gjer på trening skal overføre best mogleg til det å faktisk utøve idrettane våre! Ting er likevel ikkje heilt svart-kvitt, og det er ikkje slik at du ligg anten heilt på den eine eller andre enden av til dømes desse punkta. Nokon vil ta meir eller mindre omsyn til desse punkta til sjuande og sist, noko ein sjølvsagt står fritt til å gjere. Men, dersom alle tenkjer gjennom desse momenta i litt større grad, og ballen til dømes flyg meir over nettet på treningane enn det den kanskje gjorde tidlegare, så har vi saman komt eit godt stykke på veg!

Det er enklare for utøvarane meistre drillar der ballen ikkje går over nettet, eller der ein ikkje må ta val og følgjer heilt faste mønster! Difor vil det vere ein overgang for både utøvarar og trenarar når til dømes ei øving som har blitt gjort på den måten, kanskje blir gjort om til noko som går over nett, der utøvarane må utføre ei handling basert på den situasjonen som oppstår. Når det blir krevjande, kan det vere fristande for ein trenar å fikse dette med å gå tilbake til drillar som skjer på eiga side av nettet, med faste mønster, der utøvarane slepp å ta val. Det er viktig at trenarar sprer tryggleik hos seg sjølv, og til utøvarane, om at læring ikkje ser slik ut:

..men heller slik:

Sjå difor om vi heller kan gjere oppgåvene litt enklare utan å bevege oss inn i noko som ikkje liknar på idrettane våre, dersom utøvarane slit med å meistre ulike ferdigheiter, øvingar eller spel. Skal vi trene for å sjå bra ut på trening, eller skal vi trene for å prestere? Dette er det store spørsmålet når vi ser trening i samband med å skape læring. Vi tenkjer at vi bør velge det siste, og samstundes ha det skikkeleg kjekt på vegen dit!

Lukke til! 🏐

Trenarutdanning NVBF

Denne sida inneheld relevant informasjon for deg som er i trenarløypa til Norges Volleyballforbund (NVBF). Sida er delt inn i følgjande kategoriar:

 

  • Trenar 1 (inkludert Minitrenaren)
  • Trenar 2
  • Trenar 3

Her vil du finne kursmateriell, video av spel og øvingar, og anna inspirasjon, som er tilpassa det trinnet i utdanninga du er på. Takk for at akkurat du tek utdanning som trenar!

 

  • Trenar 1 (inkludert MiniTrenaren)

Kurshefte 📗

NVBF Trener 1

Utviklingstrapp 📈

Utviklingstrapp – NVBF

E-læring 👩‍💻

Alle som deltek på Trenar 1 skal gjennomføre tilhøyrande e-læringskurs.

E-læringskursa finn du via NIF e-læring – Trenerløypa – Trenerløypa nivå 1.

Ditt brukarnavn og passord til MinIdrett skal nyttast for å få tilgang til kursa.

Dersom du skulle oppleve problem ved innlogging kan du finne ein rettleiar her: Veileder e-læring.

Deltakarane på Trenar 1 skal fullføre følgjande kurs:

  • Trenerrollen Trener 1
  • Barneidrettens verdigrunnlag
  • Idrett uten skader
  • Paraidrett
  • Aldersrelatert trening 1

Deltakerne som berre gjennomfører MiniTreneren skal fullføre følgjande kurs:

  • Trenerrollen Trener 1
  • Barneidrettens verdigrunnlag

Trenerattesten

Alle som er trenarar i norsk idrett må gjennomføre trenarattesten for å kunne ha rolla som trenar for born, ungdom eller vaksne. Gå til Trenerattest, logg inn med brukarnavn og passord frå MinIdrett, velg klubb, og velg den modulen som gjeld gruppa du er trenar for. Då får du ein fin og kjapp gjennomgang av det aller viktigaste trenarar i norsk idrett må kjenne til!

Nyttige linkar 🔗

Minivolleyball Nivå 1

Minivolleyball Nivå 2

Minivolleyball Nivå 3

Minivolleyball Nivå 4

Hotseat

MiniSandvolleyball – Nivå 1 til 4

Organisering av øvingar og spel for dei yngste

TeenVolley introduksjon

USA Volleyball Speedball Drill Animation

John Kessel x Trevor Ragan: Motor Learning

Coaching Youth Volleyball with John Kessel – GMS Live

Faghefte Mini – volleyball og sandvolleyball

Faghefte MiniVolleyball frå USA

Ressursside for trenarar – USA Volleyball

Overtråkk

 

  • Trenar 2

Kurshefte 📗

NVBF Trener 2 NB! Her er oppsettet tilpassa tidlegare modell, der kurset blei gjennomført i løpet av ei veke. Innhaldet vil likevel reflektere det ein skal innom i løpet av dagens Trenar 2.

Utviklingstrapp 📈

Utviklingstrapp – NVBF

E-læring 👩‍💻

Alle som deltek på Trenar 2 skal gjennomføre tilhøyrande e-læringskurs.

E-læringskursa finn du via https://ekurs.nif.no/ – Trenerløypa – Trenerløypa nivå 2.

Ditt brukarnavn og passord til MinIdrett skal nyttast for å få tilgang til kursa.

Dersom du skulle oppleve problem ved innlogging kan du finne ein rettleiar her: Veileder e-læring.

Deltakarane på Trenar 2 skal fullføre følgjande kurs:

  • Spiseforstyrrelser
  • Idrettsernæring modul 1 og 2
  • Aldersrelatert trening 2

Trenerattesten ✅

Alle som er trenarar i norsk idrett må gjennomføre trenarattesten for å kunne ha rolla som trenar for born, ungdom eller vaksne. Gå til Trenerattest, logg inn med brukarnavn og passord frå MinIdrett, velg klubb, og velg den modulen som gjeld gruppa du er trenar for. Då får du ein fin og kjapp digital gjennomgang av det aller viktigaste trenarar i norsk idrett må kjenne til!

Nyttige linkar 🔗

Butterfly Drill – Volleyball Drill

Inside Volleyball Practice: Small Group Training Sessions Over The Net Pepper Coach Ashlie Hain

Pepper Drills – Terry Liskevych – Oregon State University

USA Volleyball Countdown Drill

Blocking

USA Volleyball: Split Step For Block & Defense

The Keys To Spiking in Volleyball – Jim McLaughlin

USA Volleyball: Individual Passing Concepts

Volleyball tips: Passing techniques with John Speraw

Karch Kiraly – Ansvarsområder mottak

Gold Medal Squared Seattle Clinic – Jim McLaughlin Talks Setting

Jim McLaughlin Setting Clinic Part 2

Jim McLaughlin Setting Clinic Part 3

Gold Medal Squared

Motor Learning Principles and the Superiority of Whole Training in Volleyball Steven Bain, Ph.D.1, and Carl McGown, Ph

Carol Dweck – A Study on Praise and Mindsets

The Learner Lab

How to Have a Good Conversation | Celeste Headlee | TEDxCreativeCoast

Coach Your Brains Out, by Gold Medal Squared | Podcast on Spotify

Skadefri

Sideout – The volleyball platform

 

  • Trenar 3

Meir informasjon kjem!

Inspirasjonsbank

Treng du inspirasjon eller påfyll? Då håpar vi du er komen til rett plass. Her vil du finne diverse linkar til video av øvingar og spel, forsking, paravolleyball, boktips, podkastar og andre ressurssider! Kanskje kan dette fungere som eit utgangspunkt for å dykke endå djupare etterkvart?

 

Øvingar, spel og tips 🏐

  • Linkar ekstra passande for born er merka med “👶”

USA Volleyball: Split Step For Block & Defense

USA Volleyball: U.S. Women’s National Team Defensive Systems

BYU Volleyball’s Disciplined Defensive Positioning

USA Volleyball: Blocking System Basics

Blocking

Volleyball Blocking Techniques – GMS Live

Volleyball Blocking Strategies – Wing blocker “dedicate” 

An Introduction To Spiking in Volleyball – Principles

Keys to Learning How to Spike a Volleyball

The Keys To Spiking in Volleyball – Jim McLaughlin

AVCA Video Tip of the Week: Creating a Big Hitting Window

Professional Volleyball Player Talks Passing/Serve Receive Part 1

Team USA Libero Reacts to USA WVB Passing/Serve Receive and How to Improve Passing Footwork

USA Volleyball: Individual Passing Concepts

Passing Principles – Gold Medal Squared Volleyball

Volleyball Passing Keys – Gold Medal Squared

How To Angle Your Platform When Passing a Volleyball – Key #3

Butterfly Drill – Volleyball Drill

Courtney Thompson – Setter Training – Gold Medal Squared – Long Beach 2019

Gold Medal Squared Seattle Clinic – Jim McLaughlin Talks Setting

Jim McLaughlin Setting Clinic Part 2

Jim McLaughlin Setting Clinic Part 3

JVA Coach to Coach Video of the Week: Basic Setting Footwork Drills

Webinar Giovanni Guidetti

Karch Kiraly – Lese spelet

Karch Kiraly – Ansvarsområder mottak

Karch Kiraly – Passing Technique – Courtesy of The Art of Coaching

Volleyball Passing Technique Communication with Alan Knipe 

Hugh McCutcheon Addresses Absorbtion vs. Angles in Volleyball! 

Karch Kiraly – Becoming a Learner

Volleyball Drills | Volleyball Practice Design | “Play as much volleyball as possible.” – Luka Slabe

coachmikegee – YouTube

USA Volleyball – Better the ball

“How to block” in Beach Volleyball with Anders Mol

USAV Drill Video: 2 vs. 0👶

USAV Drill Video 3 on 3 Cooperative

Inside Volleyball Practice: Small Group Training Sessions Over The Net Pepper Coach Ashlie Hain

3 Person Pepper with Brian Harris

USA Volleyball Countdown Drill

USAV Drill Video Two Balls Revivable

Playing Volleyball Like a Kid👶

USAV Drill Video Narrow Court Doubles👶

USAV Drill Video Serve and Sprint👶

Minivolleyball Nivå 1👶

Minivolleyball Nivå 2👶

Minivolleyball Nivå 3👶

Minivolleyball Nivå 4👶

Hotseat👶

MiniSandvolleyball – Nivå 1 til 4👶

Organisering av øvingar og spel for dei yngste👶

Kåre Mol om minivolleyball

TeenVolley introduksjon

USAV Drill Video Monarch of the Court👶

USA Volleyball Speedball Drill Animation👶

USAV Skill Video Hitting 

USAV Skill Video Setting

USAV Skill Video Overhand Serving

Key Principles For Being a Great Server in Volleyball

4 Tips For Learning To Jump Serve – Volleyball Fundamentals

Learning the 2-Handed Jump Float Serve – Volleyball Fundamentals

Learning The Standing Float Serve – Volleyball Fundamentals

Learning The 1-Handed Jump Float Serve – Volleyball Fundamentals

Lesson Plans – USA Volleyball

Designing Good Practice Plans For Your Volleyball Team – GMS Live

Volleyball – Ulike rotasjonar, og korleis ein må stå i forhold til kvarandre

 

Øvingar, spel og tips – Paravolleyball 🏐

USAV Para Skill Video Blocking

USAV Para Drill Video Triple Pepper

USAV Para Drill Video Speedball

USAV Para Drill Video Setting Triangle

USAV Para Drill Video Set Away

Paravolleyball – 2 mot 2 små baner

USAV Para Drill Video Loser Becomes the Net

USAV Para Drill Video Lateral Movement Snake

USAV Para Drill Video Lateral Movement Lines

USAV Para Drill Video Dig to Yourself Pepper

USAV Para Drill Video Back Row Hitting

USAV Para Drill Video 6vs6 exchange

USAV Para Drill Video 1 vs 1 Half Court

USAV Para Skill Video Setting

USAV Para Skill Video Serve Torque

USAV Para Skill Video Serve Overhead

USAV Para Skill Video Right Side Hitting

USAV Para Skill Video Pancake

USAV Para Skill Video Overhead Passing

USAV Para Skill Video Movement

USAV Para Skill Video Left Side Hitting

USAV Para Skill Video Forearm Passing

 

Ressurssider for trenarar 🔗

Gold Medal Squared

Volleycast — Sideout – The volleyball platform

Volleyball Hype – YouTube

MMG Volley Videos – YouTube

MMG Volley Videos Women – YouTube

VM 2014 for menn – tekniske videoar

VM 2014 for kvinner – tekniske videoar 

Volley | Brains

Coaching Resources

FIVB – Kurs online for trenarar

Trenerattest

Parakompetansebanken

The Art of Coaching Volleyball

At Home On The Court

Development | InsideCEV 

Coaches Convention | InsideCEV

CEV Campus – YouTube 

The Learner Lab

Resources for Coaches – USA Volleyball 

MINIVOLLEY

Info til minitreneren – Norges Volleyballforbund

 

Podkastar 🎧

Coach Your Brains Out, by Gold Medal Squared | Podcast on Spotify

The Learner Lab | Podcast on Spotify

The Perception & Action Podcast

Sideout – Ein volleyballpodkast | Podcast on Spotify

Cutting Edge Coaching | Podcast on Spotify

The Talent Equation Podcast – Stuart Armstrong

If You Can’t Handle The Heat | Podcast on Spotify

The Way of Champions Podcast | Podcast on Spotify

Pappatrenerne | Podcast on Spotify

 

Forsking 👨‍🔬

John Kessel x Trevor Ragan: Motor Learning

Motor Learning Principles with John Kessel — Director of Sport Development, USA Volleyball

Coaching Youth Volleyball with John Kessel – GMS Live l

AASP 2019 Keynote: Karch Kiraly

FundaMENTAL

Motor Learning: Block vs Random Practice

How to Develop a Growth Mindset

Growth Mindset Introduction: What it is, How it Works, and Why it Matters

Carol Dweck – A Study on Praise and Mindsets

An Ecological Approach to Volleyball Practice Design & Coaching I

An Ecological Approach to Volleyball Practice Design & Coaching II

Increasing Your Contacts Per Hour

coachmikegee – YouTube

The Game Trains the Brain

Sian Beilock: The Science of “Choking”

How Does Attention Affect Motor Skill Learning and Performance?

Difference between learning and performance

Sport Science Collective

Player Development & How They Learn with Mike Sullivan — Development Coach, Chicago Blackhawks

 

Artiklar 📖

Motor Learning Principles and the Superiority of Whole Training in Volleyball Steven Bain, Ph.D.1, and Carl McGown, Ph

The effect of implicit learning on motor performance under psychological pressure: A systematic review and meta-analysis.

Transfer between sports

Attentional focus and motor learning: a review of 15 years

Brage NIH: Understanding volleyball injuries: The etiology and burden associated with the sport’s most common injuries

 

Boktips 📚

The Inner Game of Tennis

Godfoten

Legacy

The Five Dysfunctions of a Team

The Talent Code

Mindset

Outliers

 

Underhaldning – Eit utval kjekke kampar 🍿

Champions league volleyball – Speleliste med fulle kampar filma frå bak bana

USA vs. Russia – Full Volleyball Match – Rio 2016 | Throwback Thursday

Finale campionato europeo di pallavolo maschile – Italia vs Slovenia

France vs Germany Finals – CEV Tokyo Volleyball European Qualification 2020 – Men

USA vs. Brazil – FULL Gold Medal Match | Volleyball @ Beijing 2008 | Throwback Thursday

Volleyball Men Final Athens 2004 Brazil – Italy

Sidney 2000. Final Olimpica

Volleyball – Russia vs Brazil – Men’s Gold Final | London 2012 Olympic Games

Italy vs Brazil – Men’s Volleyball Gold Medal Match at Rio 2016 | Throwback Thursday

France vs ROC (Rusia) – JJOO Tokyo – Gold Medal Match 🥇 – Voleibol Masculino 2021

Argentina vs Brazil – JJOO Tokyo – Bronze Medal Match 🥉 – Voleibol Masculino 2021

USA vs France – JJOO Tokyo – Voleibol Masculino 2021

Men’s Beach Volleyball Gold Medal Match | Rio 2016 Full Replay | Throwback Thursday

Brazil vs Russian Fed. – Women’s Volleyball Quarterfinal | London 2012

Women’s Volleyball Pool B – USA v Brazil | London 2012 Olympics

Olympic Games 2008. Ricardo-Emanuel BRA Barsouk-Kolodinsky RUS

Full Beach Volleyball Final at Tokyo 2020! | Tokyo Replays 🥇🏐

Australia 🇦🇺 vs USA 🇺🇸 | Women’s Beach Volleyball Gold Medal Match | Tokyo Replays

Women’s Beach Volleyball Semi-Finals – USA v CHN | London 2012 Olympics

2002 Volleyball World Championships, Final, Russia v Brazil

World Volleyball Championship 2006 Final Brazil vs Poland

Carraro Imoco CONEGLIANO vs. VakifBank ISTANBUL – CEV Champions League Volley 2021 W Super

FinalsVolleyball : Italy – Slovenia 3:2 European Championship Final Full Match

 

Vi håpar du finn noko som treff akkurat deg. Lukke til! 🏐

Korleis skape eit godt treningsmiljø?

Eit godt treningsmiljø, der utøvarar og trenarar kjenner seg trygge og har det kjekt, er noko mange vil vere einige i at vi bør ha som mål. Dette er avhengig av mange faktorar, og vi trur at dersom ein lagar nokre felles køyrereglar, og kan knyte dei opp mot nokre verdiar ein saman er einige om at er viktige, så kan vi auke sjansen for å få til eit slikt miljø. Her vil du finne våre tankar om kva vi kan legge vekt på for å skape eit godt treningsmiljø, og forslag til ei ramme for korleis du kan lage køyrereglar saman med ditt lag.

 

Det handlar om å gjere dei rundt deg gode ✅

I eit lagspel, som volleyball og sandvolleyball, er denne verdien alt. Det er ein verdi som bør gjennomsyre vala vi tek på trening, både som trenarar og utøvarar. Dersom vi klarar å skape eit miljø der utøvarar og trenarar har som mål å gjere dei rundt seg gode, og handlar ut frå det målet, så vil ein oppnå mykje av det ein truleg ønskjer. Auka prestasjon og betre samhandling på bana er moment mange vil peike på som viktige mål. Ein vil samstundes kunne skape haldningar som ikkje berre er med på å gjere oss betre saman på bana, men også utanfor. Korleis kan vi, i rolla som trenarar, framheve ein slik verdi? Ein måte, kan vere å legge vekt på det i måten vi kommuniserer til utøvarane:

  • “No er du flink til å gjere angriparane dine gode, Anna!”
    • Vi kan sjølvsagt gje Anna direkte tilbakemeldingar som kun gjeld ho, men vi vel å inkludere denne verdien med jamne mellomrom.

Vi kan velge å trekke fram handlingar, små eller store, som framhevar denne verdien. Innsats og kommunikasjon er gode dømer, og er samstundes noko som utøvarane sjølve har kontroll over.  

Felles køyrereglar 👮‍♂️

Lag nokre felles reglar for korleis vi ønskjer å ha det på trening! Det kan vere praktiske ting, som til dømes:

  • Alle er ferdig skifta og klare til trening 5 minutt før start, og drikkeflaska er full
  • Vi startar og avsluttar treninga felles
  • Alle samlar ballar
  • Vi ryddar opp etter oss sjølve, og dersom vi ser at nokon har gløymt å rydde, så tek vi ansvar sjølv om det ikkje var vi som gløymde det

Andre køyrereglar, kan handle om verdiar:

  • Vi gjer kvarandre gode
  • Vi leitar etter moglegheiter til å rose lagkameratane våre
  • Når trenaren snakkar, så er vi flinke til å lytte
  • Vi har lov til å gjere feil på trening, og vi tør å gjere feil på trening

Uansett kva alder og gruppe du er trenar for, så vil det vere ein fordel om ein har få, men konkrete reglar, som vi har moglegheit til å kunne følge opp på ein god måte. Dersom køyrereglane er synlege, og jamnleg blir brukt som referanse, ikkje minst når utøvarane følgjer dei på ein god måte, så vil dei kunne ha god effekt. Dersom dei kun blir nevnt på eit møte i starten av ein sesong, så vil truleg effekten vere avgrensa. For dei eldre utøvarane, er det lurt at dei er sterkt involvert i utforminga av slike reglar, og samstundes korleis dei bør følgast opp.

Sjekk ut www.trener.nif.no, og ta trenerattesten! Her vil du finne mange gode forslag til ulike køyrereglar og andre tips for å auke sjansen til å skape eit godt treningsmiljø både for born, ungdom og vaksne. Og, du vil samstundes finne flotte ressurssider for dei ulike kategoriane!

 

Tips! 💡 Her er eit døme på køyrereglane til det verdskjente rugbylandslaget til New Zealand, “All Blacks”. Kva er viktige verdiar for det mest suksessfulle laget gjennom tidene, i ein av verdas “tøffaste” idrettar?

 

Du er ein rollemodell 🎯

Hugs at du som trenar er den fremste representanten for dei verdiane du framhevar! Dersom vi ønskjer å skape tillit til at det er greit å gjere feil for utøvarane, medan du som trenar aldri innrømmer når ein kunne gjort noko annleis, så representerer du ikkje den verdien på ein truverdig måte. Dersom ein ønskjer at utøvarane er førebudde til trening, så vil det vere enklare å framheve dersom du som trenar er førebudd. Og dersom vi ønskjer at utøvarane skal lytte når vi som trenarar pratar, som vi hadde som eit døme i køyrereglane våre, så er det ein fordel om vi er flinke til å lytte til utøvarane.

 

Fokus på prosess og meistring = resultat og prestasjon 📈

Kva er det vi sjølve kan kontrollere, både som gruppe og individuelt? Det ønskjer vi å rette fokuset mot. I eit meistringsorientert miljø, vil vi få utøvarar og lag som legg vekt på innsats, og som samanliknar seg med seg sjølv, framfor å måle seg opp mot andre. Vi vil auke sjansen for at utøvarar tør å utfordre seg sjølv, og at ein tør å feile på vegen mot utvikling, noko vi veit er heilt sentrale element for å skape gode prestasjonar. Mange av dei momenta vi nemner på denne ressurssida, handlar om tips og tiltak som i praksis vil kunne vere med på å skape eit miljø som har fokus på meistring. Dette står ikkje i motsetnad til å kunne handtere konkurranse, eller å vinne kampar på det høgste nivået, dersom det er målet. For eit individ, eller ei gruppe, handlar det om å legge til rette for ei innstilling og eit tankesett som kan møte utfordringar med trua på at ein kan lukkast dersom ein gir alt ein har. Kva innstilling, eller attitude, ønskjer du framheve ovanfor utøvarane?

Her er to moglege variantar av attitude eller mindset som utøvarar potensielt kan tileigne seg i eit resultatorientert miljø (fixed mindset) og i eit meistringsorientert miljø (growth mindset):

Growth Mindset Introduction: What it is, How it Works, and Why it Matters

 

Unngå å vere ein unge sin siste trenar ⭐️

Er det alltid mogleg? Nei. Samstundes, dersom ein har dette som mål, så trur vi at sjansen aukar for at ein legg vekt på det å skape eit godt og trygt miljø på trening og konkurranse. Sjølv om målet måtte vere resultat på det aller høgste nivået, så er ein ting sikkert – det målet vil ein ikkje nå i ein lagidrett utan mange utøvarar. Difor vil vi oppmode til ikkje å telje vinn eller tap, som mål på suksess. Tel heller kor mange som vel å fortsette med idretten!

Tips! 💡 Her er nokre råd som kan auke sjansen for å ikkje bli ein unge sin siste trenar, henta frå trenarattesten:

  • Gi alle likeverdig anerkjennelse og oppmerksomhet for fremgang og innsats.
  • Skap en kultur der utøverne måler seg mot seg selv, ikke andre.
  • Gi utøverne muligheten til å velge og ha innflytelse over graden av utfordringer på trening og i konkurranser.
  • Varier gruppeinndelinger – også på tvers av ferdighetsnivå.
  • Legg til rette for samarbeid mellom utøverne, slik at de kan lære av hverandre.

 

10 råd for deg som trenar born 🔑

iCoachKids har laga 10 gylne reglar for å skape positive idrettsopplevingar for born. Kanskje desse kan bidra til å skape eit godt treningsmiljø?

Som barnetrener vil jeg:

  1. Vær utøversentrert: alltid ha fokus på barnas beste og lytt til dem. Det handler om hva barn vil ha og hva de trenger, ikke om de voksne!
  2. Vær HOLISTISK: utvikle barna som mennesker først og fremst, ikke bare som idrettsutøvere. Mål om også å utvikle barnas psykososiale ferdigheter og evner, ikke bare deres fysiske.
  3. Vær inkluderende: imøtekomme alle nivåer av evner og motivasjoner. Coaching er langt fra en one-size-fits-all. Bli kjent med barna du trener og tør å trene dem ulikt.
  4. Gjør det morsomt og trygt: barn ønsker å ha det gøy og å føle seg trygge. Bygg positive relasjoner og et godt og omsorgsfullt klima som tillater dem å trives, og som gjør at de kommer tilbake.
  5. Prioriter LOVE for Sport over LEARNING Sport: En svært liten andel av barna vil bli toppidrettsutøvere, men alle har potensial til å bli friske aktive voksne. Å skape den fantastiske arven er en del av jobben din.
  6. Fokuser på grunnleggende ferdigheter: ikke bli for opptatt med de spesifikke ferdighetene i sporten din. I yngre alder må barna få viktige motoriske ferdigheter og lære det grunnleggende om hvordan man spiller spill ved hjelp av generiske taktiske prinsipper for å gi deg selv den beste sjansen for suksess.
  7. Engasjere foreldre positivt: foreldre er ikke fienden, men den største ressursen til din disposisjon. De vil det beste for barna sine, og det gjør du også. Partnerskap er nøkkelordet. Du vil aldri vite hva foreldre kan tilby hvis du ikke snakker med dem.
  8. Planlegg PROGRESSIVE programmer: vi tar barna med på en læringsreise. Vi må ha en god idé om destinasjonspunktet og utvikle kortsiktige, midt- og langsiktige mål og planer som vil hjelpe barna med å komme dit. Det er ikke topp-for-lørdag eller improvisere en økt. Unnlatelse av å planlegge er å planlegge for å mislykkes!
  9. Bruk forskjellige metoder for å forbedre LÆRING: læring er en kompleks prosess, og det skjer ikke over natten. Ulike coaching- og undervisningsstrategier kan tjene ulike formål på ulike stadier av læring og utvikling, og kan utfylle hverandre og hjelpe oss med å oppnå de ønskede resultatene.
  10. Bruk KONKURRANSE på en utviklingsmessig måte: det er ingenting galt med å konkurrere. Når formatet og atmosfæren rundt konkurransen er bygget rundt barnas behov og utvikling, kan konkurransen være en fantastisk motivator og mye moro. En vinn-for-enhver-pris mentalitet kan virkelig ødelegge festen.

Desse er henta frå ressurssidene til trenarattesten for born. Sjekk ut www.trener.nif.no for fleire gode ressursar!

Lukke til! 🏐

Korleis kommunisere som trenar?

Kommunikasjon er det kanskje viktigaste verktøyet vi har som trenarar og kan, som alt anna i vår rolle, ha stor innverknad i både positiv og negativ forstand for utøvarar i alle aldrar. Vi ønskjer ein form for kommunikasjon som fremjer glede og meistring ved idrettane våre. Under følgjer nokre tips til refleksjon som du kan nytte i din kvardag som trenar.

 

Korleis gje gode tilbakemeldingar eller feedback? 📣

Catch them being good

  • Lat oss starte med noko som kan vere eit nyttig utgangspunkt. Vi ønskjer først og fremst å gjere utøvarane merksame på kva dei får til, i motsetnad til når ein ikkje lukkast. Catch them being good er eit godt pedagogisk uttrykk, som bør vere dominerande i alle samanhengar der ein jobbar med folk. Det vil vere fristande å kommentere eller gje tilbakemeldingar på det utøvarane ikkje får til, som oftast med ein intensjon om å hjelpe. Då kan det vere lurt å hugse på at læring av ferdigheiter ikkje er ein lineær og “vakker” prosess, men heller noko som inneheld stor variasjon. Hjelp difor utøvaren med å halde fokus på det ein får til!

Ein god demonstrasjon er meir verdt enn ord 🖼

Kan du demonstrere ein ferdigheit, og vere eit godt øvingsbilete for utøvarane? Gjer det! Mange har sikkert forsøkt å forklare ei gruppe ungar om korleis bein og armar må vinklast, eller korleis ein må settje den eine foten framfor den andre. Og uansett kor mange ord ein har nytta, så skjønte ikkje ungane kva du skulle fram til.

  • Vis – forklar (litt og enkelt) – Vis

Dette kan vere ei nyttig oppskrift for å introdusere ein ferdigheit. Lat oss ta eit døme med ferdigheiten serv:

  • Vis den serven du ønskjer at utøvarane skal lære seg
  • Forklar ved å bruke enkle nøklar, og spør utøvarane om nøklane. Døme ved ein flakkserv: Treffer eg ballen midt i handa, eller på toppen av fingrane? Er handa mi slapp eller stiv, når eg treffer ballen?
  • Vis serven eit par gonger til

Lange forklaringar, særleg for dei yngste, er i praksis bortkasta tid. Korte sesjonar med vis-forklar-vis, før utøvarane får jobbe sjølv, der vi ser etter nøklane vi har nytta, er ein mykje meir effektiv metode.

Vi ønskjer alltid å demonstrere heile ferdigheiten vi ønskjer at utøvaren skal lære, istadenfor å plukke den frå kvarandre. Samstundes som vi trenar på den heile ferdigheiten serv, som i dømet, kan vi ha ekstra fokus på ulike nøklar for serving. Sjekk ut nøklar, både i eit avsnitt under her, og under Korleis planlegge treninga.

Før du gir ei tilbakemelding, gje utøvarane tid til å trene

Ei tilbakemelding frå ein trenar kan vere “gull” for ein utøvar, og samstundes raskt bli til gråstein. Vi ønskjer å gje utøvarane tid til å trene (eller lære), og bør difor tilpasse mengde og tid for tilbakemeldingar deretter. La utøvaren få 4-5 repetisjonar på den oppgåva ein jobbar med, før vi gir ei tilbakemelding. Den forma for tilbakemelding blir kalla “summerande” (summary feedback). Hugs at vi ønskjer å skape utøvarar som til sjuande og sist er lite avhengige av deg som trenar!

Vær konkret, og bruk nøklar! 🔑

  • For at ei tilbakemelding skal bli “gull” for utøvaren, er det viktig at den er konkret. Verdien i å seie “bra” eller “bra jobba”, utan meir innhald, er avgrensa for utøvaren eller laget. Lat oss byte ut dei uttrykka med noko meir! Nokre dømer på kva vi kanskje kan seie istadenfor:

“Bra Iver, no er du flink til å gå etter ballar i forsvar!”

“No er du flink til å halde vinkelen i mottak, Hege!”

“I dag har dokke vore flinke til å kommunisere tydeleg om kva som skjer på den andre sida av nettet”

  • Det er ikkje alltid lett å gje konkrete tilbakemeldingar. For at det skal bli enklare, kan det vere lurt å ha nokre nøklar for dei ulike delane av spelet, som skildrar det ein ønskjer å jobbe med på ein enkel og tydeleg måte. Ein god nøkkel vil gjerne vere eit ord, eller eit kort uttrykk. Desse nøklane betyr noko for utøvarane, eller skal bety noko for utøvarane i framtida, og dannar grunnlaget for korleis vi som trenarar kommuniserer i løpet av ei økt. For mottak, kan ein nøkkel vere “tydeleg vinkel”. Når ein skal guide utøvarane i mottak med det som ein nøkkel, er det uttrykket vi brukar, i motsetnad til å skildre same situasjon på mange ulike måtar. Kontinuitet i korleis ein kommuniserer som trenar er viktig for utøvarane, og vil bidra til å skape ein raud tråd både i den aktuelle økta, og i seinare økter. Nokre dømer følgjer, med nøkkelen utheva:

“Bra Øystein, no er du flink til å angripe på veg opp!”

“Der er du flink til å bruke bakken, Synnøve!”

“Der var det raudt lys, og du gjorde eit godt val med det angrepet, David!”

I desse to døma har Øystein ein nøkkel for angrep (på veg opp), Synnøve har ein nøkkel for legging (bruke bakken), medan David har ein nøkkel for situasjonar i angrep der vi truleg ikkje kan vinne ballen (raudt lys). Nøklane skal gje meining for gruppa, og det er gruppa som eig dei nøklane ein velgjer. Finn nokre nøklar for det du ønskjer at utøvarane skal jobbe med, og bruk dei når du kommuniserer! Sjekk temaet Korleis planlegge treninga for dømer på korleis nøklar kan nyttast i ein øktplan.

Sjekk kva utøvaren såg, før du kjem med di vurdering

Kva var det utøvaren såg eller tenkte i ein gitt situasjon? Kva førte til det valet utøvaren til sjuande og sist endte opp med å gjere? Det kan vere lurt for ein trenar å avklare desse momenta, før ein kjem med si eiga vurdering eller ei tilbakemelding på ein situasjon i trening. Ein trenar har gjerne gode tankar om korleis ein situasjon kan løysast betre, basert på korleis ein sjølv såg og vurderte situasjonen. Det kan vere tidkrevjande å gjere dette kvar gong, særleg i store grupper. Ha det likevel i bakhovudet, og ta ein sjekk med jamne mellomrom!

 

Stille spørsmål, eller gje instruksjonar? 🤔

  • Vi ønskjer i utgangspunktet å hjelpe utøvaren til å oppdage løysinga sjølv. Dette kan kallast “guided discovery”. Læring, definert som “varig endring av atferd over tid”, skjer best når ein sjølv oppdagar løysinga på eit problem. Dersom god læring er målet, så bør ein la utøvaren få reflektere sjølv i større grad enn å gje reine instruksjonar. Basert på kva alder det er i ei treningsgruppe, vil måten dette kan gjerast på endre seg. For dei eldste, og meir erfarne utøvarar, kan ein stille meir opne spørsmål:

Trenar: “Korleis vurderte du den situasjonen i angrep, Line?”  

Utøvar: “Eg synest den var vanskeleg, og eg klarte ikkje å slå ballen dit eg ville..”

Trenar: “Kva situasjon var oppleggaren din i før det legget, var den god eller vanskeleg?”

Utøvar: “Den var ikkje så lett.. Ho måtte legge ballen frå ein høg forsvarsball, og langt!”

Trenar: “Kunne du gjort noko med kvar du starta tilløpet ditt i den situasjonen, for å vere enklare å legge til?”

Utøvar: “Hmm.. Eg kan kanskje komme meg litt nærare oppleggaren? Legget blir jo nesten alltid høgt og kort på dei ballane der.”

Trenar: “Det høyrest ut som ei god løysing! Då trur eg det kan bli enklare å få beina til ballen, og angripe dit du ønskjer”

Dette er eit døme på ein måte trenarar kan guide utøvaren mot å oppdage ei løysing sjølv, og det treng ikkje å vere så mange spørsmål som vi har nytta i dømet her. Ein kan til dømes stille eit enkelt spørsmål:

Trenar: “Kvar starta du tilløpet ditt på det førre angrepet, Line?”

Det er ikkje sikkert at svaret trenaren får frå Line, er heilt i tråd med det vi tenkjer kan vere ei god løysing. Då kan eit neste mogleg spørsmål vere:

Trenar: “Hugsar du kva vi har jobba med når oppleggaren må legge lange og vanskelege ballar?”

Dersom Line ikkje hugsar dette, så kan trenaren ta ein liten repetisjon på korleis situasjonen kan løysast, og kvifor vi tenkjer det kan vere lurt. Dersom vi skal gje eit døme på ei god og konkret tilbakemelding når vi ser Line få dette til, så kan det vere:

“Der var det ein vanskeleg situasjon for oppleggaren, og du var flink til å justere tilløpet ditt, Line!”

  • For yngre, og mindre erfarne utøvarar, lagar vi ein enklare spørsmål:

“Kva kan vi gjere for å spele ballen høgare?”

“Dersom du vil slå ballen høgt, må du vere tidlegare eller vente litt meir?”

“Korleis traff ballen armane dine der?”

“Var dokke flinke til å snakke saman når den ballen kom mellom dokke?”

“Kva skjer om du strekker armane dine litt meir? Skal vi gjere det nokre gonger?”

Det er ikkje alltid vi får gode svar, særleg fordi mange utøvarar er vande med å bli fortalt nøyaktig kva ein skal gjere. Difor må ein vere tålmodig som trenar i ein slik prosess, særleg med dei yngste. Hugs at vi ønskjer å skape utøvarar som i liten grad er avhengig av deg! Har du lagt merke til at det på nokon lag, dersom det skjer ein “feil” på bana, gjerne er to, tre eller seks hovud som snur seg mot trenaren? Til ettertanke!

Sjølv om vi ønskjer å gje moglegheita til refleksjon først, i større eller mindre grad, så er det ikkje ulovleg å gje tips, råd eller instruksar om korleis ei oppgåve kan løysast. Vi ønskjer samstundes å gjere det på ein måte som ikkje berre løyser eit “problem” i ein augneblink. Lat oss ta eit døme, der trenaren ønskjer at Ahmed skal bli flinkare til å skape ein god vinkel med baggerslaget sitt for å spele ballen dit ein ønskjer:

Trenar: Kjenner du at det er vanskeleg å kun vinkle armane i baggerslaget ditt for å spele ballen dit, utan at skuldrane gjer det same?

Ahmed: Det har eg ikkje tenkt på. Når du seier det, så blir det veldig anstrengt utan at skuldrane er med!

Trenar: Då gjer vi det slik at du er skikkeleg flink på dei neste ballane til å få skuldrane til å peike mot dit du ønskjer å spele ballen. Så kan vi sjå om det gjer det enklare å lage ein god vinkel!

  • Ahmed får jobbe minimum fem repetisjonar på eigahand

Trenar: Korleis kjentes det ut?

Ahmed: Det var mykje enklare å vinkle ballen! Særleg på dei ballane eg blir nødt til å spele på utsida av kroppen.

Trenar: Då kan skuldrar mot target vere ein god nøkkel for deg i mottak. Lat oss jobbe vidare med det!

 

Skal vi gje ris eller ros? 🌹

Dei fleste vil truleg vere einige i at det er lite hensiktsmessig å kjefte på utøvarar for å skape betre læring av ferdigheiter. Kvifor er det slik at ein i nokre tilfelle vil oppleve at prestasjonen ikkje blir betre etter ros, og at den blir betre etter kritikk/kjeft? Blir vi lurt av den effekten? Les kva den verdskjente psykologen Daniel Kahneman skriv om akkurat denne problemstillinga:

“The psychologist Daniel Kahneman, winner of the 2002 Nobel Memorial Prize in Economic Sciences, pointed out that regression to the mean might explain why rebukes can seem to improve performance, while praise seems to backfire.[13]

I had the most satisfying Eureka experience of my career while attempting to teach flight instructors that praise is more effective than punishment for promoting skill-learning. When I had finished my enthusiastic speech, one of the most seasoned instructors in the audience raised his hand and made his own short speech, which began by conceding that positive reinforcement might be good for the birds, but went on to deny that it was optimal for flight cadets. He said, “On many occasions I have praised flight cadets for clean execution of some aerobatic maneuver, and in general when they try it again, they do worse. On the other hand, I have often screamed at cadets for bad execution, and in general they do better the next time. So please don’t tell us that reinforcement works and punishment does not, because the opposite is the case.” This was a joyous moment, in which I understood an important truth about the world: because we tend to reward others when they do well and punish them when they do badly, and because there is regression to the mean, it is part of the human condition that we are statistically punished for rewarding others and rewarded for punishing them. I immediately arranged a demonstration in which each participant tossed two coins at a target behind his back, without any feedback. We measured the distances from the target and could see that those who had done best the first time had mostly deteriorated on their second try, and vice versa. But I knew that this demonstration would not undo the effects of lifelong exposure to a perverse contingency.”

Vi let oss ikkje lure. Sjølv om vi kan vere tydelege ovanfor dei vi trenar, særleg når det gjeld dei verdiane vi tenkjer er viktige for ei gruppe (som til dømes respekt for kvarandre), så vil det mest produktive vere å framheve dei gode døma. Catch them being good!

Vår anbefaling, dersom du berre kan velge ei tilbakemelding, anten som trenar eller som foreldre?

  • Det er kjekt å sjå deg spele!

 

MEN – IKKJE – PRØVE → Ord vi kan vurdere å bytte ut 💡

  • MEN: Vi nyttar typisk “men” når vi gir ei tilbakemelding der noko har vore bra, og noko kan bli betre. “Det var eit fint mottak, MEN du må komme deg raskare opp frå golvet neste gang”. For mange, så vil den gode tilbakemeldinga gå i gløymeboka når ein høyrer ordet “men”. “Du var skikkeleg fin på håret, men..”. Lat oss byte ut “men” med “og”! “Det var eit fint mottak, OG så skal vi komme oss raskare opp frå golvet neste gang”. 
  • IKKJE: Det er betre å kommunisere kva vi ønskjer at ein utøvar eller eit lag faktisk skal gjere! Skal vi IKKJE sjå til venstre, eller skal vi sjå til høgre?
  • PRØVE: Ønskjer vi at utøvarane skal PRØVE å spele eit mottak, eller ønskjer vi at dei skal spele eit mottak? PRØVE kan gje ein veg ut frå det å faktisk gjennomføre!

Lukke til! 🏐

Korleis planlegge treninga?

Grunnane til å planlegge ei økt, og vere førebudd til ei økt som trenar, er truleg innlysande for mange. Den kanskje viktigaste grunnen til å legge ned det arbeidet, er at øktene vil både opplevast som kjekkare og legge til rette for meir læring for utøvarane. Likevel er realiteten slik at ein stor del av trenarar ikkje planlegg økter i forkant, eller at planlegginga ikkje har den strukturen og kvaliteten vi skulle ønskje. Ein travel kvardag kjem ofte opp som ein grunn. Andre er usikre på praktiske forhold, som til dømes kor mange utøvarar som kjem til å vere på økta, og vel difor å ikkje planlegge for ikkje å “binde” seg til eit gitt antal utøvarar.

Planlegging vil ta litt tid, men treng ikkje vere veldig tidkrevjande. Det er viktig å understreke at god planlegging ikkje handlar om at alt skal vere førebudd til minste detalj, men om å skape ei god ramme for den økta du skal halde. Dersom ein slit med å vite kor mange utøvarar som kjem på økter til ei kvar tid, så er det sjølvsagt ein fordel å ha gode rutinar for å skaffe seg denne oversikta så langt det lar seg gjere (her kan ein til dømes nytte verktøy for tilbakemelding som SPOND). Samstundes vil det alltid oppstå situasjonar rett før økta, eller i sjølve økta, der utøvarar blir sett ut av spel. Så lenge ramma er godt førebudd, vil sjansane for å kunne tilpasse seg den nye situasjonen på ein god måte vere betrakteleg styrka.

Sjekk ut www.spond.com!

Ein øktplan, som vi vil presentere og forklare vidare no, kan vere med på å hjelpe med å strukturere førebuinga til ein trenar. Førebuinga vil ta mindre tid, ein sikrar seg at kvaliteten på førebuinga har kontiunitet ved å vere nøydd til å tenkje gjennom viktige aspekt ved det ein ønskjer å gjere på økta, og sjølve økta vil flyte betre, både for trenarar og utøvarar. Med eit slikt verktøy, vil det å bruke ein halvtime på søndag kveld kunne utgjere ein stor forskjell på dei øktene du skal halde den komande veka. Som andre planar, er ein øktplan også til for å endrast, og endringar innad i økter og treningsveker vil og må skje av ulike grunnar. Sjølv om vi veit at det vil måtte endrast og tilpassast undervegs, er dette likevel ein særs dårleg grunn til å ikkje førebu seg. Når ein meistrar å skape gode utgangspunkt for økter, vil ein meistre dei tilpassingane ein må gjere. Er det alltid enkelt? Nei. Men, som alt anna, er det noko vil bli betre med god trening.

Ein kan, og kanskje ein bør, finne sine eigne vegar når det gjeld planlegging. Planen over er såleis ingen fasit på korleis ein MÅ gjere dette. Samstundes, så håpar vi at vår mal kan vere eit utgangspunkt for kva ein bør tenke gjennom i denne fasen. Vi har vald å legge vekt på følgjande moment, med nokre tips:

Praktisk informasjon + eit praktisk tips 👷‍♀️

Dato, tid, gruppe og antal. For grupper som trenar i ulike hallar, vil truleg stad eller antal baner kunne vere eit punkt, der ein har ulike moglegheiter på økta av praktiske grunnar. Det same kan mogleg gjelde for kva utstyr ein har tilgjengeleg.

Tips! 💡 Bruk ein whiteboard! Kva vi skal gjere på ei trening treng ikkje vere hemmeleg og gøymd i ei bok, korkje for deg som trenar eller utøvarane sin del. Fokus, nøklar, gode feil, navn på øvingar og inndeling av lag til spel er dømer på kva som kan vere praktisk å ha med på ein whiteboard. Uansett nivå og kor detaljert ein ønskjer å vere, så vil ein whiteboard kunne vere eit utruleg nyttig verktøy. Gje utøvarane eit godt bilete av kva som skal skje, og spar deg sjølv x-antal turar ned i sekken for å finne fram boka!

Har du ikkje tilgang til ein whiteboard i hallen i dag? Då kan det vere ei god investering for ein klubb. Dersom ein kan henge noko permanent på ein vegg i den faste treningshallen, så er det ofte det mest praktiske. Har du korkje plass til å lagre, eller lov til å feste noko permanent, så finnast det meir midlertidige løysingar:

Selvheftende Whiteboardfilm

KVA, KVIFOR og KORLEIS + tips om korleis vi kan lage gode nøklar 🔑

  • KVA ønskjer vi å jobbe med på ei økt? Dette har vi kalla hovudfokus. Av dette, så vil det i nokre tilfelle vere naturleg med eit delfokus. Dersom vi ønskjer å jobbe med serv som hovudfokus, vil mottak vere eit naturleg delfokus (eller motsett).


  • KVIFOR ønskjer vi å jobbe med dette? Kva er utfordringane utøvarane har med det vi har vald som fokus? Vi ønskjer å bruke nokre setningar på å skildre kva som er utfordringane med til dømes serv og mottak. Kort og konkret!


  • KORLEIS skal vi løyse utfordringane? Kva nøklar skal vi nytte for å få dette til? Nøklar er eit ord, eller eit kort uttrykk, der vi skildrar kva ein ønskjer å oppnå, og dannar grunnlaget for kva vi som trenarar skal kommunisere gjennom ei økt for hjelpe utøvarane til å finne gode løysingar.

Tips! 💡 Gode nøklar for dei ulike delane av spelet er noko som kan vere særs nyttig for både trenarar og utøvarar. Her er eit døme på korleis du kan lage ein god nøkkel for ferdigheiten mottak:

  • Ta utgangspunkt i spelet. Kva er kjenneteikn på eit godt mottak?

Nokre potensielle kjenneteikn:

 1. God førebuing før ballen blir serva (fokus, pust etc)

2. Ofte eit lite “split-steg” når samstundes som ballen blir serva, for å vere i ein god posisjon til å bevege seg

3. Ofte ein sterk og tydeleg vinkel når ballen treff mottakaren

4. God rytme → Ofte ein separasjon av bevegelsar (først flytte bein → så spele ball)

  • Lag nøklar ut frå kjenneteikna du finn

Forslag:

  1. God førebuing → Klarstilling
  2. Klar til å bevege seg → Split-steg
  3. Når mottaket blir spelt → Vinkel mot target
  4. Rytme → 1-2-3

Gå gjennom nøklane saman med utøvarane, og sjekk at dei forstår kva dei handlar om. I nokre tilfeller kan det vere lurt å gjere endringar i samråd med utøvarane, dersom dei ser at noko kan bli skildra meir presist.

Bruk nøklane i planlegging, på whiteboarden din, og når du kommuniserer til utøvarane på trening og i kamp!

Nøklar treng ikkje utelukkande vere noko ein nyttar om sjølve spelet, og tekniske eller taktiske element knytta til det. Vi kan også lage gode nøklar som handlar om korleis vi ønskjer å framstå som lag, på og utanfor bana!

Oppvarming, trening av ferdigheiter og spel + eit praktisk tips 🔗

Vi har vald å dele treningsøkta i tre delar. Målet er at økta skal ha ein raud tråd frå oppvarming, via trening av ferdigheiter til spel. Den raude tråden startar med kva vi har vald som fokus, korleis vi har skildra utfordringane, og kva nøklar vi har vald. Desse tre punkta avgjer kva aktivitet vi vel, med andre ord kva som vil vere mest føremålstenleg med tanke på det vi ønskjer å jobbe med. Samstundes vil dei vidare legge føringar for spørsmåla i den siste kolonna.

  • Oppvarming

Kan vi gjere den fysiske oppvarminga før halltida startar? I så fall, gjer det! Sjekk ut Korleis trene fysisk for volleyball og sandvolleyball for gode innspel til kva som kan vere god oppvarmingsaktivitet. Dersom det er mogleg, ønskjer vi at ballen blir involvert frå starten av treninga, gjerne over nettet. Leik med ball for dei yngste og diverse spel på små baner for dei eldre er kjekke måtar å starte ei trening på, og fungerar samstundes glimrande som spesifikk oppvarming til idrettane våre.

Oppvarming er noko mange vil forbinde med fysisk aktivitet utan ball, og det er godt mogleg vi heller burde kalle denne delen av treninga førebuing. I vår øktplan, vel vi aktivitet i oppvarminga som heng saman med fokuset for økta. Dersom fokuset for økta til dømes er mottak, så er ei øving som Butterfly eller Sommarfugl noko som kan nyttast:

Butterfly Drill – Volleyball Drill

Dette er eit døme på ei øving som kan nyttast for mange ulike element, og ikkje berre for mottak. Legging, serv og angrep kan også vere aktuelt her. Dersom vi treng tid til at utøvarane skal varme opp skuldrane, så kan vi til dømes starte med at dei kastar ballar over nettet, vidare til at dei spinner ballar over nettet, før ein kanskje går over til full serv etterkvart.

Ulike øvingar for å halde ballen i gang over nett, er eit anna døme på noko som vil kunne passe bra inn i denne delen av treninga. Over nett pepper er eit døme på dette:

Inside Volleyball Practice: Small Group Training Sessions Over The Net Pepper Coach Ashlie Hain

På same måte som i Butterfly vil ein her kunne velge å settje fokus på dei elementa ein ønskjer. I denne videoen blir øvinga nytta med få utøvarar, og kun diagonalt. Her kan ein både utvide antal utøvarar på bana/i gruppa, og kva retning ein jobbar i:

https://usavolleyball.org/video/usav-drill-video-3-on-3-cooperative/ 

https://usavolleyball.org/video/usav-drill-video-2-vs-0/ 

Eit viktig poeng når det gjeld desse eller liknande øvingar, er at dei ikkje er avhengig av eit nøyaktig antal utøvarar. Dei kan samstundes tilpassast nivået spelarane er på, utan at vi trenar på ein måte som ikkje liknar på volleyball eller sandvolleyball. Liknar det på volleyball eller sandvolleyball er kanskje det viktigaste spørsmålet ein bør stille seg når det gjeld val av øvingar. Sjekk Korleis skape best mogleg læring for å lese meir om bakgrunnen for å stille eit slikt spørsmål.

  • Trening av ferdigheiter

I denne delen legg vi inn noko som gjer at vi får trent spesifikt på dei områda vi har vald som fokus. Medan oppvarmingsdelen kan seiast å vere meir generell, vil vi no spisse merksemda mot til dømes det å angripe i overgangsspel (altså etter blokk/forsvar), mottak eller serv. Nøyaktig kva vi vel i vårt døme, som du kan kikke meir på via linken nedst på denne sida, er ikkje så nøye i denne samanhengen for deg som les. Poenget er at det er ein samanheng med det som har skjedd før, og det som skal skje etter. 

  • Spel

Sjølv om øktplanen vår er delt i tre delar, betyr ikkje det at dei tre delane er vekta likt med tanke på bruk av tid. Spel, i ein eller anna form, bør alltid vere fundamentet i ei økt, dersom målet med å trene volleyball eller sandvolleyball er å meistre å spele desse idrettane. Dersom målet var å bli flink til å drille volleyball i eit fast mønster, så burde drillar hatt tilsvarande plass. Spørsmålet i denne samanhengen, er korleis vi kan knyte den raude tråden (fokus, nøklar og starten av treninga) saman i spel. Vårt døme i linken nedst, har ei økt der ein ønskjer å trene på å angripe djupt i bana, frå høge/medium høge legg. For å sikre at vi får nok av dei situasjonane i spel (seks mot seks), legg vi inn at ein av dei tre ballane i spelet vi har kalla Multiball blir satt i gang med eit høgt/medium høgt legg. Sjølv om mange av dei situasjonane også vil oppstå på dei andre ballane, og undervegs i ballvekslinga, sikrar vi oss at alle får øve på desse situasjonane i løpet av dei fem minutta som kvar runde varar.

Spel kan designast i mange ulike variantar, og treng ikkje vere seks mot seks. Som eit døme, kan du tenkje deg at fokuset for økta di er forsvar. Dersom ein utelukkande spelar seks mot seks, kan ein risikere at utøvarane ikkje får nok moglegheiter til faktisk å vere involvert i å spele forsvar. I det tilfellet, vil det truleg vere føremålstenleg at ein til dømes spelar tre mot tre i ein del av treninga. Tilpassing av reglar, som til dømes ekstra poeng for ulike handlingar, er eit anna tiltak ein kan gjere for å settje ekstra fokus på ein del av spelet. Det er viktig å understreke at sjølv om vi framhevar spel, og trening som er så nære spelet som mogleg, så treng vi framleis masse repetisjonar for å øve på det vi har som fokus. Samstundes må desse repetisjonane vere representative for det vi ønskjer å bli flinke til. Difor er det sentralt at vi ikkje berre tenkjer på spel som ein ting (til dømes seks mot seks, og vanlege reglar), men også på korleis vi skal spele.

Tips! 💡 Bruk tid som mål når du skal planlegge øvingar og spel! Ved å bruke tid, vil det vere enklare å strukturere treninga på ein god måte. Ei anna vanleg form, er til dømes nytte eit mål om eit gitt antal repetisjonar før ein går vidare. Ulempa med det, er at det er vanskeleg å berekne kor lang tid det vil ta. Ein kombinasjon kan vere smart; utøvarane får ti minutt til å klare eit gitt mål, og dersom dei klarar det før tida, så kan ein anten gje dei eit nytt mål, eller bevege seg vidare til neste del av økta. Slik sikrar vi at alltid har nok tid til det viktigaste i økta, som i dei aller fleste tilfelle vil vere spel i ein eller anna form!

Tre gode spørsmål til trenaren 🙋‍♀️

Korleis få med det vi har trent på i spel?

  • Har du tenkt over korleis du kan bruke spel for å framheve det du har som fokus på i økta? Det kan til dømes vere å nytte ulike reglar, introdusere situasjonar, eller spele med ulike storleikar på baner og lag.

Kva spørsmål stiller vi for å auke sjansen til læring?

  • Velg deg nokre spørsmål som du tenkjer er viktige å stille til utøvarane i løpet av økta, og som heng saman med fokus/nøklar. Dette er rett og slett for å gje deg som trenar ein guide til kva du ønskjer å i hovudsak kommunisere i løpet av økta!

Kva er gode feil?

  • Feil er ein viktig del av læring for både utøvarar og trenarar, og er noko som vil skje ofte i løpet av ei økt. Det vi kan gjere som trenarar, er å guide utøvarane i retning av “gode feil”, i forhold til det fokuset og dei nøklane vi har vald for økta. Dersom vi til dømes trenar på å angripe djupt i bana, vil det vere ein god feil å angripe høgt men ut bak baklinja, kontra lågt inn i blokkarar eller nett. På same måte ser vi på legging, der det vil vere ein god feil å bomme for høgt og for langt inn, enn for lågt og utanfor antenna. 

No har du fått eit døme på korleis ein kan planlegge og reflektere rundt økter i volleyball og sandvolleyball!

💡 Sjekk ut dette webinaret om planlegging av trening frå Gold Medal Squared:

Designing Good Practice Plans For Your Volleyball Team – GMS Live

Her finn du øktplanleggaren vår, både som tom mal, og med forklaring og døme:

Øktplanlegger mal

Øktplanlegger med døme og forklaring

Om du vel å nytte denne planleggaren eller ikkje, så håpar vi at du uansett kan nytte noko av tankegangen. Lukke til! 🏐