Foreldrekurs i Volleyball

Volleyball for barn er først og fremst ballsidighet. La barna ha det gøy med ballen og lær dem gradvis enkle prinsipper i volleyball. Fornøyde og glade barn gir ofte også positive foresatte. Norges Volleyballforbund oppfordrer klubbene til å engasjere foresatte som støttespillere i treningene. Hvis flere foreldre har litt kunnskap om organisering av spillet har klubben flere hjelpere på trening.

Her har vi satt sammen en innledning til volleyball, tips og triks slik at foresatte kan fungere som bedre støttespiller til barna og treneren. Vi anbefaler at økten har en varighet på ca. 60 minutter. Den kan gjennomføres parallelt med minitreningene for barna eller i forbindelse med for eksempel et foreldremøte om høsten.

Ha det gøy!

Gjennomføring økt

Oppstart – Organisering av salen og fremvisning av baller, nett og annet utstyr

Ønske velkommen og fortell kort om minivolleyball. I minivolleyball fokuserer vi på ballsidighet og man spiller etter nivå, ikke alder. Dette gjør man også på turnering. Start så forholdsvis raskt på den praktiske økten.

Vis og tøm redskapsrommet for baller. Fortell om ballene og vis foreldrene konkret hvilke baller dere bruker og hva som er fordelen med disse. Forklar gjerne også hvorfor man fint kan bruke ulike baller. Det er med på å styrke barnas persepsjon og forståelse for ulike ballers egenskaper.

Trekk bommene ned, dra tauene ut, slik at man har noe å treffe, kaste mellom eller over. Spenn en tryllesnor, et flexbånd eller et LongNet på tvers av salen, slik at man har noe å spille over. La de foresatte selv få forsøke. Vet man hvordan nettet henges opp kan man hjelpe til med dette på neste trening. Husk at det som kan være en selvfølge for deg som erfaren volleyballentusiast kan være nytt for andre som selv ikke har spilt volleyball.

Målsetningen med denne delen av økten er å gjøre de foresatte kjent med sal, baller og øvrig utstyr. Da kan de foresatte enklere hjelpe til med den praktiske organiseringen på neste økt.

Vis og prøv ut øvelser
Engasjer deltagerne med forskjellige øvelser. Her anbefaler vi at du velger noen av de du benytter på trening. La de foresatte selv få forsøke. Kanskje har de allerede sett at barna gjennomføre dette på trening? Vis hvordan du tilrettelegger, forklare hva som er hensikten med øvelsen og hva barnet lærer. Husk på at dette skal være gøy og det gjør ingenting at ikke alle foresatte selv har spilt volleyball.

Målsetningen med denne delen av økten er at de foresatte selv ved å prøve minivolleyball erfarer hvordan øvelser organiseres og hva barna lærer.

Videre har vi forslag til noen øvelser tilpasset nybegynnere i minivolley som kan benyttes i en slik økt.

Øvelser med ball – en og en
• Gå tur mens ballen dabbes – forover, bakover, sidelengs, snu rundt.
• Hopp mens du dabber, hopp rundt om deg selv, opp og ned, fremover, sidelengs, baklengs, skiftevis på et bein og to bein.
• Dabb ballen samtidig som du setter deg ned på huk, ned på kne, ned på rompa, legger deg ned på ryggen, på magen, og opp igjen.
• Dabb ballen rundt egen kropp i sittende, ryggliggende, mageliggende stilling
• Dabb bak ryggen og tilbake igjen foran kroppen – og i motsatt retning, stående, sittende, knesittende
• Dabb, mens du twister, danser, sparker
• Dabb, mens du løper over salen
• Dabb på strekene i salen (dvs. med retningsendringer)
• Dabb mellom kjegler eller rockeringer
• Dabb i kaos mellom hverandre
• Dabb med en hånd (samlede eller spredte fingre, og prøv å gjøre kontakten med ballen så kort eller lang som mulig)
• Løp, mens du dabber. Skift retning og endre tempo, mens du løper
• Løp, stopp plutselig, mens du dabber ballen

Dabbing av ball styrker barnas håndledd. Flinke «dabbere» vil lettere lære seg smash- og servebevegelse når dette kommer.

Øvelser for å trene på fingerslagmottaket
• Kast ballen i luften og ta imot den med riktig fingerslagstilling
• Kast ballen i luften – la den dabbe i gulvet og ta imot med riktig fingerslagstilling
• Kast ballen i luften – la ballen dabbe i gulvet, klapp i hendene og ta imot med i riktig fingerslagstilling
• Kast ballen i luften – la ballen dabbe i gulvet, drei 180-grader og ta imot med i riktig fingerslagstilling

Småspill som øvelser til nivå 1 og nivå 2
Grunnspillet er at barna går sammen to og to. Ballen kastes over nettet, snoren eller bommen. Ballen fanges av motspilleren og kastes frem og tilbake helt til den faller i gulvet.

Variasjon
1 Tell antall baller dere klarer å kaste og fange før den faller i gulvet
2 Etter at ballen er kastet over nettet skal spilleren røre gulvet med begge hendene
3 Etter at ballen er kastet over nettet skal spilleren bort og ta i nettet. Det er ikke lov til å løpe med ballen
4 Etter at ballen er kastet over nettet skal spilleren sette én fot utenfor én av sidelinjene. Det er ikke lov til å løpe med ballen
5 Kast kun med fingerslagskast til hverandre

Spill nivå 1
Her kan du se oppstilling og hvordan man roterer på banen.

Avslutning av økten

Evaluering, hva har du lært?
Her et par spørsmål dere kan snakke om etter at foreldrene har forsøkt ulike øvelser. En slik samtale hjelper foreldrene til å innarbeide navn på de ulike slagene, og de blir bevisste på hva som lønner seg i øvelsene og i spillet.
• Når er ballen enklest å fange? (Når den kommer akkurat der jeg står, hvis den kommer langsomt m.m.)
• Når er ballen vanskeligst å fange? (Når jeg ikke har øyekontakt til ballen, når jeg ikke er i balanse, når den kommer raskt, når den ikke kommer der jeg står)
• Hvordan var det å gjøre noe annet, som å løpe bort og ta i nettet eller ta begge hendene i gulvet, før ballen skulle fanges igjen? (Litt vanskelig, fikk det litt travelt, gøy siden jeg ville klare å rekke det før ballen kom tilbake m.m.)
• Hva kalles den stillingen som du skal fange ballen i, når ballen fanges over hodet? (Fingerslagsmottak)
• Kan du nevne noen nøkkelord til fingerslagsmottak? (Hendene høyt, fang ballen over pannen, hendene danner en skål, pekefingre og tommeltotter danner en trekant

Foreldrevettregler
Gå gjennom foreldrevettreglene. Fortell hva dere som klubb og trenere fokuserer på. Kanskje har klubben utarbeidet egne foreldrevettregler. Hvis ikke finnes eksempler på noen her:
• Gi oppmuntring og hei på alle spillere – ikke bare dine kjente
• Si en positiv ting til hver spiller på hver eneste trening
• Verdsett opplevelse, god oppførsel og lagånd høyt
• Ikke kritiser spillere
• Respekter treneres bruk av spillere – ikke kritiser hans/hennes avgjørelser
• Støtt dommeren
• Vær vennlig mot foreldrene til det motsatte laget før, under og etter en kamp
• Stimuler til deltakelse uten noen form for press
• Ta gjerne initiativ til å bidra på foreldremøter for å avklare holdninger og ambisjoner

Avslutning
Takk for innsatsen og inviter foreldrene med på neste trening eller turnering. Nå kan flere hjelpe til. Husk da å ha konkrete oppgaver slik at man føler seg nyttig.

Lykke til!

Oppmannrollen

En oppmann som virkelig tar ansvar og initiativ er til uvurderlig avlastning for en trener.  Man behøver ingen volleyballferdighet eller forkunnskap for å kunne gjøre en god jobb som oppmann, men man må være interessert i å lære og opptatt av å finne ut hvilke oppgaver som skal gjøres rundt laget. Det er viktig å ha tett kontakt med lagets trener, samt å holde seg oppdatert på hva som skjer i klubbens styre.

Oppgavene vi har listet opp under her vil variere noe fra klubb til klubb og ut fra hvor gamle spillerne på laget du er oppmann for er. Mange lag deler også oppgavene på flere personer.

Eksempler på oppgaver for en oppmann:

  • Hjelpe nye spillere på laget med å bli medlem i klubben, og sørge for at de nye har egen bruker på MinIdrett.no
  • Generere lisens for nye spillere (volleyball og sandvolleyball)
  • Melde på laget til turneringer og serier
  • Oppdatere lagets Facebook-gruppe med ukas treningsplan og hva som skal skje fremover
  • Lage en plan eller oversikt for sesongen
  • Organisering av kjøring
  • Planlegge sosiale arrangementer for laget
  • Være bindeledd til klubbens styre feks i forbindelse med innkreving av kontingent.

Frivilligansvarleg

En frivilligansvarleg er ein person eller eit team som set dei frivillige på dagsordenen. Den frivilligansvarlege skal ikkje lage lista over kven som køyrer til kamp, men skal sikre at ein annan påtar seg oppgåva som køyrekoordinator. Den frivilligansvarlege skal heller ikkje sørge for at nye medlemmar blir ønskt velkomen i klubben, men organisere at andre tar oppgåva med å lage f.eks. en velkomstfoldar og ønskjer nye velkomen.
En frivilligansvarleg kan sammenliknast med ein HR-ansvarleg i yrkeslivet. Den frivilligansvarlege vil oftast vere en udadvendt person, som er god til å kommunikere og som kan setje ting i system.

Oppgåver som kan liggje under ein frivilligansvarleg, kunne vere:

Skape overblikk

Den frivilligansvarlege har eit overblikk over kva det er behov for av frivillige i laget og får saman med styret definert oppgåver som skal løysast av dei frivillige.

Finn frivillige

Frivillige melder seg sjeldan sjølv, men om klubben spør dei, så seier dei oftast ja. Derfor er det ein føresetnad at potensielt frivillige føler seg godt mottatt og føler seg som ein del av klubben.

Organisere oppgåvene

Det er lettare å halde på dei frivillige viss klubben er organisert og det er styr på sakene. Det skal vere styr på kven som gjer kva, og oppgåvene skal vere klare og veldefinerte så ein ikkje er i tvil om kven som har ansvaret for dei ulike oppgåvene.
Den frivilligeansvarlege kan derfor ha det overordna ansvaret for å delegere ut små og store oppgåver så kvardagen i klubben glir glatt, og dei frivillige ikkje opplever irriterande problem som gjer det surt å vere frivillig.

Anerkjenne dei frivillige

Den frivilligansvarlege si viktigaste oppgåve er løpande å sørge for å motivere dei frivillige, følge opp dei frivillige sine oppgåver samt anerkjenne dei for innsatsen deira.
Anerkjennelse for innsatsen er avgjerande for at dei frivillige vil bidra med eigen innsats vidare.

Gjer dei frivillige endå betre

Ein måte å anerkjenne og halde på frivillige er ved f.eks. å tilby dei utdanning og kurs. Dei frivillige bør kanskje oppfordrast til kurs og utdanning og få konkrete framlegg til kvar dei kan dyktiggjere seg. Det er eit tilbod om personleg utvikling og dermed eit signal om at “vi trur på deg og satsar på at du vil leggje dine krefter i vår klubb, og derfor vil vi også gjerne investere nettopp i deg”.

Å halde på dei frivillige

Dei frivillige er det berande elementet i dei fleste klubbar. Derfor skal dei pleiast! Skal ein halde på dei frivillige, er det nemleg sentralt at dei frivillige kjenner seg som ein del av klubben. Følgjande punkt viser kva for område ein som klubb kan arbeide med for å sikre eit godt utgangspunkt for å halde på dei frivillige:

Den gode leiinga

Tenk over at de som klubb fungerer som leiar for dei frivillige. Det vil seie at de skal ta ansvaret for deira trivsel.

Klare og definerte oppgåver

Gje dei frivillige ein klar definisjon av oppgåvene. Kva er målet med oppgåvene? Kven hjelper vi? Gje gjerne fleire område å velje mellom. Tenk på at dei frivillige sine ønskje om oppgåver kan forandre seg år etter år, og derfor er det viktig å ta høgde for det viss ein ønskjer å halde på dei.

Utviklingsmuligheiter

Det skal vere plass til at den enkelte frivillige kan utvikle seg innanfor klubben sine rammer. F.eks. bli leiar for andre frivillige, få nye ansvars- eller arbeidsområde, få muligheit for sjølv å stå for nye prosjekt, føre idéar ut i livet osv.

Sosialt samver

Som frivillig er det viktig å kunne identifisere seg med dei andre frivillige og ha eit felles mål. Kaffe, kake og frukt til møta kan gjere ein stor forskjell. Å f.eks. halde arrangement av både fagleg og sosial karakter slik som opplegg med relevans, fellesmåltid, felles turar f.eks. til ein volleyballkamp, i teateret og liknande.

Anerkjennelse

Vis at klubben bakkar opp dei frivillige ved f.eks. å sende motiverande mail ein gang iblant, møte opp ute på aktivitetane og liknande.
Vis – ved å vere til stade også pr. mail eller telefon – at deira arbeid blir verdsett, og at klubben følgjer innsatsen deira.
Ein metode kan også vere å skrive artiklar om dei frivillige sitt arbeid på klubben si heimeside eller lage oppslag på Facebook med “takk for hjelpa”.

Det er bruk for nettopp deg

Som frivillig skal ein med det same kunne merke at det er bruk og behov for éin. Det å merke at nokon får nytte av hjelpa ein gjev, betyr mykje. Som frivillig skal ein kunne merke at ein er med på å gjere ein forskjell.

Roskilde Volleyball Klub er ein av Danmarks største volleyballklubbar. Dei har utarbeidd ei politikk for å halde på og rekruttere frivillige. Les meir og få inspirasjon i deira foldar.

Årshjul

Eitkvart idrettslag eller klubb løyser eit hav av ulike oppgåver som til saman skal sikre den daglege drifta samt nå nye mål. Dette inneber ei mengd rutinar og oppgåver som skal ivaretakast om klubben skal fungere tilfredsstillande.
Ein årsplan kan her fungere som ein grunnplan for klubben sitt arbeid i det ein årsplan er eit enkelt og effektivt verktøy som:

  • Skaper overblikk
  • Fastlegg og viser rutinar
  • Avslører spissbelastningsperiodar
  • Gir muligheiter for koordinering av oppgåver og aktivitetar
  • Er ressursoptimerande
  • Ein ypparleg informasjons- og styringsreidskap

Ein årsplan kan slik hjelpe til med å beskrive og systematisere kva for oppgåver som er ryggraden i klubben, kva for leiingsmessige ressursar som krevst, og når desse kreftene skal brukast.
Dessutan vil klubbar som tenkjer langsiktig, ved å forbinde visjonen med det daglege arbeidet, vere langt betre rusta til å få fleire pengar, fleire frivillige, bli meir kjende og ha betre aktivitetar.

Forløpet med å få laga ein klubb sin årsplan kan delast opp i 5 fasar:

1. Finn hovudopgåvene

For å gje eit overblikk over dei overordna oppgåvene i klubben, skal ein starte med å identifisere hovudoppgåvene. Ei hovudoppgåve er dei overordna oppgåvene som klubben har i løpet av året. Dette kan t.d. vere juleavslutning, generalforsamling, kommunikasjon, turneringar, osv.


2. Finn deloppgåvene

Deloppgåvene er dei oppgåvene som tilhøyrer kvar enkelt hovudoppgåve. F.eks. er juleavslutning i desember ei hovudoppgåve,
men invitasjonen som skal sendast ut, maten som skal kjøpast osv., er deloppgåver.


3. Teikne årshjulet

Årshjulet skaper overblikk over når oppgåvene skal utførast i løpet av året. Årshjulet gir på same måte eit overblikk over hovudoppgåver, deloppgåvene og kan vere eit hjelpeverktøy i fordelinga av dei ulike oppgåvene.
Teikne eit hjul der dei store hovudoppgåvene vert plasserte utanfor dei månadene der dei skal avviklast. Notér når deloppgåvene skal startast.
Driftsoppgåver som f.eks. oppdatering av heimeside eller sosiale medier skal ikkje plasserast i årshjulet, då desse oppgåvene skal løysast fortløpande.


4. Beskriv og fordel oppgåvene

Årsplanen har skapt eit overblikk over kva for oppgåver som skal utførast og når dei skal utførast. No skal oppgåvene beskrivast og fordelast.
Den ansvarlege for ei oppgåve skal ikkje nødvendigvis utføre oppgåva. Ved å delegere ansvaret ut, ender ikkje alle arbeidsoppgåvene på den same personen.
Vidare skal det utarbeidast ein samla oppgåvebeskrivelse for alle hovud- og deloppgåvene.
Det er viktig å få beskrive oppgåvene sitt innhald for å bli klar over kva oppgåva består av og kor stor oppgåva er.


5. Gjer årshjulet digitalt

Ved å samle årshjulet i eit digitalt system, har ein betre muligheit for å kommunisere klubben sine oppgåver ut til nye og alt eksisterande frivillige. Årshjulet kan plasserast i eit excelark i ein dropbox, i Conventus som ei fil som skal delast eller som eit rekneark i Google Spreedsheet som delast mellom relevante personar.

Å søke om aktivitetstilskot

Du har som frivillig i klubb anledning til å søke om ei rekke midlar eller tilskot både i kommunen og fra ulike private stiftelser. Desse tilskota eller midlane blir gitt til prosjekt, aktivitetar og arrangement som støttar, utviklar eller held på det frivillige arbeidet.

Det blir som oftast lagt vekt på at initiativene er nyskapande på ein eller fleire måtar, og at dei etablerte frivillige/laga inngår som aktive partnarar. Det blir ikkje gitt tilskot til lag med formål eller åtferd som motarbeider eller underminerer demokrati og grunnleggande fridoms- og menneskerettar, slik som religionsfridom, ytringsfridom, forbod mod diskriminering, organisasjonsfridom og forsamlingsfridom.
Så når du fyller ut ein søknad, så tenk gjennom:

  • Målgruppa
  • Aktiviteten
  • Partnerskap

For alle søknader gjeld dessutan desse gode råda, at:

  • Det skal vere ein delvis eigenfinansiering
  • Der er ein søknadsfrist som skal haldast
  • Det skal leverast ein konkret tidsplan for prosjektet

Volleyball er ein idrett som står for samarbeid, inkludering og fair play. Dette er tre av alle dei gode grunnane som fins til å støtte klubbar som bidrar til at barn og unge skal få eit trygt og artig fritidstilbod på heimstaden sin.

Actioncards

Action Cards er ein måte der ein kort og presist får definert oppgåver som skal løysast av frivillige. Når ein lagar Action cards, er det viktig at ein deler oppgåvene opp i ganske små og oversiktlege delar.
For å lage brukbare Action Cards, krevst det i første omgang at klubben får definert sine oppgåver. Ein ide til prosessen kunne vere at ein har ein temakveld der styret, spelarane og foreldra møtast. Her har ein brainstorm på alle oppgåver. Deretter arbeider ei mindre styregruppe med å få dei ulike oppgåvene definert. Det tar litt tid til å begynne med, men er eit verktøy som gjer det lettare å synleggjere og dermed “selje” oppgåvene i klubben.

Det er oppgåver som:

  • Turnerings-avvikling
  • Oppmann for et lag
  • Foreldremøte
  • Sparring til trenarane
  • Køyring
  • Turneringsoversikt  – terminliste
  • Heimeside
  • Julefest
  • Avslutningsfest
  • Kurs
  • Politiattestar
  • Søke halltider
  • Kontingentar