Totalbelastning

Mange arenaer å forholde seg til, særlig for de beste – belastningsproblematikk

En sentral utfordring i ungdomsidretten, særlig fra spillerne er 14-16 år og oppover er at det blir mange arenaer og muligheter, særlig for de beste spillerne. Uten god styring og en helhetlig tenking er det en risiko for at det ikke blir en fornuftig balanse mellom trening og kamper, eller at treningsinnholdet får den variasjonen som er riktig for optimal utvikling.

Et tenkt eksempel er 14-åringen som trener med og spiller kamper for 15-årslaget, 17-årslaget og et seniorlag, deltar på regionale tiltak og er med på et yngre landslag. I en slik situasjon vil det fort bli veldig mange kamper i forhold til antall treninger og ikke minst mye (ensidig) volleyballtrening og for lite tid til fysisk trening og individuell ferdighetstrening. For slike spillere er det viktig at klubben gjør det tydelig hvem som har ansvaret for spilleren. Spilleren bør ha en ansvarlig trener å forholde seg til, som styrer aktiviteten mellom de ulike arenaene.

På den annen side, ser man positivt på det, så gir alle de ulike arenaene norsk volleyball tilbyr gode muligheter for å skape en utviklende hverdag for mange spillere. Det handler i bunn og grunn om å ha vilje til å sette spillerne i sentrum og fokusere på hva som er riktig for den enkeltes utvikling, ut i fra ferdigheter og ambisjoner, heller enn å jage kortsiktige resultater for lag og klubb.

Norges Håndballforbund har utviklet «arenamodellen» og bruker den aktivt i oppfølgingen av spillere som er en del av landslagsmiljøer (både yngre og senior). Modellen er et godt verktøy som kan bidra til å skape en god helhet for spillere med mange elementer å forholde seg til. Arenamodellen setter enkeltspilleren i sentrum og putter de ulike arenaene som spilleren deltar på rundt. Den gir et bilde på kompleksiteten i hverdagen for en ung håndballspiller -eller volleyballspiller og kan være et bra utgangspunkt for å diskutere hvilke prioriteringer som skal gjøres, hvordan man ivaretar at spilleren får det innholdet som er riktig for den enkelte og at kampantallet blir fornuftig. Tankegangen i arenamodellen kan også på lavere nivå og modellen kan lett tilpasses spillere i alle aldre og med alle slags forutsetninger. I bunn og grunn handler det om å sette enkeltspilleren i sentrum. Arenaene vil være forskjellig ut ifra alder, ambisjoner, nivå, hvilken klubb man spiller i etc. Men holdningen om å finne en best mulig helhet for spilleren bør være gjeldende på alle stadier.

Kilde: handball.no

Roald Bahr tar også opp denne problematikken med følgende scenario:

“Bahrs utgangspunkt er den unge, talentfulle tenåringen som på kort tid går fra en vanlig klubbhverdag til en ny situasjon med toppidrettsgymnas, etterspurt på flere av klubbens lag og flere ungdomslandslag, og som plutselig får mer enn doblet trenings- og kampdoser. Veien er kort til overbelastning og påfølgende skader.”
https://www.olympiatoppen.no/fagstoff/talentutvikling/artikler/page8016.html

Enkle råd til en god sesongstart

Sommerferien er over, pliktene kaller og skoleåret er godt i gang. Dette betyr at sesongstarten i volleyball nærmer seg rundt omkring i klubbene våre. Kanskje er du allerede godt i gang, eller er oppstart like rundt hjørnet? Her er våre tips til hvordan du kan få en god start sammen med laget ditt.

5 tips til sesongstart i minivolleyball:

  1. Sett opp en kalender for høstens aktiviteter, og sørg for at foreldrene kan følge med på hva som vil skje.
  1. Avhold et foreldremøte. Foreldre elsker å være godt informert, og et møte gir en god anledning til å involvere dem i aktivitetene
  2. Inviter til en familiedag for søsken og foreldre. Kanskje det kaster av seg en ny spiller? Eller kanskje du får med deg flere foreldre rundt laget? Det er en smart måte å ufarliggjøre aktiviteten på å la foreldrene få prøve å spille selv. Mange setter også pris på at man kan bli kjent med foreldrene til barnas venner. Her er tips til en økt man kan gjennomføre med foreldrene: https://wiki.volleyball.no/foreldrekurs-i-volleyball/
  3. Finn en, eller et par, nøkkelforeldre som kan ta seg av praktiske oppgaver rundt laget i løpet av sesongen. Organisere kiosk, kjøring osv.
  4. Sørg for at barna gleder seg til hver gang de skal på trening. De er volleyballens beste ambassadører på skolen, i familien og i fritiden sin.

5 tips til sesongstart i ungdomsvolleyball:

  1. Vær med å skape gode vennskap – få nye og gamle til å finne hverandre. Prioriter å bruke tid på treningene til lek og moro og til å la spillerne bli kjent med hverandre.
  2. Vær ungdommenes personlige volleyballkalender. Lag en oversikt over høstens aktiviteter med tidsfrister som du hjelper til med å minne dem på.
  3. Vær spillernes personlige coach. Ta en god prat med hver spiller om deres tanker for sesongen. Det er viktig at dere har noenlunde avstemte forventninger til hverandre.
  4. Grip sjansen og bli kjent med familien til spillerne dine. Inviter til et foreldremøte, selv for de eldste ungdommene.
  5. Legg vekt på å ønske ordentlig velkommen! Ønsk hjertelig velkommen uansett om det er gamle spillere, gjensyn etter sommerferien eller om det er helt nye ansikter.

Flere tips til en god sesongstart: https://wiki.volleyball.no/ein-god-velkomst/

Forslag til økter sandvolleyball for ungdom

Sandvolleyballøkter - ungdom

ØKTPLAN 1 – Diverse øvelser (fingerslag/ baggerslag) – Kartlegge nivå av utøvere.

Oppvarming:
Generell: Få i gang hele kroppen, 5 min.

  1. Alternativ 1: ”Stiv heks” innenfor et bestemt område. Èn utøver skal forsøke å ”ta” de andre, ved å klappe de på skulderen. Når en person blir ”tatt” skal denne stå oppreist (stiv), med beina i god avstand fra hverandre. For å bli befridd må en av de andre utøverne bevege seg under beina til den som ble tatt.
  2. Alternativ 2: jogging

Spesiell: Styrke/Hurtighet 10-12 min.

  1. Øvelse 1: Sumo-kamper. Person A mot person B. Kampen starter ved at begge utøvere hilser på hverandre innen et lite merket område. Utøverne bøyer i knær og hofter. Holder armene på lårene. Løfter høyre fot og klapper seg på høyre rumpeball med høyre hånd. Løfter venstre fot og klapper seg på venstre rumpeball med venstre hånd. Den av personene som setter en knyttneve i bakken sist, starter kampen. Nå er det om å få presset den andre utøveren ut av den merkede området. Utøverne skal hele tiden ha knekk i hofta!
    Fokus: Stå i lav posisjon.
  2. Øvelse 2: ”Planke – utgangsposisjon” på utøver A og utøver B. Utøver A starter leken ved å slå på hendene til utøver B. Når Utøver B er blitt berørt, skal han treffe håndflaten til utøver A. Annenhver gang kan de slå på håndflatene.
    Fokus: Stram mage og rygg.
  3. Øvelse 3: ”Snipp og snapp” – Halvparten av utøverne er snipp og de resterende er snapp. De ligger langs midtstreken av sandvolleyballbanen. Snipp med hodet inn mot nettet på den ene siden og Snapp med hodet inn mot nettet på den andre siden av nettet. Når treneren roper snipp, så skal snipp opp og forsøke å fange snapp som har reist seg og forsøker å nå bak linja på sin banehalvdel. Når trener roper snapp blir det motsatt hendelse.
    Fokus: konsentrasjon, reaksjonsevne og hurtighet

Hoveddel: Tekniske elementer 45-60 min

Del 1. Bevegelse,baggerslag. 

  1. Øvelse 1:
    To og to. En ball. Spill et baggerslag opp til seg selv før en spiller ballen til den andre som gjør det samme. Kan også gjøres med fingerslag (prøv både baggerslag og fingerslag)
    Litt vanskeligere: Spill første slag litt framover/til siden, slik at en må komme seg bak ballen for å ta neste slag til medspiller. Fokus på kropp bak ballen og balanse. Arbeide med beina.
  2. Øvelse 2:
    Alternativ 1: 3(4) personer 2 baller. To personer med ca 2m avstand ved nettet og en ball hver. 1(2) spillere starter 2m til siden for den som kaster. Personen skal bevege seg sidelengs å ta baggerslag tilbake til den som kastet.
    Alternativ 2: 3 personer ved nettet (2-3 m fra hverandre, første person står 2m inn fra sidelinjen) med hver sin ball. Resten starter ved sidelinjen 4-5 m bak på banen. Spillerne skal bevege seg med kryssteg til siden og ta baggerslag tilbake til den som kaster ballen.
    Fokus:  sidelengs bevegelse og baggerslag. Bruke beina, lavt tyngdepunkt og balanse. Store steg (kryssteg) i sanden, i stedet for mange små.

Del 2 legging.
Grupper på 4. En står ved nettet, en står i mottak og to bytter på å legge til den som står ved nettet. Personen ved nettet kaster ball til personen i mottak.
Fokus: Bruke beina i leggingen, komme seg med kroppen vendt riktig vei (der legget skal)
Lurt å ikke ha for stor avstander. (Legger en mot venstre, skal høyre fot være fremst og legger en mot høyre, skal venstre fot være fremst ved nettet). 10 baller (5 legg hver), så roter en plass.

Videre: Ball kastes fra motsatt side av nettet. 3 i leggerkø, resten i mottakskø. Mottakeren angriper på legget som kommer.
Alternativ: Den som tar mottak hopper opp som om en skal angripe og tar imot ballen med strake armer.

Avslutning:  

Spill 
Gjerne små baner to mot to.

ØKTPLAN 2 – Tema: Fingerslag som opplegg


Oppvarming:
Generell og overgang til spesiell oppvarming   (Få i gang hele kroppen, 15 minutt)

Alternativ 1: Diverse dynamiske øvelser og øvelser med styrke. Avsluttende øvelse med hurtighet

  1. Øvelse 1:
    Hold hender på ryggen, gå 4 steg -> løft tå 4 ganger > gjenta.
    Press håndflatene sammen bak på ryggen samtidig som fingrene dine peker oppover. Beveg deg så med en liten knekk i kneene framover samtidig som du sleper føttene etter deg slik at tåa skraper nedi bakken. Etter 4 steg stopper du opp og løfter tåspissene opp mot taket, en og en. Hælene skal være nedi bakken hele tiden. Gjenta hele sekvensen
  2. Øvelse 2: Sidesteg med armsving
  3. Øvelse 3: Spider
    Du skal krabbe på alle fire bortover underlaget samtidig som du vrir hoftene idet du tar et steg framover med foten. Det er bare fingrene som skal være i bakken.
  4. Øvelse 4: Spider baklengs
    Gjenta forrige øvelse bare at du beveger deg baklengs mot bevegelsesretningen.
  5. Øvelse 5: Gå på alle fire
    – Gå framover på ale fire der rumpen peker nedover mot bakken, og hendene og beina dine peker i bevegelsesretningen.
    – Etter 9 meter gjør du det samme baklengs
  6. Øvelse 6: 180˚ hopp
    Stå normalt med ca skulderbreddes avstand på beina. Hopp fremover og land på et ben, sats så med det ene benet framover og land i samme stilling som utgangsposisjonen. Når du da skal gjenta satser du med begge beina, hopper bakover og snur deg 180˚ i lufta for så å lande på et ben igjen, og så hoppe til utgangsposisjon. Gjenta 10 ganger
  7. Øvelse 7: 360˚
    Hopp 360 grader og hold deg stabil i lufta, og land stabilt. Hopp deretter tilbake andre veien direkte. Ca 10 hopp
  8. Øvelse 8: ”Plukk ballen”
    To og to sammen. Èn på hver side av banen. Spiller A kaster en ball over nettet. Spiller B står med ryggen til nettet på en linje 3 meter fra midtlinjen. Spiller B får oppropt sitt navn når spiller A kaster ballen. Spiller B skal snu seg og hindre ballen i å nå bakken. Start med å fange ballen, deretter bruk volleyballslag – baggersag.
    Fokus: Forsøk å få ballen til å lande midt på banen i høy bue.

Hoveddel: Tekniske elementer 45-60 min

Fingerslag og fingerslag som opplegg.

Til trener: Fingerslaget skal utføres med hendene i en trekant over pannen (om en ikke tar i mot, ville ballen ha truffet panna og gått rett fram).
Viktig at kropp er i riktig retning og skuldrene mot der en skal legge. Slaget skal utføres rett fram fra kroppen. Viktig å komme seg med kroppen under ballen, bruke beina og ha god balanse (ganske bred fotstilling). I sandvolleyball er det ofte greit at avstanden mellom spillerne ikke blir for stor (særlig om det også er vind med i bildet), derfor skal det maksimum være 4m mellom spillerne. Buen på kast/legg i øvelsene skal være høy og fin. Tålmodighet er også viktig, det er vanskelig å få til fingerslag godt, uten masse øvelse. Starter med en del føring, mindre etter hvert.

  1. Øvelse 1         
    Grunnleggende: To og to med en ball. Kaster ball til hverandre. Tar imot med hendene over panna i en trekant. En del føring i starten for å få inn beinarbeid og hvor en skal ta ballen (godt tak rundt ballen).
    Etter hvert kortere touch på ballen. – Tar imot og legger i en bevegelse over panna. – Vanlige fingerslag.
  2. Øvelse 2         
    Fingerslag som opplegg – spillnært: 3 spillere. 1 i mottak – 1 legger og 1 står ved nett og kaster ball til mottaker og tar imot legg, som en kaster/slår videre til mottaker.
    10 legg hver fra venstre side.
  3. Øvelse 3         
    Paradisspill: Spill til 7 poeng (tar det lang tid, stopp etter 15min). Paradis. Bare lov å serve høyre side.
    Dette er paradis: Eksempel ved tre lag:
    Lag A står utenfor banen. Lag B står på en banehalvdel og skal forsøke å vinne over Lag C som står i paradis-banehalvdelen. Dersom Lag C gjør to feil på rad må de ut av banen. Lag B forflytter seg da til paradis og Lag A kommer inn som utfordrer mot det laget som står i paradis. Man teller poeng hvor lagene hvor hver gang de ”blir stående” i paradis.
  4. Øvelse 4         
    Samme som i 2, bare denne gangen 10 legg hver fra høyre side.
  5. Øvelse 5         
    Paradisspill: Spill til 7 poeng. Bare lov å serve venstre side.

Avslutning:  

  • Vanlig spill 2 mot 2. Del gjerne banen inn i flere små baner.
    Fokus: Trener minner på fokusområder!

ØKTPLAN 3 – Tema: Baggerslag som servemottak

Treneren: Ofte er det den spilleren som står diagonalt for serveren som har hovedansvar for midten i mottak (om ikke vind eller andre ting spiller inn).
Når en ser hvem som får serven, kan den andre spilleren ta noen rolige steg fram og inn mot midten. Da har en mulighet til å nå mottak som ikke er perfekte å legge på det likevel. Det er viktig at leggeren følger mottaket. En skal f.eks ikke spurte fram til nett før en ser hvor mottaket går.
Fokusoppgaver under hele treningen: Fotarbeid, fotstilling (kropp inn mot banen), kropp bak ballen, strake armer i baggerslag.
Heller lange steg enn mange små steg i sanden.


Oppvarming:
Generell:  Få i gang hele kroppen, 5 min.

  1. Alternativ 1: ”Bil i garasje” Spillerne står først i en sirkel. Går deretter sammen to og to – fortsatt i sirkelen. Spiller 1 i paret er garasje og spiller 2 er bilen. Bilen skal stå parkert i garasjen (mellom beina til spiller 1). Når trener klapper/plystrer skal alle biler ut å kjøre. Kjører på yttersiden til alle garasjene som står i sirkelen. Alle kjører i samme retning. Når trener plystrer igjen er det om å komme seg tilbake i garasjen fortest mulig. Når bilene kommet inn i garasjene, skifter spiller 1 og spiller 2 rolle. Alle garasjer skal stå å småløpe på stedet under hele aktiviteten.
  2. Alternativ 2: jogging

Spesiell: Styrke/Hurtighet 10-12 min.

  1. Øvelse 1:
    Kylling-kamper. Fokus: Stå i lav posisjon.
    To og to sammen. Spiller A og spiller B er en kyllinger som skal ut i kamp. Før kampen må spillerne bli enige om et lite område de skal bevege seg innenfor. Det er om å gjøre å få den andre kyllingen ut av området(banen). Hilseprosess: Vifte med hanekammen, kakle med nebbet og flakse med vingene. Deretter stiller kyllingene seg i lav posisjon og beholder denne posisjonen under hele kampen. Den av kyllingene som strekker ut i hofta har også tapt kampen.
  2. Øvelse 2:
    ”Planke – utgangsposisjon” på utøver A og utøver B. Utøver A starter leken ved å slå på hendene til utøver B. Når Utøver B er blitt berørt, skal han treffe håndflaten til utøver A. Annenhver gang kan de slå på håndflatene.
    Fokus: Stram mage og rygg.
  3. Øvelse 3:
    ”Snipp og snapp” – Halvparten av utøverne er snipp og de resterende er snapp. De ligger langs midtstreken av sandvolleyballbanen. Snipp med hodet inn mot nettet på den ene siden og Snapp med hodet inn mot nettet på den andre siden av nettet. Når treneren roper snipp, så skal snipp opp og forsøke å fange snapp som har reist seg og forsøker å nå bak linja på sin banehalvdel. Når trener roper snapp blir det motsatt hendelse.
    Fokus: konsentrasjon, reaksjonsevne og hurtighet

Hoveddel: Tekniske elementer 45-60 min

  1. Øvelse 1:
    To og to. Spiller A står lavt ned klar til mottak. Spiller B kaster ballen litt ut til siden, slik at spiller A må forflytte seg sidelengs. Starter med ganske lette baller. Mottakeren skal komme seg bak ballen, i balanse og skal bruke beina mye i slaget. Foten ytterst (veien du beveger deg) skal lengst frem. Slik at en i mottak på bane har foten nærmest linja fremst. Da vil kroppen være vendt inn mot banen.
  2. Øvelse 2:
    3 personer. Spiller A står på motsatt side av nett som server/slår/kaster kontrollert på Spiller B (mottaker) – Spiller B sender ballen fram til person C ved nett som kaster den videre til spiller A
    10 mottak, så rotasjon. Ha gjerne litt tempo på øvelsen, men fokuset skal være på mottakeren. Riktig teknikk.
    10 enkle kast, 10 kast fra midten av banen, 10 server.
    Først venstre side, så høyre.

    Kan videreføre øvelsen til serv og legg evt. serv – legg – angrep.
    Viktig at servepresset ikke skal være så stort at det blir mye servefeil i starten.

Avslutning
Spill. Treneren fokuserer på de tingene som er gjennomgått på treningen.

  • Vanlig spill 2 mot 2. Del gjerne banen inn i flere små baner.

ØKTPLAN 4– Tema: Baggerslag som opplegg


Oppvarming:
Generell:  Få i gang hele kroppen, 5 min.

  1. Alternativ 1: Diverse øvelser

    Øvelse 1: Vanlig sidesteg med sidesving

    Øvelse 2: Hofteutslag (inn->ut->inn)
    Se i lengderetning. Løft beinet, med bøyd kne 90 grader rett fram og ut fra kroppen. Dra deretter beinet ut til siden og inn igjen. Beinet skal hele tiden ha samme 90 grader ut fra kroppen.

    Øvelse 3: Split hopp->touch tå
    Ta høye splitthopp der du touche tærne når du når maks splitt. Landingen skal være myk. Samtidig må en passe på at en får en viss framdrift.

    Øvelse 4: Baggerslag posisjon->løft beinet ut til siden->ta 3 sidesteg->gjenta
    Stå med siden vendt mot bevegelsesretningen, lag formen av et baggerslag og løft din ytterste fot så høyt du kan til siden helt til du bikker ut av balanse. Bruk da farten du får av balansetapet til å ta 3 sidested i bevegelsesretningen.

    Øvelse 5: Baggerslag posisjon->løft beinet ut til siden->knebøy på et bein->3 steg bakover
    Stå nå med ryggen vendt mot bevegelsesretningen. Hold igjen baggerslag form, og ta nå beinet kontrollert ut til siden. Deretter går du ned i en enfotsknebøy der det ene beinet fortsatt peker utover og går ned til hendene toucher bakken. Gå så 3 stag bakover og gjenta med den andre foten.

  2. Alternativ 2: jogging

Spesiell: Styrke/Hurtighet 10 min.

  1. Øvelse 1: To og to, ”baggerslagkast ” til hverandre under nett.
    Fokus: stå i lav utgangsposisjon. Kast med strake armer.
  2. Øvelse 2: ”Tømmer-stafett”
    Det deles i to eller flere lag. Minimum tre personer(tømmerstokker) pr lag. Lagets medlemmer står på rekke bak baklinja til sandvolleyballbanen. Når treneren har sagt  klar, ferdig og gå, skal tømmerstokk 1 legge seg ned i lengderetning av banen. Når tømmerstokk 1 har lagt seg ned, skal tømmerstokk 2 legge seg foran tømmerstokk 1. Tømmerstokkene strekker ut i armer og bein og skal være koblet i det de ligger på bakken. Når tømmerstokk 2 har lagt seg ned skal tømmerstokk 3 løpe frem og legge seg foran tømmerstokk 2 osv… Lagene skal frem og tilbake over banen.

Fokus: konsentrasjon, reaksjonsevne og hurtighet

 

Hoveddel: Tekniske elementer 45-60 min

Øktplan baggerlegg

Trener: Veldig mye av de samme fokusområdene gjelder i baggerlegging, som i legging med fingerslag.

I sandvolleyball er det beina som gjør stor del av av arbeidet når en legger med baggerslag. Armene skal være helt strake og danne en god flate for slaget.
Kroppen skal være vendt i den retningen legget skal gå (kan være små unntak med mye vind). Viktig med balanse i kroppen og at leggeren skal følge mottaket hele veien. Kommer gode mottak (ikke så langt unna nett), skal foten nærmest nettet være fremst å styre slaget. Det er lurt å holde avstanden mellom legger og angriper jevn og ikke for stor. Blir mottaket langt bak på banen, må vinkelen mellom legger og angriper økes. Det kan være lurt av treneren å lage en ring der det er om å ta mottaket i.

I dag er fokuset på leggingen. Hold vanskelighetsgraden på kast/slag/serv slik at det ikke blir mange feil i mottak.

  1. Øvelse 1:
    Grupper på 3. Spiller 1 ved nett med ball, spiller 2 i mottak og spiller 3 som legger. Spiller 1ved  nett kaster/slår enkle baller på spiller 2 som tar mottak fint opp (husk hva en lærte sist økt) og leggeren tar et fint baggerlegg til personen ved nettet, som slår/kaster på mottakere osv.
    Leggeren trenger ikke starte helt bak i mottaksposisjon. Fokus på bein, strake armer og kropp bak ballen i retningen en skal legge.
    10 ganger, så rotasjon. Så 10 ganger hver mot motsatt side.

  2. Øvelse 2:
    Paradis til 7 poeng.
    Dette er paradis: Eksempel ved tre lag: Lag A står utenfor banen. Lag B står på en banehalvdel og skal forsøke å vinne over Lag C som står i paradis-banehalvdelen. Dersom Lag C gjør to feil på rad må de ut av banen. Lag B forflytter seg da til paradis og Lag A kommer inn som utfordrer mot det laget som står i paradis. Man teller poeng hvor lagene hvor hver gang de ”blir stående” i paradis.

  3. Øvelse 3:
    Samme som i øvelse 1, men denne gangen skal kastet gå fra motsatt side, 4 på hver gruppe (to i mottak) og mottakeren blir med i angrep, tar imot ballen med strake armer, så høyt en klarer.
    5 baller hver i mottak (10 legg), så rotasjon.

    Viderekommende: Angrip på legget. 2-3 som legger. Resten i mottak. Om det er få baller, kan det være greit å avgrense valgmulighetene i angrep (f.eks. slå bare linje), slik at en kan stå der å samle baller. Om en velger at en kun kan slå linje, kan øvelsen gjøres fra hver sin side av nettet.

Avslutning
Spill. Treneren fokuserer på de tingene som er gjennomgått på treningen.

  • Vanlig spill 2 mot 2. Del gjerne banen inn i flere små baner.

 

Øktplan 5 – Tema: Angrep

Oppvarming
Generell del: Par sisten. Sisten, men to og to holder hender og må springe sammen hele tiden. Paret som er blitt tatt, har sisten.

Spesiell del: To og to slår sammen med en ball.

Hoveddel

  1. Øvelse 1: 
    Stå midt på banen og “serve”/slå med overskru langt bak på andre siden. To og to sammen. Ta ballen høyt hele tiden og lag en stor flate med hånden (bjørneklo). Slaget forberedes ved som man skal skyte med pil og bue.
Denne øvelsen er for å venne seg til å slå med hånden høyt og treffpunkt i stor håndflate. Det er ikke viktig å slå så hardt, men utføre det riktig (med overskru).

  2. Øvelse 2:
    Sats. Tegner opp en strek ca en armlengde fra nett. Spillerne skal ta 10 hopp bak streken.  Bruk begge armene i satsen og prøv å hoppe mest mulig rett opp.

  3. Øvelse 3:
    Treneren kaster legg. Spillerne skal hoppe og ta imot ballen høyest mulig uten å slå. Viktig at treneren står og kaster slik en ville gjort ved et vanlig legg. Fra venstre side går høyrehendte spillere inn litt på skrå (litt som kant inne), mens fra høyre er inngangen til smash rett frem. Dette blir motsatt for venstrehendte spillere. Øvelsen kjøres fra begge sider.  Det er viktig å ikke gå for langt fram eller gå for tidlig inn. ( I angrep er det sjelden at spilleren er forsent inn, oftest er de for tidlige).

  4. Øvelse 4:
    Samme variant, men nå skal spillerne slå. Spillerne kan prøve å slå langt bak på banen. Også her kjøres øvelsen fra begge sider. Øvelsen kan kjøres fra begge sider og fra forskjellige posisjoner på begge sider av nettet.

  5. Øvelse 5:
    Treneren kaster en serv. En mottakskø og en leggerkø. Slår på eget mottak. Fokus på liten avstand mellom spillerne. Spillerne skal følge hverandre og holde avstanden lik.

  6. Øvelse 6:
    Spilldel med paradis. Siden fokuset er på angrep, kan det være greit å bruke underarmserve, slik at servepresset ikke blir for stort.  Treneren gir tilbakemeldinger, særlig viktig er da avstanden.

Treneren: I sandvolleyball spiller man mer rett opp og ned og med mindre avstander enn i volleyball. (Lettere i forhold til vind og presisjon og energisparing i sanden. Det er også lettere å få satset godt og riktig når en kan vite avstanden og hvor legget kommer.) Treneren må avgjøre hvor mye tilbakemelding en skal gi. Avhengig av nivå må en velge hvor mange ting en skal fokusere på.

Tre viktige ting er: Avstand, ta ballen høyt og innhopp.

 

Avslutning:
Spill. Treneren fokuserer på de tingene som er gjennomgått på treningen.
–           Vanlig spill 2 mot 2. Del gjerne banen inn i flere små baner.

Øktplan 6 – Tema: blokk

Til trener: På grunn av at det alltid er samhandling mellom spiller i blokk og spiller i forsvar i sandvolleyball, vil denne økten også ha en del forsvar med. Denne øktplanen skulle gjerne hatt noen bilder og ikke bare skrift. Det er vanskelig å forklare øvelsene og samhandling mellom blokk og forsvar bare med ord. Derfor er det veldig bra om trener(e) kan vise øvelsen før spillerne skal prøve.

Blokkteknikk i sandvolleyball er mye lik teknikken i volleyball. Mange spillere går litt dypere i satsen i sandvolleyball enn volleyball.
Siden det bare er to spillere i sandvolleyball, viser spillerne tegn i forhold til hvilket område av banen de skal ta. Spilleren i blokk kan for eksempel vise tegn til å blokke linjen (ofte en finger), vil da forsvarsspilleren ha hovedansvar for den diagonale delen av banen.

En viktig del av blokktreningen, er øvelse i å trekke blokken. Særlig om blokken ikke er spesiell høy, kan det være lurt å trekke blokken om legget på motstanderlaget blir dårlig. Det er også mer vanlig for jentelag/damelag å trekke blokken mye enn hos guttelag/herrelag.
Noen ganger kan lagene tjene på å bare stå på hver sin del av banen uten å være framme i blokk i det hele tatt, men om en møter gode lag, vil det være dårlig taktikk. Derfor er det viktig å trene på å trekke blokken riktig.
Det er viktig at en venter helt til en ser utgangen av legget, før en trekker blokken.

 

Oppvarming:
Generell del:

  1. ”Hoppe-bukk-sisten”. Spiller A har sisten. Når spiller B blir berørt på skulderen må spiller B sette seg ned på huk. De øvrige spillerne må forsøke å befri spiller B ved å hoppe bukk over ryggen på han.

  2. Hermegåsa uten ball, to og to spillere sammen. Oppfordre til mye hopping underveis.

Spesiell del:

  1. Hermegåsa med ball, to og to spillere sammen. Oppfordre til volleyballelementer. Evt. slå ball sammen to og to.

  2. Ta 5 blokkhopp hver uten ball. Fokus på å fine balanse, ta skikkelig sats og strekke hender/stive av fingrer.


Hoveddel:

  1. Øvelse 1:
    To og to sammen med en ball. Den ene kaster 5 baller opp på nettkant, som den andre skal prøve å blokke ned også motsatt.

  2. Øvelse 2:
    Trekking av blokk. Stå ved nettet. Fra høyre side: Ta steg med venstre, så et kryssteg og snu kroppen inn mot banen. Stegen skal være rett bak og ikke inn mot midten. Blikket skal alltid være inn mot banen og mot angriper, så en hele tiden har kontroll på hvor ballen er. Veldig viktig å ha stoppet når ballen blir slått. Da har en mye større sjanse for å ta de forskjellige variantene av angrep som kan komme. Blir det slått høyt og langt kan en evt ta flere steg når en ser utgangen av slaget.

    Samme fra motsatt side. Kjør 5-10 repetisjoner.

    I starten er ikke det viktigste at en skal gjøre det så fort som mulig, men at det blir gjort riktig. Også i trekkingen er det viktig at en holder kroppen lavt og klar i forsvarsposisjon.

  3. Øvelse 3:
    To trenere, en på høyre og en på venstre siden av banen på ene siden av nettet. Spillerne stiller seg i kø på andre siden av nettet (en kø på høyre og en på venstre) og skal øve seg på å  trekke blokka. Treneren slår på ballen, kaster ballen opp i lufta og sender et angrepsslag over (det kan være kort eller langt). Fokus for spillerne: se ballen hele tiden, raske lange steg og at en skal ha stoppet når slaget går.

    Diagonalforsvar (når blokka har ansvar for området bak seg fra kantlinjen og inn mot midten). Når blokken trekker linje, har også forsvareren litt større ansvar for å dekke området i midten. Forsvareren kan ta utgangsposisjon i forhold til diagonalhjørnet, og stå noen meter inn på banen. Hovedansvaret er å ta de diagonale utveiene til angriperen (hard smash, cut- kort diagonal), men om angriperen slår i høy bue over blokka, kan forsvareren også ha mulighet til å ta baller som går på linjen. Det er viktig å stå ganske lavt i forsvar.

    Kommunikasjon
    I sandvolleyball, er det et stort område å dekke for to personer. Kommunikasjon er derfor veldig viktig og fordeling av ansvarsområder. En kan ikke alltid forvente å ta angrep fra motstanderne som er veldig godt satt. I sandvolleyball, er egen side-out (mottak-legg-angrep) det viktigste og det å ta poeng på egen serve mer som en bonus.

  4. Øvelse 4:
    Spillerne går på hver sin side av nettet, to og to (eller i to rekker). På den ene siden går den ene spilleren i blokk og den andre på serve/forsvar. Serven skal være enkel. På andre siden er det to som skal ta side-out (mottak-legg og angrep). Blokka skal vente å se om det blir et bra legg før den bestemmer seg for å blokke eller trekke. Ballvekslingen spilles ferdig, så 4 nye spillere inn på banen.

  5. Øvelse 5
    Paradis. Underarmserve, slik at fokus blir på side-out, blokk/forsvar.

    Avslutning:
    Spill. Treneren fokuserer på de tingene som er gjennomgått på treningen.
  • Vanlig spill 2 mot 2. Del gjerne banen inn i flere små baner.

Skolemesterskap – oppskrift

Invitasjon til skolene   

Invitasjon sendes ut i god tid før spilledagen. Invitasjon skal inneholde dato, tid, tidsbruk, informasjon om hvor man melder på lag, kontaktperson for turneringen, spilleregler, gjerne lag en invitasjon som henges opp som plakat på skolene  

Praktisk informasjon om regler, kamper, dømming  

Turneringsform  

Det spilles innledende puljespill og øvre og nedre sluttspill.   

Kampform 

Alle kamper unntatt finalene spilles som 1-setts kamper hvor første lag til 25 poeng vinner kampen (det kreves ikke to poengs overvekt).  

Finalene spilles som best av 3 sett. Av tidshensyn bruker vi ”modifisert settformat”, slik at 1. og 2. sett går til 15 poeng. Et evt. 3. sett går til 10 poeng.  Alle finalesett må vinnes med to poengs overvekt. Her kan det gjøres lokale tilpassninger.  

Kampavvikling/oppvarming  

Alle kamper skal starte til oppsatt tid. Banene vil være ledige for oppvarming 5-10 minutter før kampstart. Det kjøres ikke ordinær nett- og serveoppvarming, men hvis begge lag ønsker det kan de foreta nettoppvarming. Dommerne har ansvar for at kampene starter presist.  

Premiering/seremoni  

Premieseremonien starter rett etter at finalene er ferdige. Det er premier for 1., 2. og 3. plass. Vi oppfordrer alle lagene til å se finalene, – og være med premieseremonien.   

Dømming  

Lagene dømmer hverandre. Vær obs på dømming på tvers av klasser, sjekk oppsettet nøye.   

Arrangør dømmer finalene, samt enkelte andre kamper.   

Det dømmes i utgangspunktet med én dommer pr kamp, samt to personer til å føre settpoengene på kampskjemaet, og betjene poengtavla.  

Ting som skal gjøres  

 Klargjøring/sette ut/rigge  

  • Sette opp nett på alle baner som trengs  
  • Sette ut poengtavler 
  • Merke banene 1-6 
  • Henge opp plakater og kampoppsett 
  • Henge opp resultatliste m/sluttspilltre v/sekretariatet 
  • Sortere kampskjema, gjøre klar til første kamprunde 
  • Sette ut baller og evt ballkurver 
  • Lage turneringssekretariat.  
  • Samle laglederne, kort info og velkommen 

Løpende og etter hvert  

  • Passe på at kampene kommer i gang når de skal, at skolene følger med på dommeroppgavene. 
  • Passe på at kampskjema føres, og blir levert. Ta evt 
  • Resultatregistrering i profixio  
  • Justere nett ved behov 
  • Musikk under finalene 
  • Premieutdelinga, speaker 
  • Til slutt: full nedrigg, rydding og søppelplukking i hall og på tribuner 

 Utstyr, – hvor og hva  

  • Baller 
  • Poengtavler 
  • Ballpumpe? 
  • Dommerfløyter? 
  • Is og tape (evt førstehjelpskoffert) 
  • Skriveunderlag 
  • Penner 

Utskrift  

  • Kampskjema 
  • Kampoppsett (A3 til oppslag, A4 til utdeling) 
  • Baneskilt 
  • Plakater 
  • Praktisk info, regler, dømming osv 

 

Foreldrekurs i Volleyball

Volleyball for barn er først og fremst ballsidighet. La barna ha det gøy med ballen og lær dem gradvis enkle prinsipper i volleyball. Fornøyde og glade barn gir ofte også positive foresatte. Norges Volleyballforbund oppfordrer klubbene til å engasjere foresatte som støttespillere i treningene. Hvis flere foreldre har litt kunnskap om organisering av spillet har klubben flere hjelpere på trening.

Her har vi satt sammen en innledning til volleyball, tips og triks slik at foresatte kan fungere som bedre støttespiller til barna og treneren. Vi anbefaler at økten har en varighet på ca. 60 minutter. Den kan gjennomføres parallelt med minitreningene for barna eller i forbindelse med for eksempel et foreldremøte om høsten.

Ha det gøy!

Gjennomføring økt

Oppstart – Organisering av salen og fremvisning av baller, nett og annet utstyr

Ønske velkommen og fortell kort om minivolleyball. I minivolleyball fokuserer vi på ballsidighet og man spiller etter nivå, ikke alder. Dette gjør man også på turnering. Start så forholdsvis raskt på den praktiske økten.

Vis og tøm redskapsrommet for baller. Fortell om ballene og vis foreldrene konkret hvilke baller dere bruker og hva som er fordelen med disse. Forklar gjerne også hvorfor man fint kan bruke ulike baller. Det er med på å styrke barnas persepsjon og forståelse for ulike ballers egenskaper.

Trekk bommene ned, dra tauene ut, slik at man har noe å treffe, kaste mellom eller over. Spenn en tryllesnor, et flexbånd eller et LongNet på tvers av salen, slik at man har noe å spille over. La de foresatte selv få forsøke. Vet man hvordan nettet henges opp kan man hjelpe til med dette på neste trening. Husk at det som kan være en selvfølge for deg som erfaren volleyballentusiast kan være nytt for andre som selv ikke har spilt volleyball.

Målsetningen med denne delen av økten er å gjøre de foresatte kjent med sal, baller og øvrig utstyr. Da kan de foresatte enklere hjelpe til med den praktiske organiseringen på neste økt.

Vis og prøv ut øvelser
Engasjer deltagerne med forskjellige øvelser. Her anbefaler vi at du velger noen av de du benytter på trening. La de foresatte selv få forsøke. Kanskje har de allerede sett at barna gjennomføre dette på trening? Vis hvordan du tilrettelegger, forklare hva som er hensikten med øvelsen og hva barnet lærer. Husk på at dette skal være gøy og det gjør ingenting at ikke alle foresatte selv har spilt volleyball.

Målsetningen med denne delen av økten er at de foresatte selv ved å prøve minivolleyball erfarer hvordan øvelser organiseres og hva barna lærer.

Videre har vi forslag til noen øvelser tilpasset nybegynnere i minivolley som kan benyttes i en slik økt.

Øvelser med ball – en og en
• Gå tur mens ballen dabbes – forover, bakover, sidelengs, snu rundt.
• Hopp mens du dabber, hopp rundt om deg selv, opp og ned, fremover, sidelengs, baklengs, skiftevis på et bein og to bein.
• Dabb ballen samtidig som du setter deg ned på huk, ned på kne, ned på rompa, legger deg ned på ryggen, på magen, og opp igjen.
• Dabb ballen rundt egen kropp i sittende, ryggliggende, mageliggende stilling
• Dabb bak ryggen og tilbake igjen foran kroppen – og i motsatt retning, stående, sittende, knesittende
• Dabb, mens du twister, danser, sparker
• Dabb, mens du løper over salen
• Dabb på strekene i salen (dvs. med retningsendringer)
• Dabb mellom kjegler eller rockeringer
• Dabb i kaos mellom hverandre
• Dabb med en hånd (samlede eller spredte fingre, og prøv å gjøre kontakten med ballen så kort eller lang som mulig)
• Løp, mens du dabber. Skift retning og endre tempo, mens du løper
• Løp, stopp plutselig, mens du dabber ballen

Dabbing av ball styrker barnas håndledd. Flinke «dabbere» vil lettere lære seg smash- og servebevegelse når dette kommer.

Øvelser for å trene på fingerslagmottaket
• Kast ballen i luften og ta imot den med riktig fingerslagstilling
• Kast ballen i luften – la den dabbe i gulvet og ta imot med riktig fingerslagstilling
• Kast ballen i luften – la ballen dabbe i gulvet, klapp i hendene og ta imot med i riktig fingerslagstilling
• Kast ballen i luften – la ballen dabbe i gulvet, drei 180-grader og ta imot med i riktig fingerslagstilling

Småspill som øvelser til nivå 1 og nivå 2
Grunnspillet er at barna går sammen to og to. Ballen kastes over nettet, snoren eller bommen. Ballen fanges av motspilleren og kastes frem og tilbake helt til den faller i gulvet.

Variasjon
1 Tell antall baller dere klarer å kaste og fange før den faller i gulvet
2 Etter at ballen er kastet over nettet skal spilleren røre gulvet med begge hendene
3 Etter at ballen er kastet over nettet skal spilleren bort og ta i nettet. Det er ikke lov til å løpe med ballen
4 Etter at ballen er kastet over nettet skal spilleren sette én fot utenfor én av sidelinjene. Det er ikke lov til å løpe med ballen
5 Kast kun med fingerslagskast til hverandre

Spill nivå 1
Her kan du se oppstilling og hvordan man roterer på banen.

Avslutning av økten

Evaluering, hva har du lært?
Her et par spørsmål dere kan snakke om etter at foreldrene har forsøkt ulike øvelser. En slik samtale hjelper foreldrene til å innarbeide navn på de ulike slagene, og de blir bevisste på hva som lønner seg i øvelsene og i spillet.
• Når er ballen enklest å fange? (Når den kommer akkurat der jeg står, hvis den kommer langsomt m.m.)
• Når er ballen vanskeligst å fange? (Når jeg ikke har øyekontakt til ballen, når jeg ikke er i balanse, når den kommer raskt, når den ikke kommer der jeg står)
• Hvordan var det å gjøre noe annet, som å løpe bort og ta i nettet eller ta begge hendene i gulvet, før ballen skulle fanges igjen? (Litt vanskelig, fikk det litt travelt, gøy siden jeg ville klare å rekke det før ballen kom tilbake m.m.)
• Hva kalles den stillingen som du skal fange ballen i, når ballen fanges over hodet? (Fingerslagsmottak)
• Kan du nevne noen nøkkelord til fingerslagsmottak? (Hendene høyt, fang ballen over pannen, hendene danner en skål, pekefingre og tommeltotter danner en trekant

Foreldrevettregler
Gå gjennom foreldrevettreglene. Fortell hva dere som klubb og trenere fokuserer på. Kanskje har klubben utarbeidet egne foreldrevettregler. Hvis ikke finnes eksempler på noen her:
• Gi oppmuntring og hei på alle spillere – ikke bare dine kjente
• Si en positiv ting til hver spiller på hver eneste trening
• Verdsett opplevelse, god oppførsel og lagånd høyt
• Ikke kritiser spillere
• Respekter treneres bruk av spillere – ikke kritiser hans/hennes avgjørelser
• Støtt dommeren
• Vær vennlig mot foreldrene til det motsatte laget før, under og etter en kamp
• Stimuler til deltakelse uten noen form for press
• Ta gjerne initiativ til å bidra på foreldremøter for å avklare holdninger og ambisjoner

Avslutning
Takk for innsatsen og inviter foreldrene med på neste trening eller turnering. Nå kan flere hjelpe til. Husk da å ha konkrete oppgaver slik at man føler seg nyttig.

Lykke til!

Korleis trene fysisk for volleyball og sandvolleyball?

Foto: Michael Gomez

“Flest mogleg, lengst mogleg” er ein av kjerneverdiane til norsk idrett. Fysisk trening for våre idrettar er ein sentral del av å oppnå desse måla. Målet vårt er at flest mogleg skal trene best mogleg fysisk, og at vi gjev innspel og inspirasjon som kan gje alle utøvarar denne moglegheiten. På denne måten vil vi kunne løfte utviklinga på bana, redusere risikoen for skadar, og auke sjansen for langvarig meistring og glede med idrettane våre. Det finnast mange ulike former for fysisk trening. Under følgjer nokre anbefalingar om kva som kan vere gode alternativ i ulike aldrar.

 

  • Sideout Performance er fysiske treningsprogram spesifikt retta mot volleyball og sandvolleyball, utforma av prestasjonstrenar Eirik Flatjord og tidlegare volleyballspelar Bjarne Nikolai Huus. Her vil du finne ulike program, tilpassa volleyball og sandvolleyball, for ulike aldrar og nivå. Programma er designa i fleire ulike fasar, gjennom eit heilt år med trening. For dei yngste, vil Sideout Development vere eit godt utgangspunkt for introduksjon til styrketrening. For dei meir erfarne, vil Sideout Elite (volleyball) og Sideout Beach (sandvolleyball) kunne vere gode alternativ. Sideout Performance nyttar appen TrainHeroic som plattform for alle program. Her vil ein kunne logge trening, sjå video av øvingar, og kommunisere med Sideout sitt team. Sideout Performance er NVBF sitt foretrukne fysiske program for landslaga i volleyball, frå youth til senior.

Sjekk ut www.sideout.no/performance for ein kikk på dei ulike programma, og for moglegheita for ein prøveperiode. For spørsmål, send ein mail til post@sideout.no

 

  • I samarbeid med NVBF har Celine Tryggestad, fysioterapeut og tidlegare landslagsspelar i volleyball, laga eit gratis program for styrketrening som kan gjerast både heime og i hallen. Celine har hatt i bakhovudet dei fysiske krava som ein vil møte som utøvar, og har sett saman eit variert og bra øvingsutval. Her vil du finne eit program med styrkeøvingar, og eit program basert på bruken av strikk, der det siste er meir retta mot å forebygge skulderskadar. Programma kan vere ein flott introduksjon før utøvarane bevegar seg inn i styrkerommet, eller som forebyggande trening og oppvarming før treningstida startar. Sjekk ut programma, og les kva Celine sjølv skriv her: 

STYRKEPROGRAM

Klikk her for å se styrkeprogrammet

De fire første øvelsene i programmet er både oppvarming, bevegelighet, koordinasjon, balanse og styrke. Resten av øvelsene kan gjøres parvis; først 5 og 6, så 7 og 8, deretter 9 og 10, og til slutt 11 og 12. Da utfører du settene i de to øvelsene annenhver gang, før du går videre til to nye. Ta en liten pause etter to øvelser.  

For å gi øvelsene progresjon kan du enten legge på litt belastning, ta flere repetisjoner eller utføre dem på en tyngre måte. 

Celine anbefaler deg å trene programmet to til tre ganger i uka. To ganger i uka kan være passelig i volleyballsesongen, og så kan du øke til tre ganger i uka utenom sesong. 

STRIKK-PROGRAM

Klikk her for å se strikk-programmet

Stabile og sterke skuldre kreves i alle faser av volleyballspillet. Det er også svært viktig å alltid varme skuldrene godt opp. Strikktrening er en fin måte å oppnå dette på. Øvelsene i programmet kan gjøres i egen økt, i forkant av balltrening eller sammen med det andre styrkeprogrammet. Dersom du kombinerer strikk og styrkeprogram, kan du gjøre øvelse 1+2+3 i en økt og øvelse 1+4+5 i neste økt. Som oppvarming til balløkter kan du også velge ut tre strikkøvelser. 

Progresjon på strikkøvelsene kan være å gjøre strikken strammere, bruke en tyngre strikk eller ta flere repetisjoner. 

GJENNOMFØRING

Fysisk trening krever kontinuitet. Dersom du er flink til å trene jevnlig og med god kvalitet, har du et godt utgangspunkt for å tåle mer trening i fremtiden. Det er helt avgjørende hvis du ønsker å utvikle dine fysiske, tekniske og taktiske egenskaper innen volleyball. 

Det er viktig at unge utøvere som trener styrke øver inn rett teknikk. Du finner video av alle øvelser i programmene. Klikk deg inn og se hvordan hver øvelse skal gjennomføres. For å klare å utføre øvelsene riktig, anbefales det, på generelt grunnlag, at du har rolige og kontrollerte bevegelser.  

 
  • SKADEFRI er ein del av Senter for idrettsskadeforsking som blei etablert ved Norges idrettshøgskole i mai 2000. Senteret er eit tverrfagleg forskingsmiljø med både idrettsfagleg og medisinsk kompetanse. Over 40 forskarar er tilknytta senteret, som blir leia av professorane Roald Bahr og Lars Engebretsen. Skadefri har laga ei flott side som gjev gode tips til mellom anna forebygging av skadar i volleyball og sandvolleyball gjennom trening, og behandling av akutte skadar i idrettane våre. Skadefri har eit breidt utval av øvingar som er flotte alternativ til oppvarming før treningstida startar, eller som trening heime. Sjekk ut https://skadefri.no/idretter/volleyball/, og last ned Skadefri sin eigen app som du finn der du lastar ned applikasjonar til vanleg. Sjekk også ut https://www.skadefri.no/felles/restitusjon/ for gode råd om restitusjon for utøvarane våre!

100-klubben

Hvordan motivere barna til å øve mye selv?

I KFUM Volda har de laget et artig opplegg som blir gjennomført for minispillere på nivå 1, 2 og 3.

To og to spillerne teller antall pasninger de klarer å sende til hverandre med volleyballslag. Dersom de klarer å spille 100 slag sammen før ballen går i bakken har de to gjort seg fortjent til ei flott t-skjorte med «100-klubben» på. Klarer de dette, kan de øve videre til neste mål; 250, 500 og 1000 pasninger.

100 pasninger = T-skjorte med «100-klubben» i bronseskrift.
250 pasninger = T-skjorte med «250-klubben» i sølvskrift.
500 pasninger = T-skjorte med «500-klubben» i gullskrift.
1000 pasninger = T-skjorte med «Ej diggar volleyball» på ryggen.

KFUM Volda deler ut disse t-skjortene i pausen under en elitekamp. Dette gjør at spillerne blir veldig motiverte til å øve på å spille sammen, ifølge klubbens ledere.

T-skjortene har «100-klubben», «250-klubben», «500-klubben» eller «Ej diggar volleyball» trykket på ryggen. Foran på t-skjortene er KFUM Volda sin hovudsponsor og klubblogo påtrykket.

Friminuttsleker

Ideer til minivolleyballaktivitet som kan gjøres i skolegården.
Småleker med bruk av minivolleyballer som tar 10-15 minutter.

  1. Balljakt
    1 ball og to lag.
    Det ene laget spiller til hverandre med baggerslagkast eller fingerslagkast. Det andre laget prøver å få tak i ballen. Lykkes de med dette bytter lagene roller.
  2. Smørøyet
    1 ball. Barna deles inn i et lite og et stort lag, for eksempel to mot fem. De fem spillerne på det ene laget starter med ballen og de spiller ballen til hverandre med fingerslagkast eller baggerslagkast. De to spillere som står i smørøyet prøver å berøre ballen. Klarer en spiller det bytter denne plass med den som mistet ballen.
  3. Smashing stikkball
    1 ball. Mange barn, alle mot alle.
    Når man har ballen skal man ta et smashtilløp og prøve å treffe en av de andre spillerne. Spilleren dør hvis han treffes og skal da ta tre smashtilløp på sidelinjen for å få være med igjen. Det kan spilles med flere baller hvis det er mange barn med.
  4. Spill over mur/rekkverk
    1 ball. To lag med maks fire spillere på hver side. Hvis det er flere med, lages det flere baner
    Spil mod hverandre over muren. Spill nivå 1.
  5. Alle mot alle
    1 ball.
    Løp på kryss og tvers mellom hverandre og spill ballen til hverandre med fingerslagkast og baggerslagkast. Stopp når du får ballen og forsøk å berøre en annen spiller mens du holder ballen. Hvis du berører en annen person gir det ett poeng. Hvert barn skal telle sine egne poeng høyt. Deretter spilles ballen videre.
  6. Dobbeltspill med baggerslag
    2 baller. To lag.
    Hvert lag starter med en ball og spiller til hverandre ved å kaste baggerslagkast eller fingerslagkast.
    Mottakeren av ballen spiller et baggerslag opp til seg selv og fanger den. Lykkes det, får laget ett poeng. Det er om å gjøre å score så mange poeng som mulig. Spill på tid.
    Lagene kan også forsøke å stjele hverandres baller. Lykkes det, spiller laget videre med to baller inntil det andre laget har stjålet tilbake ballen.
  7. Kast og baggerslag
    1 ball. To lag.
    Man spiller sammen på laget. Rytmen er kast-baggerslag-fang. Dette gjentas hele tiden. Det skal være tre forskjellige personer som berører ballen. Det andre laget forsøker å stjele ballen. Lykkes det, spiller det andre laget videre i samme rytme – kast-baggerslag-fang. Hver gang det lykkes et lag å gjennomføre de tre handlingene får laget et poeng.
  8. Etter ballen
    1 ball. To lag.
    Det laget som har ballen spiller den til hverandre. Dette gjøres ved å kaste til en medspiller som spiller baggerslag til seg selv, og deretter raskt kaster ballen videre til en ny medspiller. Blir man berørt av en motspiller mens man har ballen overtar det andre laget ballen.
  9. Servekamp
    1 ball. To lag med fire spillere på hver side.
    Lag en bane med et hinder i midten, eks. en benk. Serve ballen over på den andre siden.
    Motstanderlaget fanger ballen og server den raskt tilbake. Dersom man ikke fanger ballen dør en og går ut av banen. Man blir befridd hvis lagkameratene fanger motstanderens serv to ganger på rad. Hvis det ene laget tømmes helt får det andre laget ett poeng og man starter på ny.
  10. Stussball
    1 ball. To lag. Lag en bane med et hinder i midten, eks. en benk. Sett spillet i gang ved å kaste ballen over på motstanderens side. Spillerne på samme banehalvdel spiller ballen til hverandre ved å slå den med hånden eller underarmen (serve eller baggerslag). Ballen skal deretter stusse i bakken før en annen kan spille den videre til en på laget. Ballen kan spilles tre ganger på samme side før den skal passere hinderet. Den skal stusse i bakken på den andre siden og deretter skal det spilles tre pasninger før ballen igjen spilles over hinderet. Ballen skal altså stusse i bakken etter hver berøring.
  11. Spill med kosteskaft
    1 ball, ett kosteskaft (eller en gren)
    2 spillere er levende mål. De holder kosteskaftet mellom seg og beveger seg fritt omkring på avtalt område. Resten av barna samarbeider om å score mål. De spiller ballen til hverandre med baggerslagkast eller fingerslagkast, og de kan score poeng ved å kaste ballen over kosteskaftet med et smashkast. Barna bytter roller etter et par scoringer.
  12. Rockering-volley
    1 ball, to lag, en rockering er mål.
    Spillerne på det laget som har ballen spiller til hverandre med fingerslag- eller baggerslagkast. Det scores poeng hvis de klarer å avlevere ballen til en medspiller mens han står inne i rockeringen.
    Hvis spilleren inne i ringen klarer å spille et baggerslag opp til seg selv når han mottar ballen får laget to poeng.
    Spillerne fra det andre laget prøver å stjele ballen. Og hvis de klarer det får de sjansen til å score.
  13. Spill over midten
    1 ball, to lag. Banen deles i to halvdeler.
    Hvert lag fordeler seg med like mange barn på hver halvdel. Spillerne på det laget som har ballen spiller til hverandre med baggerslag- eller fingerslagkast. Det scores hver gang ballen passerer midtlinjen og mottas av en medspiller. Det andre laget forsøker å stjele ballen fra dem. Klarer de det får de sjansen til å score poeng selv.
  14. Karusell
    1 ball pr. lag. Like mange spillere på hvert lag, minimum tre.
    Hvert lag deler seg i to rekker med fronten mot hverandre. Det skal være ca. 5 m mellom de to rekkene på laget. Hvis laget har oddetall antall spillere står det f.eks. tre i den ene og fire i den andre.
    Ballen kastes med fingerslag- eller baggerslagkast til den første i rekken overfor, og barnet løper deretter til motsatt rekke og stiller seg bakerst. Spilleren overfor, som fanger ballen, kaster den raskt videre og løper bak i køen i rekken overfor. Det gjelder å klare så mange kast-mottak som mulig uten å miste ballen.
    Karusell kan også gjøres med flere lag. Lagene kan da evt. konkurrere og prøve å få flest mulig kast-mottak på rad. De starter på null igjen når de mister ballen. Eller – de mister halvparten, og får inn litt hoderegning på kjøpet.

Tips til kroppsøvingslæreren

Er du kroppsøvingslærer?
På denne siden finner du nyttig info om volleyballundervisning.

Organisering

I volleyballtimer på skolen bør barn og ungdom få spille på små baner og med få spillere på laget. Aller helst bør det spilles en mot en, to mot to eller tre mot tre.
Dette kan organiseres enkelt ved bruk av LongNet og ved å bruke eksisterende linjer på gulvet i gymsalen evt. supplert med elektriker-teip. Slik får man laget 3-8 baner på tvers av en vanlig volleyballbane. Med LongNet kan en hel skoleklasse aktiviseres i en vanlig gymsal.
Dersom man ikke har LongNet på tvers av salen kan vanlige volleyballbaner brukes, men da blir det litt mer plasskrevende å få til optimal undervisning.
Små baner og små lag gjør at alle elevene i klassen får delta i mye større grad. Det skaper mer balltouch pr. elev og dermed også større engasjement.

Film som viser hva LongNet er –  her.
Bestilling og kjøp av LongNet –  her.

Baller

Ballene som benyttes til barn og skoleelever bør være mykere og lettere enn voksenballer. Gode baller til bruk i undervisning fåes kjøpt på Mikasport.no – her.

Undervisningen

Nybegynnere i volleyball bør begynne med å spille minivolleyball, nesten uansett alder. I minivolleyball senkes tempoet i spillet ned til deltakernes nivå ved hjelp av at lagene kan erstatte ett, to eller tre av slagene med mottak/kast. Dermed vil de få bedre kontroll, og ballvekslingene kan bli lengre og gøyere enn i “tradisjonell skolevolleyball”.
Spillet treer-volleyball for tenåringer kalles teenvolleyball, og de samme prinsippene gjelder der.
NVBF arrangerer turneringer rundt omkring i landet i både minivolleyball og teenvolleyball.

Minivolleyball
Videoer og informasjon om hvordan de ulike nivåene i minivolleyball skal spilles, finner du her.
Videoer av de ulike teknikkene i minivolleyball finner du her.
Øktplaner tilpasset skoleklasser eller treningsgrupper i minivolleyball er lagt på volleypedia, og dem finner du i menyen.

Teenvolleyball
Informasjon om de ulike nivåene i teenvolleyball finner du her.
Videoer av de ulike teknikkene i teenvolleyball finner du her. 
Videoer som viser de ulike nivåene ligger her.

Ulike spillvarianter – kort forklart

Det er mange måter å organisere spillaktivitet på over LongNet.
Man kan spille en mot en – to mot to – med varierende antall touch tillatt pr side. Man kan sette begrensninger og lage regler ut fra elevenes ferdigheter og hva man vil oppnå med aktiviteten.

Eksempler  (ulike mulige regler/utfordringer står i parentes):

  • En mot en – et slag pr. side (valgfri slagtype, kun kast/mottak, kun fingerslag eller kun baggerslag)
  • En mot en – to slag pr.side (valgfrie slag, første er mottak/kast andre er volleyballslag,  eller første må være bagger, andre fingerslag).
    Se video her     om hvordan man kan differensiere og variere en mot en-spillet ut fra barnas ferdigheter. Det fungerer utmerket at barna som spiller mot hverandre spiller på ulikt nivå/har ulike oppgaver ut fra eget nivå.
  • To mot to – kun to slag tillatt (valgfrie slag, første er mottak/kast andre et volleyballslag, bare baggerslag, eller første bagger og andre fingerslag).
  • To mot to – tre slag, (valgfrie slag, siste må være fingerslag)

Paradis – spilles med tre lag på samme bane. Den en banehalvdelen er paradis og den andre siden serves det fra. Vinner servelaget får de gå over i paradis. Man får poeng, og får bli stående på banen, dersom man vinner ballvekslingen i paradis. Det tredje laget server da neste ball.

Opprykk/nedrykk – er en fin måte å la elevene få varierte motstanderlag på omtrent eget nivå.
Lag små baner på plassen du disponerer, og del elevene i små lag – eks. 10 lag dersom du har 5 baner til disp.
2  lag starter å spille mot hverandre på hver bane. Spill korte kamper på tid  (ca 5 minutter) der lagene teller poeng selv. Når tiden er ute og fløyta går, skal vinnerlaget rykke opp og taperlaget rykke ned. Bestem retning for opprykk og nedrykk på forhånd – eks. eliteserien er nærmest garderoben, deretter 1.div, 2.div, 3. div og til slutt 4. div nærmest utgangen. Slik blir det stor utskiftning i hvem som spiller mot hverandre, samtidig som du sørger for en viss nivåfordeling langs nettet.

Hot seat – spilles på små baner organisert som i leken over. Men dersom du har 5 baner til disp. skal du nå dele elevene inn i 12 lag.
Leken foregår slik, med 12 lag og 5 baner brukt som eksempel:
6 lag skal tilhøre hver side av nettet, og alle disse 6 lagene samarbeider med hverandre og konkurrerer mot de andre 6 lagene. 5 lag starter å spille mot 5 av motstanderlagets lag. Det spilles kamper til feks 10 poeng. Det sjette laget på hver side starter i Hot seat. Det er i den ene enden av salen, og der bør også læreren oppholde seg. Lærer teller/styrer poengene.  Når en av de 5 kampene er ferdig springer vinnerlaget bort til læreren og får en vinnerstrek (eller de kaster en vinner-ertepose oppi sitt lag sin bøtte – dette finner du en passende løsning på). Deretter bytter vinnerlaget plass med laget i Hot seat, slik at disse nå skal spille mot det laget som tapte. Det laget som tapte kampen får beholde sine poeng inn i den nye kampen. Dersom første kamp endte 10-6 starter altså den neste kampen med 0-6. Når skoletimen er slutt teller dere opp antall vinnerstreker eller erteposer i hver bøtte.
Siden taperlaget får et forsprang inn i neste kamp vil som regel alle lagene oppleve både seier og tap. Og ventetiden i Hot seat blir sjelden veldig lang.

Volleyballbok med gode tips

Boka “Sandvolleyball”, skrevet av landslagstrener Martin Engvik, passer utmerket for lærere som vil lære om volleyballteknikk og småspill, både i volleyball og sandvolleyball.

Send en e-post til post@volleyball.no hvis du ønsker mer informasjon om boka “Sandvolleyball”.

Faghefte minivolleyball

Fagheftet i minivolleyball er et supplement til NVBFs trenerutdanning. I fagheftet står det beskrevet fine øvelser og forventet nivå på ulike alderstrinn/nivå.

Du finner Faghefte minivolleyball – her.

Samarbeid med den lokale volleyballklubben?

Det er en god idé å ta kontakt med den lokale volleyballklubben. Det kan godt tenkes at de er interesserte i et samarbeid med skolen din. Det er mange eksempler på at skoler som har manglet volleyballutstyr har fått låne både baller, nett og til og med instruktør i perioder av året. Andre klubber og skoler har blitt enige om felles benyttelse av LongNet og baller dersom volleyballtreninger og gymtimer avholdes i samme hall.

“Fun, move, learn” – tips fra 4 meritterte trenere

Sommeren 2019 deltok Hazel Perrens som NVBFs representant på CEV Coaches Convention i Slovenia. Det er en trenersamling som i hovedsak fokuserer på hvordan man kan inspirere yngre spillere og nybegynnere til å spille volleyball. Som en del av dette ble organisering av volleyballtrening for barn og overgangen fra kidsvolley til «vanlig» volleyball drøftet og demonstrert. Hovedmålet for samlingen er å dele erfaringer som kan bidra til å øke interessen for volleyball. Prinsippene «FUN, MOVE, LEARN» ligger til grunn for all aktiviteten.

CEV inviterte fire svært dyktige og meritterte trenere til trenersamlingen; Kristof de Loose (Belgia), Remko Kenter (Nederland), Peter Morell (Danmark/Færøyene) og Marco Mencarelli (Italia). De bidro alle med en teoridel og en praksisdel.  Arrangøren av CEV Coaches Convention sørget for å filme de åtte sekvensene, i tillegg til en paneldebatt der de fire trenerne svarer på spørsmål fra deltakerne på samlingen. Dersom du er på jakt etter inspirasjon i treningsopplegget, eller tips til hvordan du kan legge opp til volleyball i gymtimer, bør du absolutt ta en titt. Her finner du gode ideer og enkle triks anbefalt av verdens ledende eksperter på aktivitet for barn og unge volleyballspillere.

Kristof de Loose i aksjon. Foto: CEV
Kristof de Loose i aksjon. Foto: CEV

Kristof de Loose(Belgia) bruker sprettballer, ballonger og volleyballer i sin praksisdel, og han viser øvelser som skaper bevegelse og gir ballkontroll som er enkle å organisere i store grupper. Video av TEORI og PRAKSIS

Remko Kenter (Nederland) organiserer øvelser med høy aktivitet og artige utfordringer, alle med bruk av volleyball. Han gir en innføring i smashball, som er en nederlandsk variant av minivolleyball. Dette spillet, eller elementer av det, er flott å bruke i innlæring av armsving og smashbevegelse. Video av TEORI og PRAKSIS

Peter Morell (Danmark/Færøyene) tar oss gjennom et skolebesøk. Han viser hvordan en kan organisere en volleyballtime i en vanlig klasse der ingen av elevene har volleyballerfaring. Opplegget hans er enkelt å gjennomføre for volleyballklubber som ønsker å rekruttere spillere fra den lokale skolen. Øvelsene han demonstrerer er supre for de yngste minivolleyballspillerne også. Video av TEORI og PRAKSIS

Marco Mencarelli (Italia) viser deler av den italienske tilnærmingen til volleyball. I praksisdelen sin demonstrerer han ulike balleker og spillvarianter som passer godt både i treningsgrupper og i skoleklasser. Video av TEORI og PRAKSIS

Paneldebatt, der alle de fire trenerne svarer på spørsmål, finner du HER.

Hazel Perrens. Foto: Tomm Hansen

Hazel Perrens er til daglig trener i KFUM Stavanger. Sin unge alder til tross har hun allerede lang volleyballerfaring, både som spiller og som trener på mange ulike nivå. Ved siden av studier og klubbtreninger arbeider hun nå som volleyballinstruktør i Idrettspatruljen i Stavanger. Da gjennomfører hun skolebesøk og skaper volleyballaktivitet og idrettsglede. I den jobben er hennes evne til å organisere store grupper av barn og ungdom viktig.

Hazel har i to år vært engasjert som trener for regionlaget til Rogalands jenter. Den jobben innebærer å holde åpne samlinger fordelt utover høsten, foreta laguttak i desember, og å lede dette laget i NM Regionlag i Oslo i januar. Sist helg, under cupfinalehelgen, ledet hun rogalandsjentene til gull for andre år på rad.

Hazel er ambisiøs og energisk, og hun ønsker å utvikle seg som trener. Derfor var CEV Coaches Convention en fin anledning for henne til å se nye innfallsvinkler, lære av andre trenere, og stifte bekjentskap med trenere fra resten av Europa.