Feedback

Feedback er et viktig redskap for å hjelpe spillerne i deres utvikling, og det er en effektfull måte å skape og opprettholde en ønsket treningskultur. Den gode treningen inneholder feedback fra treneren til spilleren og fra spillerne til treneren. Feedback er et av de viktigste redskapene i utviklingen av spillernes ferdigheter.  

Feedback er egentlig et vanskelig redskap å mestre, for det kan gjøres på mange forskjellige måter. Og du som trener skal alltid forsøke å gi feedback på den mest hensiktsmessige måten til hver enkelt spiller. Alle spillerne er forskjellige, og de tar til seg ros/kritikk på ulike måter. Feedback sender et signal til spilleren om at du ser dem, og denne oppmerksomheten motiverer de aller fleste spillere. Selv om feedacken er konstruktiv, og peker på noe som spilleren kan gjøre annerledes, viser den likevel at du annerkjenner spilleren fordi du gir han eller hun din oppmerksomhet. Feedback må gis på en riktig måte, for ellers kan den ha motsatt effekt av hva som er ønsket.

Generelt er følgende punkter verdt å merke seg:

  • Vær spesifikk: Prøv å være spesifikk i din feedback. Kommentarer som “Det var bra fordi du…..” er mer verdifulle for spilleren enn “Det var bra!”. Hvis spilleren er i tvil om hva som var bra eller dårlig vil ikke slike tilbakemeldinger være med på å utvikle spillerens ferdigheter.  
  • Gi alternativer til hvordan teknikken også kan utføres: Konstruktiv feedback er nødvendig for at spillerne skal utvikle seg, men det er ikke alltid nok å forklare hvilken teknisk detalj spilleren kunne gjort bedre. Det er ofte lurt å komme med forslag til hvordan det kunne vært gjort annerledes Det er forskjell på å si “Du hadde ikke strake armer” og “Du hadde ikke strake armer i baggerslaget denne gangen. Neste gang kan du prøve å komme litt tidligere på plass, slik at du rekker å strekke ut armene.”
  • Forklar fremfor å vurdere: Hvis du som trener kun vurderer spillernes utførelse av de ulike teknikkene, for eksempel med “Det var bra” eller “Du står feil i forsvar”, blir aldri spillerne dine klokere på hva som er grunnen til denne vurderingen. Hvorfor var det bra, eller hvordan skulle man egentlig ha stått? Vurderende feedback kan i tillegg ha den negative effekten at spilleren blir demotivert, fordi den ikke gir fokuspunkter til å utvikle ferdigheten videre.  

Mange trenere gir feedback utfra en tanke om å starte med ros, og deretter gi en konstruktiv tilbakemelding, og til slutt avslutte med ros. Det kan være en god huskeregel, men det er viktig at rosen er spesifikk. Spillerne vil raskt legge merke til det hvis treneren bare roser for å rose. Derfor må du være særlig oppmerksom på hva spilleren gjør bra i en øvelse, dersom du nettopp har gitt konstruktiv feedback i dette.

Jo mer en spiller sliter med en bestemt teknikk, jo viktigere er det å bruke denne modellen for tilbakemeldinger. Vær oppmerksom på at spillere dine ikke bør få feedback om for mange ting på en gang. Det er nok å få to ting å fokusere på om gangen. Når du har gitt feedback på to fokuspunkter, er det disse du skal gi feedback på neste gang, slik at spillerne kan merke en progresjon i ferdigheten. Dette kan da inneholde både positiv feedback, konstruktiv feedback og at du gir alternativer til utførelsen av ferdigheten.  

 

Lagdisiplin

Treneren har et viktig ansvar for å sikre en sunn disiplin på laget sitt. Som trener er man med på å skape kulturen og normene på laget (les mer i avsnittet “Treneren som kulturell leder”), og dette ansvaret må man være bevisst på for å sikre en sunn lagdisiplin.

Det er lettest for spillerne å vite hvilken atferd som er passende hvis dere snakker sammen om dette. Derfor kan det være en god ide at man i fellesskap lager et regelsett for laget. Jo eldre spillerne er, jo mer bør de involveres i utformingen av reglene. Og jo mer man kan involvere spillerne i utformingen av regelsettet, desto mer akseptert blir det, og dermed kan treneren også lettere slå ned på regelbrudd.

Et regelsett kan bestå av regler på trening, i kamp og utenom treningen. Det kan inneholde alt fra idrettslige krav som at “Vi kjemper på alle baller” til mer menneskelige områder som “Vi respekterer hverandre og lytter til hverandre”. Laget bør samtidig avtale hvilke konsekvenser brudd på reglene bør ha. Noen gir økonomiske bøter, som i løpet av sesongen kan brukes til sosiale aktiviteter for laget, mens andre bruker line touch eller armhevinger som straff. Overvei grundig hvordan, og om dere, ønsker å sanksjonere mot brudd på regelverket i forhold til graden av brudd og alvorligheten av den gitte regelen. Målet er at spilleren ser rettferdighet mellom brudd og straff og ikke bryter regelen i fremtiden. Dette kan ofte oppnås ved å ta en prat med den det gjelder om hvilke konsekvenser det har for laget at spilleren bryter regelen.  

Eksempler på emner til et regelsett:

  1. Alle har skiftet og er klare til trening 5 minutter før start.
  2. Drikkeflasken er fylt opp før treningen begynner.
  3. Alle spillerne går inn i garderoben etter treningen.
  4. Vi har lov til å prøve og feile på trening, slik at vi blir bedre i kamp.
  5. Avbud til trening skal meldes minst 4 timer før treningstart.
  6. Avbud til kamp skal minst 7 dager før kampen.
  7. Alle tar med seg mat (frukt, skive mm) til å spise rett etter trening/kamp.

Trenaren som kulturell leiar

Barn og unge treng faste rammer der dei veit korleis det er forventa at dei oppfører seg. Kulturen i ein klubb og på et lag er i konstant forandring, og det er dei involverte menneska som fastsett den. Nokre personar har større innverknad på kulturen enn andre, og her er trenaren ein av dei med størst innverknad på et lag.  Trenarrolla fører, heilt naturleg, med seg ein autoritet overfor spelarane. Denne autoriteten kan forsvinne raskt om ikkje trenaren er oppmerksam på korleis trenarrolla bør utførast. Som trenar er du viktig for å fastsette kulturen i laget, gjennom dei tinga du viser oppmerksemd til, den åtferda du straffar, den åtferda du rosar, og sjølvsagt den åtferda du sjølv utviser. Kulturen kjem til uttrykk gjennom nokre normer på laget. Ein norm kjem til uttrykk som noko som er normalt å gjere, ein slags akseptert åtferd, og den kan enten vere bevisst eller ubevisst. Det kan for eksempel vere en norm at alle spelarane på laget har fylt opp vannflaska før treninga startar.

Trenaren må vere seg bevisst kva kultur han ønskjer seg på laget slik at han aktivt kan prøve å skape den. Dei gode treningsmiljøa er dei der alle kjenner seg verdifulle, der det er rom for å gjere feil, og der det er fokus på utvikling. Figuren beskriv nokre generelle områder der trenaren er viktig for å skape ein kultur på laget.

  • Oppmerksomhet: Hvem og hva får trenerens oppmerksomhet?
  • Belønning/straff: Hvilken atferd belønner/straffer treneren for? Belønning kan være ros, spilletid, med mer.
  • Egen atferd: Gjør treneren selv de tingene han vil at spillerne skal gjøre? Har for eksempel treneren selv fylt vannflasken før treningen starter? Utviser du engasjement som trener, eller virker det heller som om du ønsker å være et annet sted? Hvis treneren skal bygge et miljø som beskrevet over så må han rose de som våger å gjøre feil, de som kjemper for å utvikle seg, gi oppmerksomhet til alle, også til dem som ikke re dyktige volleyballspillere ennå, og han må rose de som gjør feil, men med en teknisk korrekt utførelse. Dersom treneren kjefter på en spiller som gjør feil på trening, vil de andre på laget tenke at det er i orden å kjefte på hverandre når man gjør feil, og da blir det med tiden en norm.

Se videoen nedenfor som et eksempel på hvordan en minivolleyballkamp kan avvikles rolig og knirkefritt med den rette adferden fra lederen:

https://youtu.be/Tf4nrdMXhoc

Legg merke til hvordan trenerens atferd får barnas engasjement til å være helt på topp. Spesielt de som ikke er på banen, de er engasjert og følger med, nettopp fordi lederen retter stor oppmerksomhet mot dem og krever at de har fokus rettet mot kampen ved at de teller poeng.

Frivilligansvarleg

En frivilligansvarleg er ein person eller eit team som set dei frivillige på dagsordenen. Den frivilligansvarlege skal ikkje lage lista over kven som køyrer til kamp, men skal sikre at ein annan påtar seg oppgåva som køyrekoordinator. Den frivilligansvarlege skal heller ikkje sørge for at nye medlemmar blir ønskt velkomen i klubben, men organisere at andre tar oppgåva med å lage f.eks. en velkomstfoldar og ønskjer nye velkomen.
En frivilligansvarleg kan sammenliknast med ein HR-ansvarleg i yrkeslivet. Den frivilligansvarlege vil oftast vere en udadvendt person, som er god til å kommunikere og som kan setje ting i system.

Oppgåver som kan liggje under ein frivilligansvarleg, kunne vere:

Skape overblikk

Den frivilligansvarlege har eit overblikk over kva det er behov for av frivillige i laget og får saman med styret definert oppgåver som skal løysast av dei frivillige.

Finn frivillige

Frivillige melder seg sjeldan sjølv, men om klubben spør dei, så seier dei oftast ja. Derfor er det ein føresetnad at potensielt frivillige føler seg godt mottatt og føler seg som ein del av klubben.

Organisere oppgåvene

Det er lettare å halde på dei frivillige viss klubben er organisert og det er styr på sakene. Det skal vere styr på kven som gjer kva, og oppgåvene skal vere klare og veldefinerte så ein ikkje er i tvil om kven som har ansvaret for dei ulike oppgåvene.
Den frivilligeansvarlege kan derfor ha det overordna ansvaret for å delegere ut små og store oppgåver så kvardagen i klubben glir glatt, og dei frivillige ikkje opplever irriterande problem som gjer det surt å vere frivillig.

Anerkjenne dei frivillige

Den frivilligansvarlege si viktigaste oppgåve er løpande å sørge for å motivere dei frivillige, følge opp dei frivillige sine oppgåver samt anerkjenne dei for innsatsen deira.
Anerkjennelse for innsatsen er avgjerande for at dei frivillige vil bidra med eigen innsats vidare.

Gjer dei frivillige endå betre

Ein måte å anerkjenne og halde på frivillige er ved f.eks. å tilby dei utdanning og kurs. Dei frivillige bør kanskje oppfordrast til kurs og utdanning og få konkrete framlegg til kvar dei kan dyktiggjere seg. Det er eit tilbod om personleg utvikling og dermed eit signal om at “vi trur på deg og satsar på at du vil leggje dine krefter i vår klubb, og derfor vil vi også gjerne investere nettopp i deg”.

Å halde på dei frivillige

Dei frivillige er det berande elementet i dei fleste klubbar. Derfor skal dei pleiast! Skal ein halde på dei frivillige, er det nemleg sentralt at dei frivillige kjenner seg som ein del av klubben. Følgjande punkt viser kva for område ein som klubb kan arbeide med for å sikre eit godt utgangspunkt for å halde på dei frivillige:

Den gode leiinga

Tenk over at de som klubb fungerer som leiar for dei frivillige. Det vil seie at de skal ta ansvaret for deira trivsel.

Klare og definerte oppgåver

Gje dei frivillige ein klar definisjon av oppgåvene. Kva er målet med oppgåvene? Kven hjelper vi? Gje gjerne fleire område å velje mellom. Tenk på at dei frivillige sine ønskje om oppgåver kan forandre seg år etter år, og derfor er det viktig å ta høgde for det viss ein ønskjer å halde på dei.

Utviklingsmuligheiter

Det skal vere plass til at den enkelte frivillige kan utvikle seg innanfor klubben sine rammer. F.eks. bli leiar for andre frivillige, få nye ansvars- eller arbeidsområde, få muligheit for sjølv å stå for nye prosjekt, føre idéar ut i livet osv.

Sosialt samver

Som frivillig er det viktig å kunne identifisere seg med dei andre frivillige og ha eit felles mål. Kaffe, kake og frukt til møta kan gjere ein stor forskjell. Å f.eks. halde arrangement av både fagleg og sosial karakter slik som opplegg med relevans, fellesmåltid, felles turar f.eks. til ein volleyballkamp, i teateret og liknande.

Anerkjennelse

Vis at klubben bakkar opp dei frivillige ved f.eks. å sende motiverande mail ein gang iblant, møte opp ute på aktivitetane og liknande.
Vis – ved å vere til stade også pr. mail eller telefon – at deira arbeid blir verdsett, og at klubben følgjer innsatsen deira.
Ein metode kan også vere å skrive artiklar om dei frivillige sitt arbeid på klubben si heimeside eller lage oppslag på Facebook med “takk for hjelpa”.

Det er bruk for nettopp deg

Som frivillig skal ein med det same kunne merke at det er bruk og behov for éin. Det å merke at nokon får nytte av hjelpa ein gjev, betyr mykje. Som frivillig skal ein kunne merke at ein er med på å gjere ein forskjell.

Årshjul

Eitkvart idrettslag eller klubb løyser eit hav av ulike oppgåver som til saman skal sikre den daglege drifta samt nå nye mål. Dette inneber ei mengd rutinar og oppgåver som skal ivaretakast om klubben skal fungere tilfredsstillande.
Ein årsplan kan her fungere som ein grunnplan for klubben sitt arbeid i det ein årsplan er eit enkelt og effektivt verktøy som:

  • Skaper overblikk
  • Fastlegg og viser rutinar
  • Avslører spissbelastningsperiodar
  • Gir muligheiter for koordinering av oppgåver og aktivitetar
  • Er ressursoptimerande
  • Ein ypparleg informasjons- og styringsreidskap

Ein årsplan kan slik hjelpe til med å beskrive og systematisere kva for oppgåver som er ryggraden i klubben, kva for leiingsmessige ressursar som krevst, og når desse kreftene skal brukast.
Dessutan vil klubbar som tenkjer langsiktig, ved å forbinde visjonen med det daglege arbeidet, vere langt betre rusta til å få fleire pengar, fleire frivillige, bli meir kjende og ha betre aktivitetar.

Forløpet med å få laga ein klubb sin årsplan kan delast opp i 5 fasar:

1. Finn hovudopgåvene

For å gje eit overblikk over dei overordna oppgåvene i klubben, skal ein starte med å identifisere hovudoppgåvene. Ei hovudoppgåve er dei overordna oppgåvene som klubben har i løpet av året. Dette kan t.d. vere juleavslutning, generalforsamling, kommunikasjon, turneringar, osv.


2. Finn deloppgåvene

Deloppgåvene er dei oppgåvene som tilhøyrer kvar enkelt hovudoppgåve. F.eks. er juleavslutning i desember ei hovudoppgåve,
men invitasjonen som skal sendast ut, maten som skal kjøpast osv., er deloppgåver.


3. Teikne årshjulet

Årshjulet skaper overblikk over når oppgåvene skal utførast i løpet av året. Årshjulet gir på same måte eit overblikk over hovudoppgåver, deloppgåvene og kan vere eit hjelpeverktøy i fordelinga av dei ulike oppgåvene.
Teikne eit hjul der dei store hovudoppgåvene vert plasserte utanfor dei månadene der dei skal avviklast. Notér når deloppgåvene skal startast.
Driftsoppgåver som f.eks. oppdatering av heimeside eller sosiale medier skal ikkje plasserast i årshjulet, då desse oppgåvene skal løysast fortløpande.


4. Beskriv og fordel oppgåvene

Årsplanen har skapt eit overblikk over kva for oppgåver som skal utførast og når dei skal utførast. No skal oppgåvene beskrivast og fordelast.
Den ansvarlege for ei oppgåve skal ikkje nødvendigvis utføre oppgåva. Ved å delegere ansvaret ut, ender ikkje alle arbeidsoppgåvene på den same personen.
Vidare skal det utarbeidast ein samla oppgåvebeskrivelse for alle hovud- og deloppgåvene.
Det er viktig å få beskrive oppgåvene sitt innhald for å bli klar over kva oppgåva består av og kor stor oppgåva er.


5. Gjer årshjulet digitalt

Ved å samle årshjulet i eit digitalt system, har ein betre muligheit for å kommunisere klubben sine oppgåver ut til nye og alt eksisterande frivillige. Årshjulet kan plasserast i eit excelark i ein dropbox, i Conventus som ei fil som skal delast eller som eit rekneark i Google Spreedsheet som delast mellom relevante personar.

Å søke om aktivitetstilskot

Du har som frivillig i klubb anledning til å søke om ei rekke midlar eller tilskot både i kommunen og fra ulike private stiftelser. Desse tilskota eller midlane blir gitt til prosjekt, aktivitetar og arrangement som støttar, utviklar eller held på det frivillige arbeidet.

Det blir som oftast lagt vekt på at initiativene er nyskapande på ein eller fleire måtar, og at dei etablerte frivillige/laga inngår som aktive partnarar. Det blir ikkje gitt tilskot til lag med formål eller åtferd som motarbeider eller underminerer demokrati og grunnleggande fridoms- og menneskerettar, slik som religionsfridom, ytringsfridom, forbod mod diskriminering, organisasjonsfridom og forsamlingsfridom.
Så når du fyller ut ein søknad, så tenk gjennom:

  • Målgruppa
  • Aktiviteten
  • Partnerskap

For alle søknader gjeld dessutan desse gode råda, at:

  • Det skal vere ein delvis eigenfinansiering
  • Der er ein søknadsfrist som skal haldast
  • Det skal leverast ein konkret tidsplan for prosjektet

Volleyball er ein idrett som står for samarbeid, inkludering og fair play. Dette er tre av alle dei gode grunnane som fins til å støtte klubbar som bidrar til at barn og unge skal få eit trygt og artig fritidstilbod på heimstaden sin.

Actioncards

Action Cards er ein måte der ein kort og presist får definert oppgåver som skal løysast av frivillige. Når ein lagar Action cards, er det viktig at ein deler oppgåvene opp i ganske små og oversiktlege delar.
For å lage brukbare Action Cards, krevst det i første omgang at klubben får definert sine oppgåver. Ein ide til prosessen kunne vere at ein har ein temakveld der styret, spelarane og foreldra møtast. Her har ein brainstorm på alle oppgåver. Deretter arbeider ei mindre styregruppe med å få dei ulike oppgåvene definert. Det tar litt tid til å begynne med, men er eit verktøy som gjer det lettare å synleggjere og dermed “selje” oppgåvene i klubben.

Det er oppgåver som:

  • Turnerings-avvikling
  • Oppmann for et lag
  • Foreldremøte
  • Sparring til trenarane
  • Køyring
  • Turneringsoversikt  – terminliste
  • Heimeside
  • Julefest
  • Avslutningsfest
  • Kurs
  • Politiattestar
  • Søke halltider
  • Kontingentar

Hjelpe kvarandre

  • Avtal at alle skal ta ein klassekamerat som ikkje speler volleyball med på neste trening
  • Klubben sine medlemmar inviterer ein ven, eit familiemedlem, ein kjæraste med på neste heimekamp
  • Lag ein hyggekveld i klubben der alle inviterer ein ven med. Start evt. med ei lita turnering og deretter noko å ete
  • Ver med på å arrangere neste hyggekveld i din klasse der du kan tilby å stå for ei lita minivolley-turnering
  • Spør gymlæraren din om de kan lage ein skuleturnering i minivolleyball eller teenvolleyball.

Vis – forklar – vis

Ein dugande trenar sa ein gong “Don`t tell me, show me”. Spelarane si forståing av ein teknikk, ei rørsle eller ei øving aukar markant viss du følgjer denne trenaren sitt råd. Å sjå noko med eigne auge gir ei generell forståing av det du som trenar ønskjer å formidle. Når du først viser det og i etterkant set ord på kva du gjorde, får spelarane i ei langt større forståing av kva du meiner. Mange gonger kan det vere ein idè å slutte av med å vise øvinga/rørsla igjen. Då vil spelarane gå derifrå med eit klart biletet av kva som skal skje.

Døme:
Du ønskjer å vise spelarane dine korleis vi tar ein underarmsserv. Du startar med å vise korleis underarmserv ser ut. Deretter forklarar du at du står med det eine beinet framfor det andre, at vekta vert flytta frå det bakerste til det fremste beinet og at ballen vert slått ut av handa. Så sluttar du av med å vise underarmsserven endå ein gong.